mandag 26. oktober 2009

Romania - oppdatering!

Helluhellu!
Nå sitter jeg i sengen min på rommet med Carina. Vi skal egentlig sove, men plutselig så Carina at vi hadde internett (hurra!). Fant ut at jeg skulle blogge kjapt, kjapt. Det blir en blogg med mye dårlig norsk. Det er litt fordi jeg er trøtt, fordi jeg ikke bryr meg, fordi jeg skal skrive fort OG fordi hodet mitt er på engelsk nå. Jeg driver støtt og stadig og snakker engelsk til Carina når vi er alene.
I dag har vi ikke gjort noe spennende, men i kveld derimot (da vi egentlig skulle jobbe med artikler) stakk vi ut på et sted kalt "The Stage". Veldig kult. Jeg drakk finsk brennevin kalt "Finnlani" (finskene mente jeg måtte prøve, for å sjekke om jeg kunne besøke dem), og Johanna ble kjempefull. Veldig vellykket.
Karaoke er tingen på rumensk fyllfest vettu! Stemmen min er helt ødelagt!

Johnny, som er vertsbroren vår, har kjørt oss en del rundt. Vi har oppdaget at den rumenske måten å kjøre bil på er... annerledes enn den norske. De kjører ikke etter hva norske kjørelærere ville kalt "miljøvennlig kjøring". Start bilen, kjør så foort du kan helt til du er to meter unna bilen foran/nesten kjører på noe/noen. Deretter bremser du kjeempehardt så alle i bilen nesten knekker kragebeina. Også må du huske tuta! Vi ler og sier dette til Johnny, men det skjønner han ikke. "See, see, the road is CLEAR". Da mener han at da kan han jo kjøre kjempefort (= 80 i 30 sone!). Det at det kan komme noe i veien, telles ikke. Han sier også at han ikke har fått fartsbot av to grunner: "One, im lucky, and two... i KNOW where the police is!" Stort glis.

I dag tidlig følte Carina og jeg oss ganske kjipe. I går natt ble det problemer med varmtvannet, så Johnny sa at om ikke det funket i dag, skulle han fikse noe. "Det er greit, vi bruker kaldt vann," sa vi, men det likte han ikke. Klokken sju i dag tidlig vasket vi oss i kaldt vann, og var veeldig stille. Vi trodde Johnny sov. Halv åtte kom han til oss og sa at vannet var klart. "What?" "Yeah, i've heated some water for you", "ooh, but we've washed in cold water, thats no problem". "What? But.. i just heated a lot of water". Det var skikkelig kjipt. Jeg og Carina ville ikke være vanskelige, bortskjemte nordmenn som skulle ha varmtvann. Johnny derimot, ville gi oss varmtvann.
Han skjønte heller ikke hvorfor jeg skulle drikke vann. "We have juice?" Den såkalte juicen er det vi kaller en god blanding mellom død brus og saft. "well, its not REAL juice, but almost", sa Johnny da jeg prøvde å argumentere på navnet "juice".
Vannet her smaker helt ok, men i følte Johnny bør vi ikke drikke det. "Well, you wont get siick now, not after a week. But if you drink it for five yrs, you might get sick, its a lot of.. uhm, klor in it". Da måtte jeg hold emg seriøs. Jeg kan være her for fire dager, ikke fire år. Derfor drikker jeg vannet.

En ting jeg ikke får ut av hodet var doene på skolen. DEt er noe av det verste jeg har opplevd (okei, ikke etter Roskilde!) Det var ingen doer, men "moderne hull i bakken". Det er porselen som er laget i en slags balje ned i gulvet, med en hull man lissom skal treffe (særlig, tok meg laang tid å treffe der. Tisset jo på gulvet, jeg!) Deretter var det ikke papir og ikke såpe. Takk gudene for desinfeksjonsmiddel.. og at jeg har lært meg å ikke kjenne at "de syv hav" er i trusene mine.

Det er jo flere land som er med her: Romania, Norge, Finnland, Latvia og Spania. Noen av de rumenske jentene er veldig hyggelige, men andre er... litt spesielle. Guttene er veldig "gentlemen", og det er veldig artig. Det er to jenter jeg har fått veldig god kontakt med, Johanna og Venla. Begge to er finske og kjempeherlige. Jeg skal til Finland i vinter, det er bestemt!

De to første nettene bodde vi i Sinoia, en liten fjellby. Der bodde Carina og jeg på rom med to av de litt mindre kule jentene. De var rimlig stressende.
Om morgningene hadde jeg og Carina på klokke. Da alarmen gikk på, spratt de to opp og opptok badet en good stund. Da vi hadde en halvtime igjen før frokost (og de var veeldig nøye med tiden!), hintet de litt frempå om at vi hadde dårlig tid...
Flere ganger sa vi: "Men dere kan bare gåå." "Neii, nei, vi venter". De stressa vettet av meg!

På søndag skulle vi dra i to puljer til Bacau, den ene rundt kl 12 og vi litt senere. Jeg og Carina hadde pakket alle sakene våre og tenkte da på å ta dem med ned trappene, og ut, selv om vi skulle dra sent. Slik ville vi spare en del tid senere (alle de rumenske lærerene var veeldig stressende "vånn å'klokk, VÅNN Å'KLOKK!" = one o'clock).
Caina gikk før meg ned trappene med sin koffert,og møtte den ene romkompisen vår. Hun la ut om at "neii, ikke ta ned kofferten nå (den var allerede nede..), vente, vente, for hun skulle dra senere, var iiiikkeno poeng". Deretter møtte hun meg lenger opp i trappen. Så på kofferten, og startet med meg og: "Åh, jeg ser du også bæreren den ned, Carina.. kan du ikke ta den opp igjen? Du skal jo ikke dra før om lenge". EEh, jo, lille pike, klart jeg bærer kofferten min OPP IGJEN bare for moro skyld... Glad vi ikke bor hos henne.. fniz


Hopper litt i tid og sted, men sånn er det når jeg skal skrive mye på kort tid.
I går kveld ankom vi som sagt Bacau som er en by med ca 200 000 innbyggere. Det er ikke en veldig pen by, den består av blokker på blokker på blokker. Og ikke bare det, de kunne ha trengt en oppussing for 30 år siden. Hele byen er grå, bortsett fra noen små busker her og der.

Johnny sin familie er nok litt velstående - rumensk standard. De har data, stor TV og pene nok klær. Utsiden av leiligheten ser ut som et okkupert Blitzhus i Oslo, men det gjør de alle.
Innsiden derimot, er noe helt annet. Det-er-så-rent! Og som Johnny sa, og som gjorde meg en smule nervøs for å søle, var: "It's VERY clean in this country, you should be able to EAT from the floor". Ehe, jah, sånn er det hos meg også!
Hele leilgheten er dekket av blomstrer i alle fasonger, farger og størrelser. Og da også i duker, tepper. Plastikkblomster er favoritten, tror jeg. Og det skal helst kombineres med andre, flotte farger. En annen ting er porselensfigurer. De er ooveralt. Små, store, lyse, mørke. Helst med en heklet liten duk under hver. Gardinene er hvite blonder og henger lag, på lag på lag.

Som jeg skrev i mailen min, har jeg og Carina et eget rom. Vi er i en annen leilighet enn Johnny vanligvis er i. Nå er vi i tanten hans sin ellerno. Dette soverommet har en meeeget lys lillafarge på veggene, stoore, tunge blondegardiner (Hvor er vinduet?), teppe som dekker nesten hele gulvet, platiskkblomster, plastikkroser, porselensfigurer, dukser og... Et stort skap med servise. Hm. Interessant. Midt i soverommet er det et stort skap med kaffekopper, tallerkner, fat osv. Så klart pent dekorert med plastikkroser på toppen. Sengen vi sover i er en vanlig dobbeltseng, men med en ikke så vanlig madrass. Egentlig lurer jeg på om det faktisk ER madrass her, eller om de bare har puttet en passende trebit her. Den er altså helt utrolig hard. Ikke nok med det, men puten er, om mulig, ENDA hardere. Det eneste den funker som, er ryggstød (der er den forresten veldig god, for den faller ikke sammen som normale puter gjør). Sengetøyet er i en skjærende, sennepsgul farge med (overraskende nok) blomster! Det herlige er at dyne, pute OG laken er helt likt! Garanterer en kvalm følelse.

I går da vi kom med koffertene våre, så Johnny på dem og sa at de var veldig store. Så store er de vel ikke, tenkte jeg, før jeg fikk høre at vi skulle i 3.etasje. Carina sin er både større og tyngre enn min, men Johnny skulle ta den. Da vi putsende og pesende var fremme sa han: Herregud, for en størrelse, det er jo en.. en.. dinosaur!"
Han kalte dem det flere ganger senere og. "Do you get your monsters under the bed?"

Foreldrene til Johnny er veldig søte. De snakker desverre ikke engelsk, så jeg prøver før hvert måltid å huske hvordan man sier "takk" på den riktige måten. Den kjappe er "merci", men den ordentlige måten er så vanskelig. Har lært meg "da"="ja", "gata"= "nok/stopp", "pa-pa-pa" = fort deg.. nå glemte jeg resten. Faren hans er veldig morsom. Har ser visstnok på Cartoon Network så han skal lære engelsk. Han mumler engelske ord innimellom, og jeg vet aldri hva jeg skal svare. Litt fordi de aldri passer inn, og fordi han ikke vil skjønne svarene mine. Mamman hans er en trinn dame med rød-brun permanent (typisk øst-europeisk) og gir oss VILT mye mat! I går kveld fikk jeg to diigre veggis-burgersaker, masse potetmos, salat, og "Hej, try this, very god my mother says!". I tillegg (som gjorde det hele herlig) skulle vi smake på hjemmebrenten deres, dette var 40%. "You should taste something, its VERY good." Okei, tenkte jeg, kjør på. Lite visste jeg hva det var. De tømte i noe rosa og sa "mmm, its cherry flavour!". Da hadde jeg vel skjønt at det var noe alkohol, men det var ikke før jeg hadde tatt en slurk at jeg skjønte at det ikke var polvarer. "Yeesyees, good, yes? We make this in the countryside, at my grandfathers". Vi fikk et stort eggeglass med det, og mens jeg spiste kikket jeg nervøst bort på den og tenkte "Aiai, måå jeg drikke dette?" De hadde tatt frem det beste de hadde, og det var grusomt å skulle tømme det ned, sammen med all maten. Jeg hadde tross alt fem hauger med mat å spise.

Tilslutt (etter en halv kilo potetmos, en bolle med kål, og to veggisburgere) var jeg død. Men neida, da spurte de om vi ville ha sjokolade!
Jeg skal ikke klage på at jeg er sulten, hvertfall.

Noe som er veldig forskjellig fra her og Norge, er alle løshundene. Det er maasse av dem overalt. Greia er at de er tamme, tykke og ikke stygge i pelsen. Har forelsket meg i en del av dem. I kveld var Johnny, Johanna, Venla (de to finske), jeg og Carina på kjøretur. Johnny skulle vise oss hvor flink han var til å råne i ringer. Vi stoppet og så utover et vann, også tisset vi jentene på rekke. Det var nok ikke Johnny særlig vant til, for han sa "æhe, weell.. i'll just.. stay.. here, wellek". Poenget mitt (som snart kommer), er at vi satt i bilen og snakket om trafikken her, og at det var mange hunder, men ingen katter. Koklusjonen vår var at alle kattene hadde blitt "squashed to the ground". Veldig morsomt.

I morgen skal vi ha en fest. Vi fant ut vi ikke kunne sitte hjemme hos vertene, så vi har leid et sted. For 45 lei hver(noe som er ca 20 Euro ellernoe) leier vi lokale, DJ. Inkudert er drikke og mat. Hihi. Det tror jeg kan bli ganske så morsomt!

Det tror jeg er det - for nå. Jeg tenkte eg burde skrive ned noe før jeg glemmer det helt!
Heja!

Som Johnny sa i går da hadde hadde snakkeproblemer: "Oh.. I Distroy English!"

søndag 18. oktober 2009

Comeback?

Nå er det et halvt år siden jeg har skrevet her, og tiden har gått skremmende fort.

I fjor var litt av motivasjonen til å skrive Rolf. Han sa mye rart, og gjorde enda rarere saker. I år bor jeg dessverre ikke med han, men med Ane og Anja. Med disse to under samme tak (og alle våre venner) skjer det nok likevel. Derfor tenkte jeg: ”Mone, du må ta opp igjen skrivingen”. Og det er det jeg skal nå.. om jeg gidder.

Det første jeg skal fortelle om er forrige ukes hårnyheter. Jeg kom hjem til Anja sist søndag og fikk beskjeden om at Fride skulle skinnes tre timer senere. Hurra! Tenkte jeg, da kan jeg barbere sidene mine. Ane hadde nemlig tatt med sin fars barbermaskin (til tross for at sin mor var litt skeptisk). Så da Ane kom hjem fra jobb klokken 22, satte vi i gang.

Vi plasserte Fride på en kjøkkenstol i gangen, satte barbermaskinen på kortkort og kjørte på. Dette var ganske artig. For to år siden skinna jeg meg, men jeg fikk aldri vært med på moroa. Under barberingen måtte vi jo tafse litt på stumpene Fride nå hadde til hår. Det var veldig mykt og godt, og Ane kom med en herlig kommentar litt uten tanker.
"Ja, Fride, nå er du så myk og god, kanskje noen vil betale for å ha deg i senga og kose med!”.
Da Fride var blank, og håret som skulle ha ligget i søppelkassen, lå på gulvet, under sokker, og på genseren til Fride, var det min tur. Det var litt trist og litt vondt. Dreadsene på sidene ble klippet av, og Ane skulle så barbere.

Da også mitt hår (hvert fall noe av det) lå på gulvet, kikket vi på Ane. Ane hadde akkurat farget det skulderlange håret sitt. Vi presset og lokket med ”du har sagt at du skal skinne deg en gang”, ”det er nå eller aldri, vi gjør det jo nå” og ”trenger ikke bli såå kort da”. Etter 10-15 minutters overtalelse satte også Ane seg på kjøkkenstolen. Vi stilte inn maskinen på ”ganske langt” og kjørte på.

20 minutter senere sa Ane: ”åh herregud!” Vi sa: ”Nei, nei, det er kjempefint!” Og det var det, men Ane hadde lue dagen etter likevel.

onsdag 8. april 2009

Poetiske Mone: "Tomme ord"

Aiaiia, nå det virkelig lenge siden jeg har tatt meg bryet med å skrive.
.. eller, den egentlige grunnen er at jeg glemte hvordan jeg logget meg inn her, så har ikke KLART å skrive.
I dag er planen at Pernille, Hanna og jeg skal i Bittermarka å filme en helt utrolig lite planlagt film. Jeg sitter uansett pent antrukket i ullgenser, lue og briller. Planen er da en film som fremhever det typisk norske. Type bunad, ski osv. Vi har vel ikke matpakke nå, men skal vel filme noe til sommeren og.
... og i dag er det jo det fine været! Regner slaps, og det er så koselig!

Jeg er fortsatt alene på hybelen, og det er litt deilig. Gjør hva jeg vil - fnis!

Rart hvordan det er. Når man ikke har skrevet i bloggen på leenge, så har man plutselig ikke noe mer å skrive...

søndag 15. mars 2009

HVORDAN VET DU AT KOMPISEN TIL SAMBOEREN DIN HAR FLYTTET INN?

Noen få grunnregler for å vite når du burde begynne å ta husleie:

- Han er på besøk selv når samboeren din er på jobb
- Han er like vanlig å se i gangen om morgenen som de to andre
- Han har hårgeléen sin stående på badet permanent
- Han har fast plass i sofaen til han du bor med
- Når du kommer hjem og ikke ser skoene hans i gangen blir du overrasket
- Hilsningene hans alltid står på magnettavla di

Gamer'u eller? - nei, jeg aker

Et av de ordene jeg haater
nå om dagen er "game, gaming". Det er bare så harry.
"Jeg loader gamet".

God samtale med Sigmund på msn, og jeg prøver meg på litt tysk:

Mone Noberta sier (17:39):jeg er bare såå flink
Sigmund sier (17:39):neinei
Sigmund sier (17:39):tysk syger
Mone Noberta sier (17:40):ja, det syger såå fælt x) Syger helt.. sjukt lissom
Sigmund sier (17:40): ; <
...
Sigmund sier (17:45):tenk om jeg egentlig sliter syyykt med dysleksi
Sigmund sier (17:46):så disser du meg på den måten
Sigmund sier (17:46):så blir ejg helt ødelagt inni meg
.. stakkars!

Ellers i dag har jeg vært i fjellet i en imponerende time sammen med Hanna.
Hanna, som har hatt hele vinteren på å kjøre, fikk visst en åpenbaring i dag, for hun sa
"Herregud! dette er jo såå morsomt, Herregud, dette må vi gjøre oftere, aah, så artiiig!", som om hun hadde glemt hvordan det var. Er ikke så lett for a, stakkars!

Etter fjellet dro vi til Hanna hvor jeg ble vannet og fôret. Deretter stakk vi ut med akebrett - evt. kjelke, om man er nøye på det. Akebakken hadde helt utrolig mye snø, så det var tungt. I tillegg klarte vi ikke svinge så godt. Kjelken gikk kjempefort ned! Men vi var bare på halvparten av veien. Rett og slett bare gled av. Bildet av da Hanna kaaster seg etter kjelken som forsvinner over en kul, og så fyker nedover, glemmer jeg ikke.
Etter to turer var vi slitne, og gikk derfor opp en lang bilvei, litt type Flåklypa. Der kjørte vi ned, og for en stil! Etter en god utkjørsel i første sving hadde vi etter hvert dreisen på det, og føk ned! I de mer slake partiene hoppet Hanna elegant av og løp bak for å gi fart. Jeg kan vel forsvare noen av de gode svingene mine med at jeg satt med lårene oppi rattet, og dette ga meg litt mindre kontroll enn om jeg ikke hadde hatt Hanna trykket oppi meg. Men for all del, jeg ville ikke vært uten Hanna.

Så nå er jeg hjemme. Har en diger oppvask, som ikke bare skriker, men stinker, masse, MASSE klær å vaske, en hel del å rydde, pluss norsk å lære! Ønsk meg lykke til, har ei som distraherer meg. Eller, mer rettferdig sagt: ei som jeg lar distrahere meg!

fredag 13. mars 2009

Zestina a kreslni - tjekkisk og tegning!

Pernille sitter i klasserommet mitt.
".. Monee? Kan ikke jeg få tegne noe til deg a?"
"Joo?"
"Men hva daa? Si noe jeg kan tegne!"
Her foreslår jeg mye rart, som 'tegn følelsen du får når du tenker på morgendagen'.
Men Pernille vil ikke ha det:
"Men jeg må ha noe konkret, som.. sommerdag med vind, det er jeg flink på!"
Jeg vil heller ha en vindstille vinterdag, men det ender med:
"Joo, seterdag i Hardanger! Det vil jeg ha!"

Vi har også prøvd å lære oss tjekkisk med Romanas facebook. Ikke lett, ikke lett. Hvordan sier du "Přatelė" for eksempel? Dette betyr venner, hvordan man sier det, skal jeg aaboslutt ikke prøve og forklare. Romana lo godt da vi prøvde oss.

torsdag 12. mars 2009

Storhetstid og syke fetisjer

I historie nå har vi om middelalderen. Jeg fant en film om Storhetstiden i Norge (som jeg da skal ha fremføring om). Denne sitter da jeg og ser på, og Bjarne kommer bort. I margen vd siden av filmen er det oversikt over alle episodene, og den første heter "Erotikk, lyst" ol. Bjarne kjører på med denne da.
"Oliveer, Mone ser på middelalderporno!"
Dette fortsettes i geografien under prosjekt:
"Ja, Mone som ser på middelalderporno!"
"Det var ikke middelalderporno, det var en film om Storhetstiiid!"
"Jaasså, ja, så det er det du kaller det? Storhetstid?"
Oliver lener seg mot Bjarne:
"Tenker litt sado egentlig"
Her tenkte jeg at jeg kunne gi opp, og ble heller med på "moroa":
"Hehe, ja, istedet for lærpisk så er det sverd man bruker. Så etter man har hatt seg kommer man ut med en arm mindre og sånn.."
Her dramatiserer Bjarne litt, og Oliver avslutter:
" 'Hva har skjedd med deg a?' ' neii.. bare litt sjuke fetisjer.. eh' "

tirsdag 10. mars 2009

Kulde uten kulde og vellykket frysesniffing!

I dag skjedde det svært lite
før gymmen. Det er kanskje fordi det som regel ikke skjer så skrekkelig mye i kunsttimene. Heldigvis har jeg nå endelig skjønt saken og poenget med stilisering, og det kommer godt med, siden 1/4 av oppgava enkelt og greit ER om stilisering. I gymmen hadde vi fire studenter. Jeg var veldig skeptisk til dette, for i fjor hadde vi også det. Problemet var at det virket som de skulle gjøre om formingsgruppa til marinejegere. To veldig, veldig trente gutter/menn, som sikkert klarer 32 ganger flere push-ups enn meg.
Det viste seg at min skepsis var feil - heldigvis. De var veldig greie og hadde et helt greit opplegg. Først hadde vi Robotleken. Tre på hver gruppe. To er roboter og en er robotpasser. Jeg var da robotpasser først. Selve effekten av leken kom ikke helt fram, for både Anita og Hanna gikk så sakte at jeg trengte ikke løpe. Etterhvert begynte begge å gå veldig fort, og jeg måtte løpe rundt, leende, å skifte retning på den.
Deretter hadde vi "pølse i brød". Stiv heks, bare at man må hoppe når man blir tatt å rope "Pølse, pølse!"

Såå er det morsomme. Vi ble delt i fem grupper på hver vår matte, og en tjukkas. Første matte var forlengs rulle, så baklengs, hjul og så hodestående. Hjul er i kursiv, for Pernille startet på denne, og viste meg forrige uke sine ekstreme hjulkunnskaper. Hun får poeng for selvironi og at hun har forbedret seg fra forrige uke, da. Hun knekker lissom sammen i armene, og ruller seg litt rundt før hun detter på matta.
Pernille, disse er til deg:
http://www.youtube.com/watch?v=6cq52haFbyQ
http://www.youtube.com/watch?v=NxfDW3gvdxk&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=mA_fT_BxY9I&feature=related
Korte, men instruerende (?) filmer med folk som slår hjul...

Uheldigvis fikk jeg ikke sett så mye, for jeg var nokså opptatt med å være flink selv.
MEN! Jeg klarte hodestående for første gang!

Etter både gym og tegning, gikk jeg hjem. Da jeg kom til døra, ble jeg stående. Det var låst. For første gang på lenge har jeg ikke hatt med nøkkel min. Jeg fikk da vite at både Odd og Rolf var på shopping. Så da satte jeg meg ned med datan utenfor døra, og høstet litt sympati fra fjesbok og msn. Akkurat i det strømmen gikk, hørte jeg stemmene deres.
Føttene mine fungerer igjen!

I hele dag har jeg gruet meg til middagen. Jeg har nemlig ikkenoee mat. Frokosten min (og lunsjen og, for såvidt) besto av to ristede brødskiver med litt pålegg. De er ristet fordi de er så tørre at bare hunder spiser dem ellers. Lunsjen var det verste: de ristede brødskivene hadde blitt til gummi; først fuktige inni matboksen, også avkjølt. MMMM!
Men til min store forskrekkelse ble middagen bedre enn på lenge! Jeg snoket i fryseren og hyllene mine, og plutselig sto jeg der med en... rett og slett herlig middag i akkurat passe strørrelse!
Så nå roper norsk på meg. Og jeg.. roper litt trist tilbake :(

Dagens Rolf:
Jeg og Rolf står i gangen og diskuterer vaskelista. Så sier Rolf, med armen lenende på veggen, jeg under den: "Øh, sorry hvis det lukter svette av meg, har akkurat hatt gym..."
Akkurat er vel realtivt. Han hadde gym etter meg, altså halv tre til fire. Etter det har han da gått på bygda og handla. Aiai.
"Heh, er tett i nesa og lukter ingen ting, jeg". Hvite løgner er lov noen ganger, sant?

onsdag 4. mars 2009

Snurrebasser og dusjforhengopphenging!

Jeg har bare et så sinnsykt fett liv! Jeg kan bade i sjalusi. Starter med skoledagen.
Hadde design i første, men var så døødtrøtt at jeg bare satt der og var sur. Men ingen tok meg seriøst for å være sur, siden jeg satt der ikledd stram genser med store, flotte muskler, singlet, et øyenbryn, barte-skjegg og Marcus' militærstøvler i str. ALTFOR stort!
Musklene mine besto av sokker, strømper og strømpebukser. Det ble litt varmt, for under genseren, hadde jeg ryggbeskytter (type til snowboard), men meed sånn lag på magen, så jeg var god og hard.


Etter en stund kom Hanna og Pernille på skola. Jeg trodde jeg skulle le meg ihjel! Hanna så ut som en altfor godt brukt hore, og Pernille ut som en hallik (pimp) som burde avgått med pensjon for mange år sida! Med liten ølvom, sammenvokste bryn og bart var hun et vakkert syn ved siden av Hanna. Aldri sett Hanna med så pen sminke..
Hanna og Pernille mente vi burde ha kledd oss ut som Psykisk sjuk, handikappet og mongo. Så det får bli neste gang! Høhø...
*
Nå i dag har det skjedd kjempemye på hybelen! Vaskemaskina begynte neesten å spytte ut alt vannet utover kjøkkengulvet igjen, men så plutselig (da Odd og jeg sto klar med nalen) bestemte det seg for å holde seg nede i sluket. Etter en god oppvask, fant Odd ut at nå var det tid for å henge opp det lenge etterlengtede dusjforhenget. Så da prøvde vi på det.

Her hadde vi mange gode forslag. Først spikra jeg en liten en i veggen, men den var for lav. Så da kom Odd med en stoor en som skulle høyt opp. Denne tenkte han ikke på å holde på, så den fløy i veggen, sneia meg og gikk så i retur til Odd. Slik gikk det fram og tilbake før Marcus plutselig skulle komme og hjelpe til. Han hadde til nå bare ligget i senga og hørt på oss, men plutselig var han snekker'n selv. Det endte med, etter mange forsøk, på tørkesnor med kroker på. Denne ble nøye målt opp.

Etter dette ga jeg opp. Etter mye bråk, skrik og litt slik, hørte jeg plutselig:

"Moneee! Kom og ta bilde nåå.. ja, ja, alle tre, alle tre, under her!"

Da hang forhenget oppe og de tre guttebassene sto bak, veldig stolte.

Da tenkte jeg det var dusjetid, men neida. Da jeg kom tilbake til badedøra fem sekunder senere, satt Marcus i dusjen og fletta klessnor eller noe slik. Så begynte han og Odd og tulle masse ved å dra forhenget frem og tilbake.. tilbake, frem, frem, midt påå, frem, tilbake -ÆÆH, tilbake, freeeem.
Jeg følte meg som DEN barnehagetanta/mamman der jeg satt i senga mi og ropte:
"Eeey! Marcus, kutt ut det der, nå detter det snart ned!, Hør nå da!, Nei dere, slutt nå!, Marcus og Odd, GI DERE!"

Planen er jo å få dusje nå, men fikk et tips om å vente litt, for Odd/Marcus sniffer nå noe snusesaker, og skal da sikkert spy. Hurrahurra!
Og NÅÅ.. hørte jeg plutselig et slags.. skrik? Og alle kjelene og stekepannene raaste fra hylla og på gulvet. Alt må testes?
Marcus: var det godt?
Odd: (veldig svak stemme) Øjh, det vr goth!

Så nå sitter han på gulvet ved kjøleskapet, ganske rød i trynet og med en glis som ser ut som han er høy. Litt våt rundt munnen er han og. Mm.. lukter visst godt på kjøkkenet nå.
Nå synges det til James Blunt sin "You're Beautiful". Og det er neppe mulig å treffe mindre på en tone! Haha, særlig Marcus er flink ^^
Det er enda bedre når de ikke heelt kan teksten!

mandag 2. mars 2009

Maggot, pimp og pølse?

MoneAbelone sier (21:59):
Kjør pimpe-perv
MoneAbelone sier (21:59):
Du kan jo være pølse?
Pernille sier (21:59):
pølse? PØLSE, mone?
MoneAbelone sier (22:00):
Jeg var pølse i bursdagen til Camilla.. burde ha drakta et sted.


Kveldens problem er da hva Pernille skal være på skolens temadag: KLE DEG UT SOM NOE PÅ DIN FORBOKSTAV! (god effekt med store bokstaver!)
Kan virke som det ender med en pervo pimp.

I maten i dag prøvde Pernille, Hanna og jeg å gjenskape min "hakke-hodet-i-bordet-sak", men uten hell. Det ble noen vonde haker, masse bollekinn, hestelyder, bråk og latter.
Jeg har egentlig ikke spist sånn veldig mye i dag, for da jeg åpna kjøleskapet i dag, hadde nooen satt en boks med maggoter der, dog i boks med lokk. Dette hjalp uansett ikke særlig på matlysten.
Og ellers må jeg sitere Rolf.
Jeg steker cernit i ovnen. Rolf kommer ut av rommet sitt, hybelen er fortsatt full av røyk etter at han stekte pizza.
Rolf: Øh, jeg tror det er no gærli med ovnen
Mone: Åffer sier du det?
Rolf: neii, det er to-tre timer sida jeg brukte den, og det lukter fortsatt svidd.
Mone: Deet kan jo ha noe med all den svidde osten som ligger inni der, å gjøre, da..
Rolf: (mumle, mumle) ..vetke jeg no om, sånt..
...
Rolf går inn på kjøkkenet, og for å si fra at jeg sterker noe og han ikke skal slå av ovnen, roper jeg at jeg steker cernit, så han ikke må slå av. Her svarer han som om han hadde skjønt dette for leenge siden.
Rolf kommer ut i gangen igjen, stopper ved den åpne døren min, og sier:
- Baker du, eller? Høhø
- Nei? Cernit?
- Å ja, høhø.

Det var dagens Rolf.

torsdag 26. februar 2009

Legens kjente venterom og ørering-larver!

Før ferien skulle jeg til legen. Så jeg satt og venta på venterommet som man skal. Og venta..
Klokka tre skulle jeg sittet på legens kontor, men klokka ble kvart over, halv fire, kvart på fire. Da spurte jeg kontordamen om legen var forsinka.
- Neei?
Så hu sjekka det ut. Det viste seg jeg hadde overhørt han "rope" på meg. Mye roping kan det ikke ha vært.
Uansett så fikk jeg ny time i dag, og satt på venterommet kvart på to. Ti på halv tre spurte jeg igjen kontordamen om legen kanskje var litt forsinka.
- Mjeei, men timen din var klokka ett, da.
ER DET MULIG?
Heldigvis fikk hun satt meg opp på time klokka tre.

Burde ikke være lov å være så sløv!



Vallkyrien spilte på Hagelund i dag! Da de spilte på Vinje syns jeg ikke de var noe særlig live, bedre på CD. I dag fikk de vist at det bare var en dårlig dag på Vinje. Helt utrolig bra.

Dessuten må jeg sitere vokalisten. De skulle spille Knepphallingen sa hu:

"Jaa, nå skal vi spille en gammel partylåt.."

...Syntes det var litt morsomt, men ikke så bra skriftig.



Og sånn ellers for de som måtte lure på hva jeg har bedrevet kvelden med. Joda, lagde ny ørering i grønn cernit. Det var en slange, ganske fin en. Problemer var at den aldri stekte! så jeg skrudde opp varmen. Plutselig lukta det KJEMPEvondt i hele hyblen og det var røyk overalt. Sjekk åssen den fiine ringen min ble :(


onsdag 25. februar 2009

I dag har ingenting skjedd. Skikkelig ingenting-dag!
Eller jo.. jeg og Pernille delte et grønt eple og Vignes var rikig blid i matten i dag. Jeg klarte til og med oppgavene heelt selv : D

Selv om dette er en ingenting-dag, må jeg vise den gode samtalen til Hanna og meej:
her prater vi om at jeg ikke tok den ringende telefonen fra en person jeg skal slutte og snakke med. Jeg ser på telefonen ringer, og forteller til Hanna at jeg ikke tok den. Hanna har nemlig en ny regel: nevner jeg denne personen, får hu eller Pernille slå meg...

MoneAbelone sier (22:35):
får jeg noe fint nå?
hanna sier (22:35):
Ikke slag
MoneAbelone sier (22:35):
AAH : D
hanna sier (22:35):
MoneAbelone sier (22:36):
ikke kake?
hanna sier (22:36):
Nei
hanna sier (22:36):
for jeg må tisse
hanna sier (22:36):
det blir ekkel kake.. tissekake
MoneAbelone sier (22:36):
tiss da?
MoneAbelone sier (22:36):
Kaketiss?
hanna sier (22:36):
Kan ta med til deg hvis du vil?
hanna sier (22:36):
Ja, sølekakeaktig
MoneAbelone sier (22:36):
Hha, det er tissefant laga av bløtkake
MoneAbelone sier (22:36):
sølekaketiss
MoneAbelone sier (22:36):
En småekkel hudsjukdom

mandag 23. februar 2009

Til døden skiller dere ad

Nå sitter Odd med sine kompiser inne på rommet hans og synger type "Se torsken, se torsken"-sang, bare med noe busstema. Det låter kjempefint, selv gjennom veggen. De trår alle til selv på de lyse partiene og de kan sangen godt!
"Det finns ei en eneste buss (mumle, mumle)..."

Nå gikk jeg akkurat ut fra rommet mitt. Med åpen dør sto Marcus å pissa. Jeg tenkte ikke over det og kikket inn mens jeg gikk forbi. Han kikket ut. "Å FAEN! Er du hjemme og?"
Det hadde visst ikke Marcus fått med seg og syntes det var såå flaut. Hørte han da han kom inn på rommet igjen:
"håhå, jeg sto og pissa med døra oppe, jeg a, visste ikke at hu var hjemme, lissom".
Som om jeg aldri har sett noe som en tissefant!

Var på ICA i dag for å gjøre den - uheldigvis - ukentlige handelen. Jeg hadde jo så klart glemt det er ferie nå. Så fra å være vant med en nesten tom ICA på en kveld, var den nå stappa. Tok meg to minutter å få mjølka mi, for foran alle kjøledørene sto en tysk/østerrisk/sveitisk/dansk(?) familie og diskuterte mjølk. De diskuterte til og med med den stakkars mannen som var innom kjølerommet en tur. "Nain, nain, das ist 'ækstra lætt'".
Det var også et lite lykkelig ektepar der. Dama var hvertfall alt annet enn blid og fornøyd. Jeg traff først på dem ved pastahyllene:
"Nei! Nå får du slutte, kan ikke drive på slikt!" Veldig, VELDIG sint dame. Man skulle tro de fleste prøver å skjule ekteskapsproblemene, i stedet for å innvie hele ICA i dem.
- Jaja, tenkte jeg, han hadde vel mast eller noe, da.
Men jeg møtte dem senere og, da jeg sto i kø. De sto rett bak meg. Jeg hørte hu hele veien.
"NEI, NÅ FÅR DU GI DEG, faen, altså (mumle, grums, grusms)...
Nei! Nå orker jeg ikke mer.. jeg orker ikke". Hun er veeeldig sint nå, kjempesint, så sint at hu er oppgitt. Mannen sier ingenting. Hun går til isdisken. Her studerte jeg bladhylla for å følge med uten å vise at jeg gjorde det.
Deretter kom noen flere, oppgitte "JEG ORKER IKKE MER!" og en hau andre setninger som viste at kanskje ikke ferien ble helt ekteskapspleiende. Med et siste "jeg orker ikke mer!" gikk hu fra mannen sin. Han sto i kø, og hu gikk til inngangsdøren og sto der til han var ferdig.
"Til døden skiller dere ad" ... eller hun gjør det for deg, tenkte jeg!

tirsdag 17. februar 2009

Trutmunn

Nå kan jeg endelig tygge!
Gulrøtter er fortsatt litt problematisk, men ellers klarer jeg fint å innta en frokost med kniv, gaffel og en brødskive uten skorper. Jeg tygger kun på venstre side, den høyre er fortsatt litt skadd. Hevelsen har gått betydelig ned, nå har jeg ikke lenger en golfball i kjeften, men heller et sånn vepsebol som er sånn godis. Det kjipe nå er at overleppa mi har, av en eller annen grunn, hovnet opp! Så nå har jeg konstant "trutmunn". Det flippen som henger ned midt på overleppa (alle er med nå?) har hovna skikkelig opp, så den er dobbelt så stor. Dette er ikke særlig fint.
Men det ikke jeg heller nå. Har ikke vist meg offentlig siden lørdag, og da med tennisball-kinnet mitt.
I dag har jeg rydda rommet mitt. Sånn skikkelig ryddingz. Jeg har virkelig mye rart her! Jeg har i tillegg sloss med symaskina i et par dager. Den vil ikke sy det jeg vil sy. Resultatet blir da litt søm her og der... Jeg kommer virkelig til å imponere Brit til høsten i Scenografi og kostyme. Høhø...

søndag 15. februar 2009

Bollekinn og snøvling

Nå er det tre og en halv dag siden traumene ble dannet på Gjøvik sjukehus. Og de sitter godt. Mest fordi jeg ikke kan innta noe mat. I går fikk jeg i meg tre posjoner med ertesuppe - som var kvernet heelt opp til lapskaus av stavmikseren, en tallerken havresuppe og noen meeget flattrykte pastiller.

Jeg har enda ikke prøvd mulighetene for å innta frokost...



Jeg går rundt med en underlig følelse i hele kroppen, Ibux 600 mg fire ganger om dagen, gjør sitt for å holde meg i en tilstand som kan ligne på lobotomering. Øynene mine er halvt oppe og med et fortsatt hovent kinn prater jeg kun med ene siden av munnen. Dette gir gode snøvlemuligheter!



JEG HAR SÅ LYST PÅ NOE GODT! Det her helt raaart hvor mye god mat jeg vil ha nå som jeg ikke kan spise det. Vafler, boller, kakao, druer, epler, pasta, wok, reker, SUSHI!

Og det jeg kan få er... forskjellige typer suppe og andre saker kjørt i blander'n.



torsdag 12. februar 2009

Knekte nøtter på tannlegens kontor, sikling og andre digge ting

I dag var dagen jeg så lenge har gruet meg til. Tannlegens dag!
Dro til Gjøvik hvor jeg satt med skjelvende bein.
Så kom det ei dame ut og sa: "Bli med her du, skal ta røntgen først".
Det var først da jeg tenkte: "Faen, Mone, du skal slutte å ha på alle kjedene dine!"
For for å ta røntgen måtte jeg ta av alle kjedene. Dette tok litt tid, for tre av dem ville ikke av.
"Du kan komme bak veggen her, du"
Bak veggen var det en diger, hvit maskin. Så måtte jeg så bak den, bite i noe som så ut som noe min far har i verktøykassen sin, og som vi alltid bruker til å fikse sykler mer. Deretter holde i et stativ. Så kom en "bzzzz"-lyd og to klyper satte hodet mitt fast. Dette føltes så komisk, så da dama sa at jeg skulle stå slik i 30 sekunder og ha tunga i ganen, ble jeg så fnisete. Jeg begynte, med denne verktøydingsen i munnen, å småglise. Det var litt flaut.
Deretter ventet jeg litt til før en mann kom ut..
"Mon.. Mona.. Mone? Ner..Nedberj, Nedberg?" Kult med navn alle skriver og sier feil, a!
Uansett, jeg kom inn i en labyrint av kontor og skumle maskiner. Jeg ble plassert i en flott stol og fikk et blått tørkle over hele kroppen. Det ble tilogmed teipet fast. Så tok han en sølvting og sjekket tennene mine, og plutselig hadde han en DIGER sprøyte som han kjørte inn i bak tenna mine! Den andre traff et sted så tunga "døde"! Det kjentes ut som den hadde fått støt! Etter fire stykker var han ferdig. Da skrapet han hard i munnen min og siden jeg ikke kjente noe startet han. Herfra er til litt uklart. Jeg var faktisk dødsredd!
Han må ha tatt en krok og bare gravd opp tanna! Så knakk det - det var som om han knakk nøtter inni munnen min. Deretter kom sagen. Det hørtes ut som en stikksag, og det var grusomt. Vann og bittesmå biter av tenner fløy ut fra munnen min og jeg skalv på beina!
Så mer krok, mer knekk, assistenten plukket ut tannbiter fra munnen min. Etter noen minutter sydde han igjen. Meget hard, han dyttet til og med i hodet mitt for å få den stramt. 10-15 dager skal den tråden sitte, hah, den blir nok der i hvertfall 20 så hardt som han strammet.
Så datt jeg ut av døren, og min mor sa i bilen hjem at "du så nesten helt gal ut da du kom ut, både forskrekket og dopet". Jeg snøvlet og siklet meg fram til resepsjonen, og der var de så hyggelige og krevde 505 kr. for torturen inne på værelse til dr. Loe eller hva det var. Mutterratter hadde hørt saglydene helt ut i gangen!

På vei hjem ble det mange, eller nei, det ble få, men sære samtaler. Jeg trodde jeg var mer forstålig enn jeg var, for da Else ringte skjønte hu ingenting. Men det kan jo også forklares litt med at jeg akkurat hadde tatt ny bomullsdott i kjeften. Jeg snakker nemlig kjempebra...
Det er en veldig underlig følelse, selv om jeg vet jeg ikke er pioneren for visdomstannoperasjoner. Jeg har ikke kontroll over spyttet, det kjennes ut som jeg går med en tennisball i kjeften. I tillegg har jeg hverken følelse i leppe, tenner, tunge eller selve såret. Så i stad, da jeg skulle påføre lepomade, hadde jeg jo ikke peiling på om jeg traff eller ikke. "Er dette leppa mi?" For alt jeg visste kunne det ha vært bomullsdotten som stakk ut..

Så nå er jeg hjemme. Prøver å høste litt sympati fra de jeg bor med, men de bare ler. Og jeg kan ikke le, det er vondt. Så derfor sitter jeg alene på rommet mitt og sikler der i stedet!
I tillegg skal jeg ta 600 mg Ibux noen ganger framover - det tar nok det meste av mulig hodepine og andre saker.

onsdag 11. februar 2009

Hurra for onsdagfest, spy og strømtap

Jeg var så dum.
Helt ufattelig...
- Går det greit om vi har fest her på onsdag eller?
- Jada, null problem.
Dust, Mone, DUST! Man får att for det man sier, eller hva?
Nå har jeg låst meg inne på rommet, det eneste lyset er fra datan, for alle mine lamper har slutta å funke.
For litt sida var hybelen full av folk, og nå er alle bøtter fulle av spy. Takk til alle spritfabrikker, jeg elsker dere. Jeg takker også Europris for billige plasbøtter...

Det er jo helt supert med fest når man har en ytterdør med et dørhåndtak som detter av når man tar i det.
Jeg skal operere en visdomstann i morra og har litt lyst på søvn, men veldig enkelt...

En siste takk til msn, gs, Fjesbok og nettby som holder meg oppe nå...


e L s A /thessa: ikke lat som du er frakoblet sier (23:05):
yes piriwei
MoneAbelone sier (23:05):
Hahaha, trener ja
MoneAbelone sier (23:05):
Få meg til å trene som deh
e L s A /thessa: ikke lat som du er frakoblet sier (23:06):
nei.. jeg må først finne ut hvilke muskeltype du har
MoneAbelone sier (23:06):
Det skal godt gjøres, er ikke mye muskler

... oog deer datt dørhåndtaket av for den tyvende gangen i kveld, ja. Blir vel det gjensnødde vinduet på meg i morra da, tenker jeg...

tirsdag 10. februar 2009

Oppdatering på mitt suuperbizzi liv

Aiai, egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal skrive her.

Jeg kan fortelle at Hanna datt jo ned sin kjære kjellertrapp på søndag, så ene rumpeballen hennes er veldig blå, men masse blå streker rundt!
I går satt jeg i kantina og så kommer Hanna og Pernille i stor fart gjennom kantina. De stopper ved bordet mitt:
- Mone! KOM!
Uuups, tenkte jeg, hva har jeg gjort nå? Har jeg mat i barten, kanskje?
Men der tok jeg feil. Hanna dro kjolen opp og strømpebuksa ned og blottet noe som skulle vært en blek rumpe. Det var det ikke - den var blå-lilla!

I dag var rumpa til Hanna enda blåere i følge hu selv. Så mye studerte jeg den ikke, så kan neppe uttale meg der.
Ellers har det skjedd fint lite,
Ukas sjokknyhet er vel at jeg JOGGA I DAG!
(trommesolo)

søndag 8. februar 2009


Okei, sånn sak fra Ane.

1. Ta 6. mappa av bildene dine

2. Ta deretter det 6.bildet og skriv litt om det.


Flott, dette blir fint!

Dette bildet er fra Else-Marie og jeg på sykkeltur før 9.klasse. Her var vi ENDELIG fremme på Finse og klarte å smile pent før vi datt sammen og fikk mat. Hverken et morsomt eller spennende bilde - ersj.
Men når vi først ser på dette flotte bildet må vel alle inndrømme at vi var rimelig freshe.
Jeg hadde i tillegg skrapet opp baksiden av kneet mitt så det hadde et fint og blodig sår. Senere skulle jeg gjøre det myye verre ved å snuble i det spisse, spisse kjede-hjulet med leggen, så den ble dratt opp. Dette såret verket grønn-lilla-brunt (pga. olje) i to-tre uker etterpå...
Mmm!

søndag 1. februar 2009

Sol, snø og et veelfungerende kjøkken!

I dag våkna jeg av melding fra Hanna:
"Hva skjer i dag?" . Her mente hun om vi skulle i fjellet eller ikke. Jeg rullet meg 40 grader rundt så jeg akkurat så ut av vinduet. Sol - greit, da drar vi i fjellet. Etter mye om og men og "når drar du", "da kjem jeg" og "men da venter jeg"-er, ble vi enige om å dra opp.
Iført tre ullstrømpebukser, ulltrøye, supertrøye, ullfrotté, ullgenser, fleece og anorakk, gikk jeg ut for å vente på Hanna.
Mens vi kjørte satt Hanna og Odd Magnus satt og så på gradene. Vi starta på -18 grader, men mens vi kjørte gikk det kjapt oppover. Fra et punkt raaste det. Da vi stoppa sto gradestokken på -5. Det var utrolig god temperatur og sola varma helt sjukt!
Vi tok heisen opp, og gikk et "stykke" oppover delen av et fjell (hjelp meg her, Hanna). Her var det så varmt at vi så det dirra over snøen, som det gjør over asfalten på vaarme dager om sommeren. Her fikk jeg og Hanna bare et superkick og ble helt sprudlende av sola og det fine været. Et par bilder senere satte vi på oss brettet og kjørte ned. Det var helt utrolig herlig!
Sånn drev vi på en stund, før klokka ble nærmere to og vi var sultne. Da dro vi ned igjen til Turistsentret. Da vi hadde kjørt noen få hundre meter ble det helt sinnsykt kaldt! Kulda bet seg (som Hanna sa,) fast i kinna. Om vi hadde blitt kjørende i de nedre bakkene, hadde vi nok dratt hjem etter tre turer, for jeg var bånntæla etter en tur. Forskjellen var også stor. -14 nede og -5 oppe med sol.
[...]

"Sånn går det når man spiser knekkebrød i en hel uke, man blir sprø!"
"Heh, ja.."
"Wasa du?"
Odd og jeg er akkurat hjemme fra ICA. Jeg lager mat, mens Odd er i det morosame hjørnet. Morsomhetene kan ikke vente.
"Jeg har fått flis.."
"skal du ha pinsett?"
Dette funker da ikke, så jeg foreslår å bruke nål. Odd henter nåla og kommer tilbake
"Hehe, nå eier jeg nåla i veggen"
"Hehe, morsom du"
"Jaa, men jeg gjør det, den står jo i veggen!"

Sånn fortsetter det helt til vi har noe anna å le av. Vannet i vannkokeren vil ikke koke. Ikke i den første, og heller ikke i den andre. Så vi flytter den ene, og plutselig funker det!
Maten jeg steker blir aldri ferdig, og jeg merker jeg blir litt irritert. Så jeg tar av stekepanna og kjenner på plata. Den er kald - og står på sterkeste varme. Så vi slår av denne, og plutselig begynner vannkoker nummer to å koke!
Jeg må inndrømme jeg faktisk er imponert over hybelen nå. Strømmen har ikke gått på TO UKER! Men på torsdag ble dørhåndtaket til ytterdøra ødelagt, så det detter av hver gang vi skal åpne eller lukke døra. Aah.. som jeg kommer til å savne dette stedet til neste år..

fredag 30. januar 2009

Hvordan spy seg gjennom Hedmark!

Advarsel : Innlegget innerholder ekle detaljer, og er ikke for den sarte sjel.

Det å spy på et offentlig sted er ikke noe de fleste av oss gjør mer enn man må, dvs ofte i julebordsesongen, sommerferien eller andre festlige stunder.
Å spy i bussen eller på toget er hakket værre enn offentlig. Om man spyr på bussen spyr man nærmest oppi fanget på den glade medpassasjer. Derfor er det kjekt med pose.
Meen, la oss si du sitter på bussen. Heldigvis har du to seter for deg selv. Du har allerede spydd ni ganger denne dagen og håper inderlig på at maten du for ti minutter siden stappet i deg i ren desperasjon, blir der den skal. Altså magen.
Så du sitter på bussen, da, med dette litt underlige uttrykket som viser at noe er galt. I tillegg er du kanskje litt blek, lukter både svette og nattens fyll i tillegg til å ha et hår som ser best (bedre) med lue på. Såå merker du at noe skjer, så du griper tak i den flotte Narvesen-posen du fikk fra sjukehuset da du planla reisen hjem. Du stusset kanskje litt på at dama bak kassa faktisk skjønte hva du sa, siden du hadde et både meget plaget uttrykk, hadde en snerten gråtone i huden og sto alt annet enn rett. Tilbake til bussen der det nå skjer saker. Du åpner posen, og kjenner den friske søppelsekk-lukta som du bare forbinner med Birkebeinerrittet. Når man må åpne femten sånne og ta opp bananskall og gjenglemte truser. Denne lukta gjør egentlig at prosessen med å få maten fraa magen og til halsen, går ganske kjapt. Problemet er at når du har spydd ni ganger gjennom dagen, hvor samtlige var magesyre, siden du ikke hadde inntatt noe særlig mat dagen før, begynner halsen og magen å lage underlige lyder. Den første "rapen" høres ut som en skikkelig prompe-rap av de grusomme, bløte typene. Denne får fyren som sitter ovenfor deg, til å snu seg og se på deg med det uttrykket man lager når man ser at kompisen har tråkka i hundedritt og dratt det med inn. Så du spyr, SKIKKELIG, for husk at du har ufordøyd mat i magen. I store biter, siden du var ganske så glupsk da du tok de risikable jafsene. Disse bitene setter seg i halsen og noen ganger virkelig stanser tilførselen av luft. Du hoster sånne digge hoster så disse bitene kommer seg ut. Når du er ferdig, og tenker "flott.. det føles bedre", flytter du på posen og ser at du tydeligvis ikke traff posen så godt som du trodde under akten. På låret av den lysegrå joggebuksa du har på deg, ligger det nå en hau på ca 10x10 cm og lyser mot deg. Jeg sier lyser, fordi magesyre blanda med fersk mat har en frisk farge. En ting er at du har oppdaget dette, men det har fyren ovenfor deg og. Nå ser han på deg som om kompisen hans ikke bare tok med hundedritt inn, men at han også har tørka det av i trynet hans. "Heh.. unnskyld, har noen noe papir?" spør du mens du ikke enda vet at du har spy sittende fast rundt munnen og på nesa. Fyren finner en serviett, og du ser ned på gugga foran deg. Åssen angriper man en liten hau med spy med biter i, med en liten serviett som ikke har veldig god absorberingsevne? Det blir å leke sauehund jager sauer. Servitetten får gå et par ganger rundt hauen for å så gripe rundt. Når du fornøyd har kasta vekk både pose og serviett ser du at det var visst litt litt småsøl andre steder og, men det hakke fyren ovenfor deg sett.. heldigvis. Så nå har du bare en mørk flekk midt på låret med litt tilbehør. Heh..
Det er da du merker du har noen flotte rester i barten og rundt ringen i nesa. Yes! Det siste du trengte..
Så da går resten av turen strykende. Hele tida har du det litt plagede uttrykket mens du tenker "20 minutter igjen, klarer jeg dette?" i mer og mer desperate varianter. Tilslutt når du Elverum og stuper ut av bussen.
Jeg vurderer seriøst å sende en mail til NorWay-bussene og si: "TAAAAKK for at dere har spyposer i bussene deres, flotteste funksjonen i hele bussen!"

onsdag 28. januar 2009

Ters, krasj og ehm.. vafler?

Herregud,
UKM nærmere seg skremmende fort! Jeg trur jeg snakker for hele trio'n når jeg sier vi ikke føler oss heelt klare. Hadde en øvelse i dag, og da avslørte jeg også mine eksepsjonelle musikkunnskaper! Vi hadde akkurat sunget ferdig et særdeles grusomt stykke av sangen, og da syns jeg Hanna sa: "Ah, det funker jo ikke, blir jo krasj!". Kul som jeg er sa jeg henslengt " ekke alt her krasj a?". Jeg så meg forvirret om etter morsomheten da Hanna datt sammen på senga mens hu lo. Det viste seg at de hadde prata om noe kalt "tasj" (skrives det sånn?) og ikke krasj. MEN nå må jeg få si at krasj passer ganske godt inn, for det var krasj og!

Da Hanna hadde dratt skulle jeg og Pernille gjøre vafler av den ubrukte utgåtte mjølka mi. Jeg tenkte jeg hadde ok erfaring i slumperøre, men det viste seg jeg ikke hadde. Det var bare deig og klin over heeele ovnen! Ca. tre ganger måtte vi trekke ut kontakta og skrape ut "vaffelrestene" med en trekniv. Det var svidd og deig på en gang!
Vi prøvde å fikse denne røra flere ganger, med mer mjøl, mer egg (trur vi brukte 10 egg) osvosv. Etterhvert kom Pernille på å sjekke en vaffeloppskrift. Og etter det putta vi i litt smør et par dl. rømme, og vips! så ble det vafler! Men all denne feil-vaflinga la att maasse vaffelskorper og anna veldig lite digge saker. Og siden det finnes en hybelløsning for alt, støvsugde vi det! shluurpfrfrhfurh sa det, så var det fint på ovnen att!

Mens disse vidundervaflene stekte, drev jeg og sentrifugerte tøy. Vaskemaskina her er ikke særlig stillegående, og det blir en høylytt samtale mens den går. Den slo seg også om ble helt vrang (her snakker vi at den virkelig rører på seg mens det sleenger inni der!). Da Pernille hadde gått derimot, ble den helt bajas og skulle leke orkan. Den rørte så mye på seg at den klarte å hekte seg under vasken (vi har sånn plastikk-vaskekom) . Da stoppa jeg den i redselen for å få verten ned hit med klage og greier.

Alle har vel en gang sunget i dusjen før. Jeg derimot, trenger ikke det. I dag igjen spilte Rolf høøy musikk (det værste er at det er ganske bra musikk han spiller...) og sang med. Så da jeg dusja kunne jeg og nyte "We're not gonna take it" i tillegg til Rolfs glidende toner. Høhø.




tirsdag 27. januar 2009

Raspeballer

I dag etter skola skulle hele klassa på Peppes. Da jeg kom ut døra på skola så jeg at Pernille og Hanna gikk i rasende fart mot fjellet. Jeg ropte etter dem og tenkte kanskje vi skulle ta følge, hvertfall et stykke før jeg skulle hjem en sving. Men nei, det skulle vi ikke. Da de hørte jeg ropte hviinte de og løøp (med spark, to sekker, en databag, en veske og en gymbag) oppover bakken. "jaja," tenkte jeg, "jeg møter dem jo på Peppes uansett".
Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at Hanna og Pernille hadde andre planer. De løp alt de kunne mot hybelen min, og var naive nok til å tro jeg ikke skjønte det. Da jeg nærma meg hjemme, kikka jeg etter dem evt en spark. Og ja.. sparken sto "gjemt" halvveis på ene sida av huset, altså helt ute av synet.. De hadde i tillegg låst døra, selv om Rolf var hjemme.
Da jeg kom inn buste jeg inn på kottet, men de var ikke der. Så hørte jeg de pust-pust-fniiiis-pust-lydene de alltid lager når de plager meg. Da så jeg det var låst på badet, så jeg sier noe sånt som "jeg vet døkk er der!" og RIVER i døra. Da kom det en mørk stemme derfra. "Hanna sin stemme," tenkte jeg, for Hanna kan lage mange fine lyder. Da hørte jeg pust-pust-FNIIS-pust-lyden igjen og skjønte at: uups, Rolf som var på badet, jaa.




Hanna og Pernille hadde gjemt seg under teppet mitt, og i tillegg virkelig TRODD at jeg ikke skjønte de var på vei til meg.
Da vi etterhvert gikk opp til fjellet, fortalte jeg dem at jeg hadde hørt om ei som hadde blitt torturert ved at torturerne tvang en rotte opp i hu, for og så la den gnage seg ut att. Dette satte fantasien i sving. Vi lagde nye tortureringsteknikker.
"Man kan ta en ostehøvel oppover leggen, 'skraaaap' lissom"
"Jah! Eller sånn rivjern! Haha, raspe rumpa!"
"haha"
"JAH, skikkelig raspeballer!".

Pernille blir nok øverste leder når vi skal opprette selskapet "Torturtips - orginalt og (u)organisert".

Da vi skulle ned att fra Peppes, brukte vi jo Trysils kjæreste framkomstmiddel: SPARKEN! spark kan gå fort, spark kan også gå veldig fort, som når man er fire stykker på, pluss tre vesker, to sekker, en databag og en gymbag. Dette kan gå ganske fort, og når man sitter på fanget, altså ganske høøyt, til hu som sitt på, føles det godt og trygt. Når Hanna og Pernille derimot diskuterer om hvem som skal styre og bremse, merker jeg at jeg kanskje er glad jeg er forsikret, men også håper at datan jeg har på fanget, er. "Der er det grus!.. neii.. HER er det grus.. nei..". Når man får mange nok sånne, slapper man tilslutt av... på de gale stedene. Da alle fire hadde slappet av og tenkte at: "neii, ekke grus her i dag", så kom den. "UUUOH!". Alle liitt most framover, før den gode flyyten av sparkens gjevne (Hanna-)fart kommer tilbake. Spark er jammen fint.








Umulig å ikke elske dem.

Hanna Utlending er endelig mobbeofret!


Hanna var på vift i helga, så i helee går prøvde jeg og Pernille å få hu til å gi oss noen "juicy" detaljer, for å si det litt "fancy". Dette ville ikke Hanna, så det ble mange frustrerte tremanns-samtaler på msn i norsken. Hanna sier bare: "jaa.. dere vet.."
Men jeg og Pernille vet iingenting vi, skjønner heller ingenting, så Hanna må nok forklare. Er det ikke dette som er det beste med mandager, da, Hanna?
Etter skola (og etter en grundig innføring i Hannas liv,)stakk vi rett opp i fjellet til Pappan til Hanna, og hans danske familie. Og neii, Hanna, jeg hater dem ikke.

Vi barikaderte oss inne på et lite rom og gjorde ferdig den flotte banansangen vår. Vi prøvde også å synge den, men det trenger jeg ikke si noe om enda. Hanna og Pernille tvang meg til å leke barne-banan som skulle grine. Det vakke så artig, og de lystige tonene rakk helt ned til de andre som oppholdt seg i samme hus. .. dessuten slo jeg knærne mine.
Forresten, så fant jeg en oppskrift vi alle kan nyte i denne "Crazy Banana-tiden":
DIRTY BANANA
1/2 oz Tia Maria1 banana
1/2 - 2 tsp sugarfill milk or cream ice
Combine all ingredients in blender with ice.
Pour into glass and top with splash of Tia Maria or chocolate shavings.

Drama skjedde da vi alle skulle need til Bygda att. Det kunne blitt mer drama om ikke Hanna og Pernille, uerfarne sparkere som de er, hadde insisert på å bremse ned de beste bakkene. Tilslutt slapp de litt opp og da tok Hanna noe hu mente var "[...] dritbra sving, det her a". Ja, flott den Hanna. Jeg hadde tre sekker og en databag på fanget, og samtlige hellet faretruende i denne "dritbra" svingen..

søndag 25. januar 2009

Snø i halsen, sa du?

Kvart over ti i dag spurte jeg Ane når vi skulle i fjellet i dag. "Vi regner med å være der klokka 11". Okei, så jeg stressa litt, men fikk en melding til "Eh, så sier vi nærmere 12, da".
Så jeg var oppe i fjellet ti på 12. Men det var ikke Ane og Bjarne. Halv ett kom de, da var jeg litt muggost.
Ane sa det var Bjarne sin skyld, men ikke vet jeg, for Ane hadde klart å bruke 20 min. hjemme hos seg...

Føret var helt perfekt, men Bjarne ble nok litt lei fnisinga og skogsløype-kjøringa til meg og Ane. Det ble nemlig ikke så mye kjøring, men mest fastsetting. Jeg syns det var veldig artig. Etter en stund dro vi opp ved Olatrekket, der den naturlige half pipen er, og herregud, så uutrolig kult og bra føre det var. Merka jeg ble helt sprudlende. Men så hadde Bjarne mista telefonen sin ved Skihytta, og da tok vi en anna vei ned, og jeg tryna og fylte ALT med snø. Heldigvis var det pausetid da.
Senere, da Bjarne med et "stort smil" hadde dratt, tok jeg og Ane en ny tur på fjellsida, hvor jeg tok noen flere stilige tryn. I tillegg var vi såpass smarte og dro inn en skogsløype som gikk lenger og lenger inn i skogen. Og Ane og jeg lagde den lenger. Aldri kava så mye! Etter virkelig 20 minutter klarte vi å komme oss ut, og da så vi at vi ikke var særlig langt nede i bakken. Men vi hadde vært laaangt inn og i tillegg kommet over langrennsporene. Vi kjørte også et sted hvor trærne var så tette at det var mørkt.
Uansett, Ane. Takk for en kald, våt og ekstremt slitsom tur mellom trærne.

lørdag 24. januar 2009

Brotski, brotski, ausgiafii, Olgis!


Pernille dro akkurat. Vi har lagt bak oss en fortreffelig middag, 200 bilder og ca 50 feilopptak av "dokumentaren om Olgis og den feite ektemannen Protski. De bodde i en tragisk, liten leilighet (ups, min hybel..) og Olgis viste overbegeistret fram dusjen og varmtvannet som ikke da var vanlig i Slovakia. Det var veldig vanskelig å filme Pernille som Olgis, for hu hadde håret i en stygg "hestehale", svart føflekk ved munnen, en lettfristert bart og en av mine mer stygge kjoler. I tillegg skravla hu på "slovakisk" og jeg, med monoton stemme skulle oversette. Det var nok like vanskelig for Pernille å filme au.

I tillegg har vi dratt ut hele klesskapet mitt og kledd oss ut som det meste, veldig morsomt. Nå har jeg fortsatt en deel av sminka fra i stad att. Pernille som soss og jeg som Emo. Tar litt tid å få av sånn emo-sminke, gitt...

tirsdag 20. januar 2009

Årets første og støørste snømann! : D

Nå har Ane, Odd og jeg vært ute og lekt i snøen! Den skulle bli nabolagets fineste. Ikke at det er så veldig stor konkurranse, som Odd påpekte!

Rolf kom etterhvert.
Snømannen skulle bliii stooor. Jeg hadde drevet og rullet en stooor ball, da Odd og Ane tok over.
Ane: hah, ble skikkelig taket på den her da vi tok over, da!
Mone: JAA, men jeg var bare en, døkk er to, da!
Odd: Du er for liten, du telles bare for en halv!
(det her var Ane litt fornærma, var visst hu som sa dette..)

Senere drev vi og satte den opp, da Rolf kom ut. Ane lurte på hva vi skulle kalde denne snømannen. ROLF! Sier jeg, mens Rolf står ved sida.
"eeeh.. mente Frank, da!"
Senere skulle vi døpe denne Frank på nytt og Ane sier: "Han kan hete Frank Arnold OSCAR!"
Heh, det Ane ikke visste var at Rolf heter Rolf Oscar. Hahah, han har snømann-navn!
Snømannen ble, etter mange fine forsøk, stor, skakk og med en underlig, lang hals! Han står på toppen av snarveien og har nå utsikt over mye av Trysils kjipe del :D

Firkant Pernille, Hanna Utlending og Venneløse Mone...

I dag fant jeg ut at dama som jeg har tegna så sjuukt lenge på, hadde altfor små føtter. Pernille foreslo jeg kunne late som hu hadde kinesiske krympeføtter, men resten av dama er relativt kraftig, og det var vel ikke de små, søte kineserdamene?
Derfor har jeg amputert føtter og laga proteser i dag. Man kan, som i "the real life" , nesten ikke sjå at det er nye føtter.

Pernille var ganske morsom i dag. I gymmen hadde vi innebandy med sånne vegger rundt. Så skulle laget til Pernille spille, og for å gjenta suksessen fra forrige kamp, skulle hu hoppe sånn blanding mellom sakse-og føllhopp over denne hindringen, da. Det Pernille glemte var at folk på 1,60 ikke har endeløse bein, og derfor snubla hu i veggen og dro med heeele den ene sida av innbandyveggen. Hahah, jeg snudde meg, og da var langsida nede. Flott, Pernille.

I dag har Hanna, Pernille og jeg også konkludert med at Hanna er Hanna Utlending pga noen fine, utenlandsinspirerte smykker og belte, jeg er fortsatt venneløse Mone (fra i går...) og Pernille er Pernille Firkant. Dette fordi hu mener hu har firkantform...

Etter skola fikk jeg og Malin endeliig tatt den etterlengtede kaffen. Det var utrolig koselig. Så var det på hybelen med Ane hvor Ane og Odd (og jeg som mental støtte og fotograf) har laga sjokoladeepler. De var godee og kvalmende : o
Jeg satt og sjekka mailen mens Ane og Odd satt og spiste resten av sjokoladen, og hørte
"mmm, aah... godt, mm".. Det var vanskelig å ikke tenke de "gale tankene".

mandag 19. januar 2009

Bananpikk, sa du?

Msn er alltid på i tysk, og så prata plutselig Hanna til meg i hysteri

"Moneee , du må komme hiit!" Det var visst noe galt med de flotte, fine banankostymene vi har slitt med å lage. De mente de så ut som tissefanter!
Men jeg ser virkelig ikke problemet! For vi skal jo være guttebananer! Hanna og Pernille skal jo ha gul bart :o
Så nå får jeg et stygt kostyme og de skal få "fiine" kostymer.

I dag igjeen skulle jeg og Malin å ta en kaffe på Rialto, men i dag igjeen var den stengt. Så det er nå bestemt vi tar med termos og sett oss i bilen neste gang. Da jeg kom hjem fra "kaffeturen" gikk jeg forbi rommet til Rolf. En ting var at det lukta sånn sagflis man har i rottebur der, men i tillegg hadde og HAR han på høy musikk og jeg hører han synge! Veldig artig å høre han prøve og synge AC/DC "You Shook me all Night long"... heh. Singstar anyone?

Moderne å være ond..?

I dag har Hanna og Pernille overgått seg selv! :(
De satt i kantina og jeg var så snill og satte meg ned for å prate med dem. Jeg inviterte til og med Pernille med meg til Rena til helga, bare at jeg formulerte meg på en måte som kanskje var litt feil..
"Pernille, vil du være med til Rena? Alle andre skal bort og sånn.."
Hanna satt ved sida meg og jeg så at hu satt på bloggen sin og jeg lurte på åssen man skaffer seg "kontakter" på bloggen, så jeg spørte Hanna:
"Hanna? Åssen får man venner?"
Dette syntes Hanna var så artig.

Litt etter fant vi ut at vi hadde fri i norsk og vi skulle lage mer banankostymer. På veien for å hente dette, skulle jeg vise Hanna og Pernille at jeg kunne gå inn i skapet i gangen og lukke døra. Det var jo greit, men de stengte meg inne! Og så løp de.
DE ER SÅ SLEMME!

søndag 18. januar 2009

Hey, en av mengden!



Etter mange månedermed
"æsj, ser ikke poenget med blogg, jeg" har jeg ooog det nå. Grunnen er alt som har skjedd i det siste. I tillegg bor med med en svært spesiell type som jeg har lyst til å føre litt dagbok over.

Først: Takk, Hanna for en fantastisk Oslotur med deg. Til min (og sikkert Ane sin) forundring klart jeg å dra med Hanna inn på en resturant for å spise sushi. Hanna og Thea skulle dele en medium. Begge litt skeptiske, men uttrykket til Hanna da hu hadde gulpet ned den første biten, glemmer jeg aldri. Har et veldig beskrivende bilde. Nei, detta syns itte a' Hanna var no gøtt! Ittno slår Mors kjøttkaker. Neida, Hanna.




Uansett, etter å ha trava rundt til halv sju (og løpt i rasende og stressende fart fra Oslo City til skapene på Oslo S pga den tro at vi hadde god tid,) skulle vi hente tingene våre vi hadde låst inn (jada, Hanna, vet du har skrevi dette føør ^^). Man får jo sånn fancy kode nå, og den trykka vi inn og dro i døra... som ikke gikk opp. Jeg tror aldri jeg har dratt, lirka, revi i en skapdør på så mange måter, før! Tilslutt la jeg, i et naivt øyeblikk, på mer penger med det håpet at vi kanskje fikk det samme skapet igjen! Det er jo tross alt ingen andre skap der. Det funka ikke. Men da kom uansett Hanna pustende tilbake med en vakt 20 meter bak seg. Da hadde hu i full panikk (ser for meg Hanna her med armer fly over hodet mens hu løper) fått noen i en kiosk til å ringe en. Så tilslutt fikk vi låst opp skapet som viste seg å være helt ødelagt. DA var det bare å løpe med sekk og bag til Sub scene, som vi ikke visste hvor var. Etter to oppringinger til Ville og et par spørsmål til noen innfødte, fant vi veien. Og fant også ut at konserten ikke starta før klokka 8, mens vi hadde stressa som gærne!
Da vi hadde stått i kø en liiten stund sammen med lange, svarte hår-gutter og ei utrolig feit "jeg-har-stil-jente" kom vi til bordet hvor vi leverte billetene. Dama så på billetten og så på oss, litt rart før hu sa: heh, dette er feil billett. Hurra! Vi hadde fått billetter til Silver i februar en gang. Så da var det med et litt falsk smil å kjøpe nye, rød billetter. Konserten var bra da, bortsett fra at jeg mye av konserten sto under den hårete, svette armhulen til en deilig guttebass som hadde en god odør. Etter konserten satt vi ved sia Animal Alpha-dama. Jeg fant det ut mens Hanna stjal en plakat, og prøvde, da hu kom tilbake, å fortelle det til Hanna på en diskré måte. Det ble med melding, men jeg kom ikke lenger enn "Det er dama i animal". Hanna: Animal, hø? Animal, ser seg rundt mens jeg tenker: neiiii. Heldigvis var dama grei, fiksa Hanna signert plakat og smilende bilde. Hanna er søt.
Natta var morsom, eller er morsom nå... vi skulle sove på loftet på en dobbelluftmadrass, som virka veldig god. Det var den ikke merka jeg i dag tidlig. Dessuten fortalte Hanna meg om den skumleste filmen hu noen hadde sett! Den skal ikke jeg se :(
Etter vi hadde sovi litt, ble jeg så kald at jeg vekka Hanna så hu kunne varme meg. Jeg tror egentlig jeg bare gjorde det kaldt for hu og, for vi kledde på oss. Det gikk fint med ullsokker, skjerf og jakke. Det gikk ikke lang tid før Hanna vekka meg med at hu gren. Hu hadde hatt vondt i hjertet sitt. Jeg var ikke sikker på om hverken hu eller jeg var ordentlig våken, så jeg tror jeg bare grynta noe som skulle være sympatisk. Stakkars.
I dag rakk vi akkurat bussen etter å ha løpt fordi Kjersti som bor og jobber i byen, klarte å kjøre feil...
En siste ting. Jeg gikk fra bussen og hjem i dag med tynne sko. Så jeg ble så kald og stakk rett i dusjen for å tine føttene. Men ÆSJ! De var så kalde at hele underflata av foten var hvit og åtte av tærne var lilla, to var hvite. Etter fem min. med rykende vann på dem, begynte de å bli rosa.. ahahahaha, skummelt, var sikker på jeg hadde fått kolbrand, jeg! :o