lørdag 31. mars 2012

Kjapp reiseoppdatering #2

Dagene blir bare varmere og varmere. I dag har vi ikke gjort noen ting, kun reist til et stort supermarked med bil (hvor vi handlet så mye at det så ut som vi hadde tre barn) og gått til El Bruc for å kjøpe druer, is og gjær. Vi slet litt med å finne gjær, Tora sto og forklarte om å bake brød med fine ord. De skjønte det tilslutt, heldigvis.
Deretter lagde vi digg pizza og har bare spist ute og drukket altfor mye sangria som vi smelte sammen. 
De to eldre damene er her fortsatt, og gud som de kakler! Da vi ryddet bort verktøyet fra byggeplassen i dag (det har blitt bygget en stor bungalow oppe på en hylle på eiendommen) lovpriste de Geir, vår lærer, opp i skyene.
Dame #1: Nei, gud, hainn Gejr altså, guuuri, sjå'ppå'n a, no raaaker'n og vettu, hainn kainn dette here, da kjem prodduktet bere fram, og det veit'n Gejr."
Dame #2 nikker enig.
Litt senere.
Dame #1: Nei, sjå'ppå'n a, hainn e enngassjjert alltså, guri, dåkk har vært heldige med lææærer altså, hainn e så enngassjjert! Dette har'n peeeiiling på!"

Sånn gikk det, ut og inn. Da vi sto på kjøkkenet i dag og gjorde klar middagen, 10 min før pizzaen var ferdig, kom damene stupende inn, nærmest ropende: "VI E SULTN!"
Deretter skubba de Tora vekk med baken og begynte. Vi trakk oss stille ut.

For å fortsette litt med å fortelle om meg som hyggelig sovekompis, er det en liten episode fra i natt: 
Mone: Tora! Tilla! Vær litt folklige a, vær med å bær, ikke vær så jævlig teite. Mumle, mumle.
Tilla: Hæ? 
Mone: Pakk de eskene, da, åh! Ikke vær så jævlig teite!

I natt planlegger vi å ha på båndopptageren min.

fredag 30. mars 2012

(En kjapp) Reiseoppdatering #1

Da har det snart gått ei uke her i Barcelona. Det har skjedd veldig mye og veldig lite på samme tid. 
Vi kom på mandag. Tora og Tilla dro med bil rett til Can Serrat mens jeg busset inn til byen for å henge med Ville.
Ville er norsklærer for spanjoler inne i sentrum, så der satt jeg sammen med dem og lærte norsk med høretekster som "På jobb etter ferien" og "fÆrdig, vÆr, Øl". 

For oss nyankomne nordmenn er temperaturen i BCN nydelig. De første dagene var det litt kald vind, men helt fint t-skjortevær. Dette er spanjolene aldeles ikke enig i, og vi har sett både ullfrakker, fleeceluer og boblejakker! 
Vi kjører vel likevel på som ordentlige nordmenn (dog uten sandaler, bukse med avtagbare ben eller kamera på magen) med sekk og bare ben/armer. Vi griper hver anledning til å drikke "ONO SERRVESA" og å bli solbrente.

Onsdag var vi på MACBA, samtidskunstmuseet. Etter det skulle vi tusle rundt, og planen til Tilla og meg var å gå på Nasjonalgalleriet. Vi kom oss til Pl.Espanya, men da var begge sultne og vi endte opp på en restaurant. Der ble vi begge enige om at det var fire timer til vi skulle møte de andre, og det var ikke nok tid. Vi skulle derfor gå ned til sjøen. 
Etter å ha stirret lenge og vel på kartet på Pl.Espanya ble vi nesten enige om å gå en vei. Vi gikk og gikk, og gikk. Faktisk gikk vi 6 km og syntes det var veldig merkelig at vi ikke fant noen ting. Jeg har jo vært i byen tre ganger før, og vi så ingenting som så kjent ut. Etter disse kilometerne spurte vi tilslutt en eldre gamle (desverre!) på spansk hvor sjøen var. Spør du på spansk, får du på spansk! 
Dama pekte og preka og vi nikka og sa "Si, si, gracias" titusen ganger. 

Da vi kom oss vekk derfra, skjønte vi at havna var totalt motsatt vei og at Tilla faktisk har iPhone med kart! Litt bitre, men med det innprenta mantraet "vi har jo ikke dårlig tid, skal jo ingen steder"  gikk vi samme veien tilbake (metroen var nemlig ikke et alternativ...). Etter lengre enn langt var vi tilbake i kjente kretser og belønnet oss selv med en øl! Da hadde vi tilsammen gått i nesten fire timer. Og Tilla som lo av mine fornuftige spasersko!




Vi har også klippet håret til Tilla. Det som frem til tirsdag kveld var ganske langt, er ikke lengre det. Tirsdag kveld satt vi og drakk en del vin, Tilla mest av oss alle. Plutselig kommer det dypt nede fra ene stolen "Mone, kanke du klippe meg?"
Sånt synes jeg er veldig morsomt, så jeg fyrte under det til jeg hadde fått Tilla ned på do med saks. Der tok vi hele hestehalen og klippet rett av. 
Det gjorde vi kanskje egentlig ikke. Tilla har så tjukt hår at jeg kunne trengt hagesaks. Men håret kom tilslutt av og vi var fornøyde begge to!

Selv om vi kun har vært her  få dager har jeg allerede klart å gjøre meg til en litt slitsom sovekamerat. 
Første natta var jeg hos Ville, og jeg hadde da lagt meg, og sovnet, rett før Ville kom og la seg. 
Mens Ville sitter og leser, hvisker jeg med en hvesende stemme: 
"Ville, skal jeg gå og legge meg i stua?"
"Eh, nei? Du kan ligge her, Mone"
"Skal jeg legge meg i stua?"
"Neida, det er fint."
"Jeg kan godt legge meg i stua"

Dagen etter reiste jeg til Can Serrat hvor jeg deler rom med Tora og Tilla. Det er et veldig fint rom, ser litt ut som et gammelt sykehus fra Florence Nightingale sin tid. Vi hadde da lagt oss og sovnet alle sammen, Tora var smart nok til å kjøre inn et par freshe ørepropper.
Plutselig våkner Tilla av at jeg har gått ut av senga og står mellom min og hennes seng. Så der står jeg, med knekk i knærne og med den ene hånda i fjeset mens jeg peker mot taket og skriker hjerteskjærende:
"Herregud, ÅH HERREGUD, HERREGUUUD, se! Herreguud, SE!"
"Mone, hva er det for noe?"
(Peker mot gulvet)"Herregud, se, åh, herregud!"
"Mone, hva er det? Ser du noe?"
"HERREGUD! HERREGUD!"

Sånn går det da en liten stund, mens jeg peker opp og ned og er like hysterisk. 
Som Tilla så fint beskrev det: det hørtes ut som om jeg hadde våknet med et lik i senga.
Tilslutt ber Tilla meg strengt om å gå og legge meg. Da går liksom luften litt ut av meg, og jeg kommer bare med noen få, litt tamme "men, men..." før jeg slukner.

Neste natt skal jeg igjen være hos Ville. Før vi legger oss sier Ville: "Ikke skrik i natt, da."
Men det gjorde jeg nok. Jeg husker at jeg fikk streng beskjed fra en søvning Ville "Ikke skrik, Mone!"

Og det var det. Torsdag var det stor demonstrasjon i BCN, og de andre store byene i Spania, mot kuttene regjeringen vil ha for å redde bankene. Ville og jeg sto ute og kikket en del, det var ufattelig mye folk! Hele dagen hadde det vært en merkelig stemning i byen, noe som dirret og folk var veldig på tå hev.
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8056188 


Utsikten fra Ville sitt vindu, og hennes veranda! Stilige persinenner.





Nå er jeg tilbake på Can Serrat, alle andre sover og jeg slåss med en Mac som er nesten like gammel som meg. Når jeg føler meg klar for å ta opp kampen igjen, kommer det nytt innlegg.

Tora var så trøtt at hun nærmest sovnet med fjeset i spinaten da vi spiste, og Tilla har vært spysjuk i hele dag (de to eldre damene som har ankommet har stresset veldig rundt denne sjuka og har nærmest løpt etter Tilla med klor og klut!)






søndag 25. mars 2012

Christian med Ch og lille Torbjørn ved siden.



I går var det Kris' bursdagsfeiring med gender bending som tema.
Som alltid når Tilla og jeg kler oss ut som menn, ender Tilla opp som en mørk, høy, tøff fyr med skjorte og jeg som den litt mindre mørke og tøffe sidekicken hennes. Her i forkledning som Torbjørn fra forskringsselskapet med et snev av Aspergers.
Tilla var barnehagearbeideren Christian som spiller bass i band. Så det.



For de som lurer på hvorfor vi har papir i nesa kan jeg fortelle at vi limer på bartene med blank neglelakk. Det svir godt i luftveiene.
Tilla var ikke så fornøyd da hun skulle ordne bart på meg og jeg snøftet ned i hårskåla så store deler av det oppklipte håret spredde seg utover skjorta hennes.
Nå skal det sies at det faktisk ikke er så lett å ikke fnise når man kikker i speilet og ser en stygg person med sleik, papir i nesa og snart skikkelig sprikebart.



Etter åtte forsøk ga jeg opp å få et hvor Ane faktisk satt stille.





lørdag 17. mars 2012

Gjørmefotball

Fotballørdag.
I stålgrått vær stilte vi opp på den nye myra ved Munch-museet.
Etter to timer hadde vi byttet ut myra med et gjørmehøl.
Det var ufattelig glatt og alle - bortsett fra Ragnhild som hadde fancy fotballsko - gled og falt med imponerende bevegelser. Allerede nå er jeg ufattelig støl og bare venter på formen i morra!








Da jeg endelig kom meg hjem var klærne mine klissvåte og møkkete inn til undertøyet. Jeg var en superfavoritt på Majorstuatrikken!