mandag 29. oktober 2012

Bergens beste Sør-vestlige kant!

Jeg har egentlig ikke fortalt så mye om mine boforhold her i byen med de 211 regnværsdagene. Jeg bor i første etasje, i et kott med stort og trekkfullt vindu med en gardin som er gjennomsiktig om kvelden. Lett å glemme når man skal legge seg eller kommer fra dusjen.
Utenfor kottet mitt kan du klemme deg inn i en plastboks med noe som ser ut som respateks på veggene, det er badet vårt. Det lukter alltid vondt, uansett hvor mye rart vi stapper inn der. Badet er sånn at du kan tisse og pusse tenner samtidig. Den ene minihylla vi har på badet - en liten, skakk flettesak med tre hyller - er strategisk plassert rett over doen. Jeg har hittil klart å unngå å miste tannbørsten i do, en bragd jeg er fornøyd med. Andre munnhygieneartikler har derimot ikke vært like heldige.

Videre går vi til kjøkkenet. Det er faktisk et koselig sted med nok plass. Kjøleskapet vårt har en anelse KOLS og lekker litt utover det ubehandlede tregulvet vårt med en skremmende hyppighet. Alltid en fornøyelse å tørke opp.
Vifta vi har over ovnen har jeg enda ikke klart å anslå den naturlige fargen på. Den må ha vært gjennom frityrkoker'n, for å si det sånn. Det er et tykt lag fett på den, og den er helt brun.
Ellers er kjøkkenet et veldig koselig rom som jeg liker godt, heldigvis, siden jeg ikke har så mange andre muligheter.


Vi har et veldig skummelt tørkeloft her. I tredje etasje er det vaskemaskin og tørkesnorer. Dette er et mørkt loft med ubehandlet tre, skråtak, mørke kroker og, så klart, ingen lyspærer. Det siste er beboernes feil, siden ingen av oss gjør noe med det. Det er litt skummelt å luske seg opp der etter mørkets frembrudd med en hau av møkkete tøy mens man lurer på hva som bor der. 
Jeg lurte en periode på om noe hadde dødd der oppe, men så viste det seg at fryseren jeg har brukt, bestemte seg for å bli varmeskap. Jeg har skrudd og lekt med den, men den er hinsides min hjelp. 

Gyldenpris, som er området jeg bor i, ligger to kilometer utenfor sentrum. Og her kommer en av de store forskjellene på Oslo og Bergen. Går du to kilometer utenfor sentrum av Oslo, havner du på, hva, Tøyen? Her er alt utenfor hovedgata "utenfor", og det finnes en Sparbutikk og en Diamanten negledesign og frisør. Tenkte å bli fast kunde. 

Det viser seg også at dette er det "lugubre" område av byen. Da jeg spurte ei fra Bergen om hvor i byen hun ikke gikk alene om natta sa hun: Njaa... Gyldenpris."
Delen min berikes av en hel del ufattelige grusomme blokker fra 70-tallet en gang. De er i blekrosa og grått og består av vedlikeholdfrie plater. Noen av disse arkitekturiske skjønnhetene har blitt gjort til hospitser for narkomane, uten at det har plaget meg i noen grad.

Som om ikke det er nok, bor jeg virkelig på feil side. På feil side for været, faktisk. Jeg kan stå opp en morgen, tusle ut på kjøkkenet og deretter oppdage at det er sol! "Ingen gummistøvler" tenker jeg da, og spiser frokost. Deretter går jeg tilbake til rommet mitt og ser ut av vinduet. Men nei, der er det ingen sol. Det jeg ser er en stålgrå himmel og skygge. 
Man får det man betaler for, nemlig. Ut av kjøkkenvinduet mitt ser jeg ut på Fløien, og oppover det fjellet. Det er der det er fint og fjongt å bo, og de får all sola. 


Huset jeg bor i er bygd en gang på 30-tallet, av noe som må ha vært billige materialer. Det er ufattelig lytt! Jeg er så heldig å ha rom ut mot ytterdøra og trappa. Hver gang noen går opp og ned trappa er det som om noen går på meg. Over meg bor det fire jenter på min alder og herregud som de kan gå i trapper! Hun ene tramper opp og ned trappen som om hun sjekker trekvaliteten. I tillegg slenger hun igjen ytterdøra så det rister i både meg og hyllene mine. Hver dag klokken 08:15 går denne unge damen ut av døra hos seg med et smell, løper ned trappa med hælene først (!) og deretter slenger igjen døra med en ufattelig kraft. Dette skjer også på sene kvelder.
Da jeg hadde kommet hjem fra sjukehuset første gangen og lå i senga mi med vond mage, var det faktisk fysisk vondt i magen hver gang hun gikk forbi. Så hardt smeller hun.
Noe annet interessant med at det er så lytt er at jeg vet alt hva de gjør. Her forrige uke øvde de på gitar, i dag hører de på Prince og på fredag var det taco. Kjenn din nabo.

Når alt dette har blitt sagt, skal jeg legge til at jeg liker meg godt her altså!

lørdag 13. oktober 2012

Heime då!

Jeg oppholder meg for tiden på Rena, og til min store glede er både Hekla og Tale her. For å leke litt før middag skulle Tjukkebolla og jeg ta litt koselige tante-tantebarnbilder. Den gang ei. Hekla viste seg å være veldig skeptisk og ganske redd for min stakkars Mac. Etter hvert kom Tale til for å lokke og lure henne til å ligge stille. Det endte med skarpe klør på mine lår.

Ellers har Tale og jeg vært i Elverum, og på sentret der. Etter to og en halv time løp vi ut, da var det nok. At folk orker å henge der i mange timer, er et mysterium.