søndag 11. juli 2010

Feil vei?

Elo!
I skrivende stund sitter Anne og jeg svette og ekle (enda det kun er timer siden siste dusjen) hos Barbra i Italia, Verona. Det var denne damen vi motte i Lubeck, og plutselig var vi hos henne.Reisen hit var ikke saa enkel som vi hadde planlagt, desverre.

Den andre dagen i Praha var vi ute av doren klokken 10, og trasket ned paa den lokale buss,-tog,- og metrostasjonen for aa skaffe billett ned til sentrum. Etter en del "Metroooo autoomaat?" peking, feilgaaing og forvirring, endte vi opp hos en sot mann i en luke som fikset det meste. Vi lop til toget, og fant ut at naar de togene kjorer inn i lange tuneller, settes det ikke paa lys. I rundt 20 sekunder satt vi i beeekmorke.Vi gikk rundt i Praha, mens vi provde aa folge en reisehaandbok vi fikk fra en nordmann dagen for.

Vi planla aa dra med metroen til jodekvartalet, og det gjorde vi (trodde vi). Vi kjorte feil vei, og kjorte tilbake. Etter mye her og der og pek og staahei kom vi faktisk fram. Jodekvartalet viste seg aa bestaa av ko og andre turister, saa vi ruslet bedagelig vekk fra det omraadet. Saa lett var det uheldigvis ikke. Veien vi valgte aa gaa, viste seg aa fore til stroket med Prada, Gucci og andre stilige butikker. Her passet vi saa asbolutt ikke inn!

Tilslutt havnet vi i en sidegate hvor det la et museum kalt "SEX MACHINES MUSEUM". Yes please. Der var det veldig mye rart. Fra rumpehullutvidere (disse var jaaaevlig store!), til sexstillingsstoler fra 1700-tallet (saa klart med multitaskingfunksjon - tre stykker!) og pornofilmer fra 1926.

Utpaa dagen satte vi oss ned paa et utested og tenkte at "naa fikk vi finne ut hvor vi faktisk var! Og kanskje komme oss til gamlebyen". Det viste seg at vi hadde vaert innom gamlebyen to ganger uten aa vite det! I tillegg hadde vi gaatt i en lekker firkant/sirkel, men vi fant da mye fint, da.
I en gate fant jeg ut at jeg ville prove noen sko. Mine stakkars Converse gaar snart ikke lenger, og derfor trasket vi inn paa en skobutikk. Jeg angret med en gang. Vi luktet vondt, gikk med mokkete klaer, hadde fett haar og gud-vet-hva-annet. Butikkdamene saa paa oss, jeg ba om en sko, men for jeg hadde faatt den, gikk vi.
Det som faktisk var litt morsomt var da vi gikk innom et stort parfymeri i hovedgaten. Anne skulle se etter sin favorittparfyme som de ikke selger i Norge. Der trasket vi inn (folte meg nesten som en uteligger), og jeg naermest folte blikkene fra de som jobbet der. Etter deres mening passet vi ikke inn der (personlig er jeg vel ganske enig), og de fulgte etter oss. De byttet faktisk paa aa folge etter. Det morsomme var da Anne kjopte en av de dyreste parfymene de hadde, og vi travet ut igjen. Jeg tror de klodde seg litt i hodet.

Toget vaart denne kvelden skulle gaa 00:37 (starter med alle tidspunktene igjeen, jeg!), men litt paa tolv kommer det opp paa skjermen "DELAYED: 110 min."Vi trodde vi skulle do litt paa oss. Nevnte jeg forresten at det var samme selskapet som skuulle ha kjort oss fra Berlin til Praha?Etter 120 min. venting kom faktisk toget, og vi praktisk talt veltet inn. Den eneste kupeen som var ledig inneholdt en rar mann fra Berlin to to danske jenter. Her er det interessante. Den ene jenta (som ikke var noen lettvekter, men for all del ikke tjukk!) hadde lagt seg paa den ene bagasjehylla oppved taket, og venninna hennes tok alle de tre andre setene paa ene raden. Det fortsatte hun med selv etter at Anne tok opp det ene setet.Vi sovnet, og vaaknet av at toget sto stille. Det hadde det gjort i ca to timer, og de regnet med (hor paa order "regnet") at de skulle kjore videre etter en time til. De danske jentene vaaknet og viste seg aa vaere ganske snerpete og ha daarlig aura. De spredte en kjip tone i den lille, varme, klamme kupeen (beklager at jeg ikke har noen "dutt" over e'en, finner ikke alt her).

Etter en stund finner Anne og jeg ut at toget vi sitter paa, ikke drar til Wien likevel! Dette hadde Anne faktisk sjekket ut paa en infoskranke dagen for, og vi ble ganske oppgitte. Derfor hoppet vi av i Bratislava, Slovakia. Jeg haaper ikke at det stedet vi endte opp paa, var hovedbanestasjonen! Det var ingenting der, og vi ble ganske fnisete. Heldigvis gikk det et tog til Wien en time etter at vi kom.

Wien var bare kaos, saa jeg sier ikke saa mye om den. Folk var ikke spesielt vennlige, men unntak av to-tre personer. Personer med serviceyrker var de verste!Det kjipeste var at alle togene vi skulle ha tatt til Innsbruck og saa Verona naa hadde gaatt (pga det stygge toget vaart!), saa naa maatte vi betale 200 kr ekstra for aa komme til Verona.

Mens vi ventet paa toget kom det en svett og litt ekkel mann. Han satte seg ved siden av oss, og etter en stund begynte han aa snakke. Han snakket mest til oss, for svare verken kunne vi eller rakk vi. Vi klarte aa skjònne at han var fra Polen, hadde bodd i Hellas, oog.. at han snakket om okomomi osv. Plutselig reiste han seg, kjopte to Sprite til oss, og fortsatte med snakkingen. Etter en stund kysset han Anne paa kinnet mens hans storkoste seg. Mens minuttene gikk strok han, og ble ganske irriterende. Han snakket om noe hotell i Hellas og lignende. Det endte med - etter maasse masing, at jeg ga han nummeret mitt. Bare med et ekstra tall paa slutten. Men det vet jo ikke han!

Paa toget delte vi kupee med et par, dama var fra Malaysia og mannen fra et sted i Afrika vi aldri fikk med oss. Vi hadde sittet og pratet i noen minutter da mannen plutselig ser paa Anne og sier: "Du har aldri sittet i kupee med en svart mann fòr, har du?"Vi ble jo ganske overrasket og skjonte jo ikke noe. Det viste seg at han mente at Anne hadde sett paa dem paa et maate som gjorde at hun var usikker paa morke mennesker. Jeg var helt himmelfallen! Vi fortsatte samtalen, og de var veldig hyggelige mennesker som hadde sett mye rart.

Jaa, naa er vi som sagt i Italia. Barbra kan ikke saerlig mye engelsk, saa samtalene vaare er hipp som happ. Jeg tror vi skal dra til broren hennes ved Gardasjoen naa i kveld, men litt usikker. Vi faar se!Neste gang er vi nok i Frankrike!(jeg har forresten aldri tid til aa se over det jeg skriver, saa daarlige setninger og feilerrr faar bare folge med!)


torsdag 8. juli 2010

Dressingdamer, toghumor og stasjonsfolk

Halo igjen. En lang, slapp og dösig oppdatering. Skrevet med trötte fingre på verdens minst samarbeidsvillige tastatur.

Förste stoppen på interrailreisen var Näsvedt, en liten dansk by ca en time unna roskilde. Vi måtte vente en liten stund på tog til Lubeck.
Her satt vi på en benk, begge to ganske mökkete, svette med haremsbukser og jeg med lilla "turban". Rett i mot oss satt to ganske ufikse damer i 60-årene og spiste pölse med dressing på en ny og interresant måte. Ikke bare kjörte de i seg maten, men det meste av dressingen lå faktisk igjen på venstre siden av haken til den ene damen.
Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg og Anne i det samme öyeblikket som de kjörte i seg pölsene, oppdaget at vi kun hadde 1,50 kr, og ikke 2 - noe som gjorde det vanskelig å komme inn på doen som kun tok 2'ere. Det endte med at jeg gikk bort til disse damene, og spurte veldig pent om de hadde 50-öre jeg kunne få, så jeg kunne tisse. Som de så på meg! Tilslutt ga de meg en 1-kroning, og da jeg var utenfor dören, hadde de snakket om meg som om jeg tigget penger. Mulig at åttedagerssvette og mökkete singletter ikke appellerer til lommeboken til de danske NAV-brukerne...

Vi kom til Lubeck rundt kl 18 den kvelden, og hadde ingen anelse om hvor vi skulle. Derfor trasket vi det vi trodde var den rette, raskeste og beste veien til et sted eller et sentrum. Det viste seg å väre helt feil, men det skjönte vi ikke för dagen etter.
Etter fire "hallo, kann Sie helfe?" og andre gode "tyske" setninger, kom vi til enden av sentrum. Der så vi et skilt med "Jugenherberge", og tenkte "YES! Frelst!" Så lett var det slett ikke. Vi gikk og gikk, og havnet utpå en underlig bru som ikke var ment til å gå på. Plutselig syklet en mann forbi og pekte opp en bakke, så vi gikk dit. Det viste seg å väre bakken opp til et av de mer fasjonable strökene i området. Store steinhus fra 1700-1800-tallet med kjempeutsmykninger. Vi trasket rundt der i slitte Converse blandt snorrette hekker og friserte roser. To ganger startet Anne med "Unnskyld meg..?" til en person på en av altanene, og vi fikk svar för spörsmålet var ferdig stilt. Av en eller annen merkelig grunn visste de hvor vi skulle...
Herberge var helt greit, men fyyylt med korps"ungdommer". De skrek, löp, skrek mer, kastet ting osv.
Vi prövde oss på en särdeles enkel klesvask i vaskene på rommet. Det var ingen propper der, men bare litt varmtvann viste hvor mye snusk som gjemte seg i klärne våre (sokkene mine blir ikke med hjem!). Da vi hadde hengt opp sokker, bukser, kjoler og annet over hele rommet, kom det to jenter på vår alder inn. "Heihei, vi har bare lagt oss godt ut, vi".
Jeg må bare nevne den förste dusjen etter Roskilde. Jeg kunne se mökka renne av meg, og det föltes veldig godt!

Vi våknet neste morgen kl 08 av det verste korpset jeg noen gang har hört! Det var overhode ikke stemt, i takt eller på noen annen måte pent. Etter den friske oppvåkningen kom vi oss ut i byen kl 10 (håper mine foreldre leser dette!) og soste rundt. Det er en söt by med masse gamle steinbygninger. Det var denne dagen vi skjönte at vår gåtur dagen för kunne värt halvert! minst! Vi hadde gått UT av alt av byen, vekk fra alt, for å så ta en idiotisk sving innom en bru og et konserthus.

Da vi kom tilbake til rommet den dagen, var en ny person kommet inn og de to andre jentene dratt. Anne og jeg gnegget i skjegget da vi så at denne ukjente personen hadde tatt med kleshenger for å henge opp et tynt, blomsterbrodert håndklede ved siden av sengen. Eieren viste seg å väre en veldig energisk, italiensk dame som jobbet som gymlärer. Da hun hörte at vi skulle til Verona ble hun kjempeenergisk og sa at det var der hun bodde. Etter litt mer prat utvekslet vi telefonnummere og avtalte at vi skulle få sove hos henne om vi kom för den 14. juli.

Dagen etter ble Lubeck ganske kjedelig. Planen var å reise til Berlin -> Praha kl 20.10, men da vi så at det gikk et tog 16.10 hoppet vi heller på det. Vi ankom Berlin rundt 1830 og hadde da litt tid til å sose rundt.
Toget som skulle gå til Praha skulle gå fra Östbanehallen, som lå et lite stykke unna med tog (10 min. sto det på arket vårt, men det var för vi satte oss på feil runde eller noe). Toget kjörte, og anne og jeg skravlet mens vi så på Berlin, og lo av de stygge VM-hattene.
Plutselig ser vi at vi er tilbake på samme stasjon som vi startet på, og ble veldig forvirret et öyeblikk, för vi dobbeltsjekket ruteplanen og konstaterte at "joda, toget skal gå til östbanen, den tar sikkkert bare en runde först".
Da vi endelig hadde fått most sekkene inn i samme låsbare skap (og kommet på at vi hadde glemt å låse inn ene posen), travet vi ut i den mindre aktive delen av Berlin.
Etter litt feilgåing, litt spörring og hjelp fra en fransk art director, fant vi likevel en utrolig koselig del av Berlin. VM-kampen hadde nettopp startet, så derfor fant vi ut at vi skulle sette oss på en koselig uteresturant med storskjerm inne i lokalet.

Kl 23 ruslet vi tilbake til stasjonen for å sove ved de låsbare skapene. Sånn ble det ikke. Etter 15 minutter kom to veldig energiske tyske gutter bort til oss. De var malt i fjeset og på leggene og brukte fantastisk stygge hatter i Tyskland sine freshe farger. De slo seg ned, og vi pratet en lang stund. Plutselig hadde vi tre belgere med oss også, og der satt vi.
Etter en stund gikk vi til en strandbar (som vi ikke merket mye til, vi satt ved vannet) og pratet.
Det morsomme var at det er verdens störste gratisfestival i Belgia den perioden vi har planer om å väre der! Så da ble det utvekslet noen flere nummeret og vi har nå en liten plan om hvor vi skal.

Toget til Praha skulle gå 04:56, så vi prövde å sove litt för klokken ble fem. Sövnen ble avbrutt av en gjeng med fulle og hypre dansker på interrail. Disse dro oss med opp på platformen - det var tross alt bedre å vente der... selv om toget var 90 min. forsinket. Det utsatte reisen til 06:30 (flott med alle tidspunktene? De er litt for min egen skyld), og vi surmulte over dette. Da de 90 minuttene hadde gått, måtte vi likevel vente til kl 08 för toget skulle komme. Og daa det kom skjedde det heller ikke mye. I tre kvarter satt vi i kupeen og ventet för den sneglet seg fremover.
Vi satt på dette toget og var ufattelig trötte og sultne. Heldigvis drar ikke skikkelige nordmenn på tur uten knekkebröd og smöreost!
Anne var dagens knekkebrödpåsmurer, og satt med et til med i hånden da jeg sier, halvveis i örska: "Knekkebröd er en fet opplevelse!"
Dette var så klart rasende morsomt, men det jeg husker at jeg ville si var: "Knekkebröd er en bra oppfinnelse".
Etter Anne og min sin plan skulle vi värt i Praha rundt 12-13-tiden, men det skulle ikke skje. Lys våkne närmest hang vi ut av togvinduet (det var et sånt gammelt et som man skyver ned) og skrek hver gang et mötende tog lagde vakuum i kupeen vår.
...Vi skulle egenelig värt i Praha rundt halv ti, men kom ikke fram för kl tre på ettermiddagen!

I morgen snurrer vi rundt her, för vi fortsetter gårsdagens suksess med nattog. Det ender i Innsbruck, og derfra drar vi til Verona.

tirsdag 6. juli 2010

Rökelaks, kalde busser og hete dagerrr!

Kort innlegg for aa vise at jeg lever! Rask og galt!
Naa er vi ferdig med Roskilde og "godt" i gang med interrail.

Bussen til Roskilde var faktisk ganske kjip. Jentene foran May Lisbeth og meg la setene sine saa langt ned som mulig. For aa da kunne sove, maatte jeg kravle meg rundt som en lavre i det illeluktende setet mitt. Sondre, som var vaaken hele natten pga leggplassproblemer, kunne meddele at jeg hadde noen veldig interresante sovestillinger. Den beste var visst nok da jeg laa med hele rumpa utenfor setet, mens jeg hadde hodet mitt "hvilende" paa May Lisbeth.
Som om ikke dette var nok, luktet bussen herlig av rökelaks og pissoar. Ikke vet jeg hvordan det var mulig, men lukta kom ut av AC som var over oss.

Etter aatte timer kom vi fram kl 07. Det flotte var at campen vaar ikke aapnet för kl 08. Mens vi satt i sola og ventet paa aa lete etter teltet, kom det noen jenter med store sekker. Den ene av dem hadde kort kjole som hadde glidd helt opp under sekken, saa det vi saa, var en bar rumpe. Det toppet seg da hun, tydeligvis uvitende om sin bare bak, böyde sek helt ned, med stjerten i vaeret. Hun hadde g-streng paa, men den saa ikke vi. Det var ikke saerlig lett aa holde maska.

Da campen endelig aapnet kom det neste problemet: Finne ut hvor de andre laa. Camp J er en ganske stor camp, og kl 08 om morgnen sov alle disse. Tislut kom vi oss fram, og det ble en veldig tidlig frokost.

Ellers har Roskildedagene gaatt til aa ligge paa stranden rett ved campen, bade i vannet (som paa lördagen ble stengt fordi noen hadde baesjet i vannet - det hadde kommet e-coli!) og vaere paa fest. Det var oppmot 30 grader og knallsol, saa de fleste vaaknet relativt tidlig til en braa og desperat trang til a karre seg ut av teltet.

Akkurat naa gidder jeg ikke skrive mer, Anne venter paa meg, saa skal vi finne et postkontor. JEg tror vi har spurt tre stykker, men min tysk er ikke av de beste (selv om jeg kan mer enn jeg trodde), saa vi labber.
Adios!