lørdag 29. oktober 2011

T

Vi slenger oss på trenden og kommer med "dagens antrekk" vi au!




torsdag 27. oktober 2011

Bursdagslykke!



Hurra for Tilla!
Endelig har også du bursdag, og vi feirer det i kveld. Og i morgen!

BAK MED MONE OG LINN
- Trinn for trinn!


1. Begynn med å skjære sukkerbrødet i tre like, gjevne deler.


2. Vær smart! Vær økonomisk. Velg vaniljekrem fra pose.
Kok vaniljekremen sammen med mjølk. Denne skal bli veldig tjukk veldig plutselig.



3. Dynk kakebunnen med mye juice, og smør deretter sjokoladepålegg utover med en kniv.
Sukkerbrødet skal følge etter og hull vil forekomme.
Dekk til hullene med vaniljekesam.


4. Legg på vaniljekremen rykende varm, det er ingen vits i å vente på den kjølne.



5. Tøm på en (nesten) hel boks med coctailfrukt. Pass på at alt blir flott og fuktig.



5. Pisk krem, og slikk deretter av den smakløse, usukra kremen.


6. Klask kremen på kaken, slik at den sitter på sånn passe.



7. Pynt med hjertet.

onsdag 26. oktober 2011







What's this? Asshole day?
Hurra.
Taket på do er tettet, vi har fått det ene lyset tilbake på kjøkkenet.
Fortsatt hull i taket på kjøkkenet.

Fint med kjøleskap i stua, da.

De nattlige besøkene mine er borte, men jeg har derimot kjeftet masse på Luca.
Spratt opp en gang iløpet av natten for å skru av radiatoren mens jeg klagde høylytt over varmen. Etterpå var jeg veldig misfornøyd og skulle også fortelle at jeg skulle bake kaker til jul.
Du store, noen fler som vil sove hos meg?

lørdag 15. oktober 2011

Dårlig kommunikasjon

I det siste har jeg våknet veldig mye iløpet av natten og innbilt meg at jeg er våken. I ørska har jeg romstert rundt og hengt meg opp i småting i rommet eller leiligheten.
Natt til fredag ble jeg veldig forstyrret over radiatoren under vinduet, og fiklet en hel del med den, før jeg konstanterte at jeg aaldri kom til å få sove.

Det som også har skjedd, er at jeg blander drømmene inn i "virkeligheten". Jeg kan derfor kaste meg opp i sengen og prate høyt med den mannen med oransj t-skjorte rett ovenfor meg. Deretter tar det noen veldig frustrerende sekunder før jeg skjønner at han faktisk ikke er der. Da blir jeg veldig fornærmet, legger meg ned og mumler.
Sånn jeg har da holdt på noen dager nå, og jeg må si det er ganske slitsomt å skulle snakke med noen som ikke er der, to ganger hver natt.

Men i natt tok jeg det ett skritt lenger. Det er lenge siden jeg har søvntekstet, men det gjorde jeg altså nå.
Jeg kan faktisk - svært svakt - huske at jeg skrev denne melding. Det var noe veldig viktig jeg måtte fortelle Luca. Jeg har prøvd å tolke det jeg skrev, men jeg må si det går dårlig.
Det Luca mottok kl 00:21 i natt var da:

"La ekkelt. Jeg uvær bombe bomake tron så under varmm. Bare klipp, forvirra mine i sovne".

Jeg tror jeg prøvde å fortelle om det jeg nettopp skrev om. Menneskene jeg prater med som ikke er der likevel.

Så skal det sies at en veldig kjekk vikarlærer knuste brillene mine i natt. Han gjorde også slik jeg måtte klippe det skulderlange håret mitt til en asymetrisk kjerringfrisyre. Jeg var veldig forvirret da jeg så brillene ligge - helt fine - på badet i dag tidlig.
Og nedturen over å ikke ha langt hår.

fredag 14. oktober 2011

Innenrikspolitikk og yogajævler!

Langfredag på skolen i dag. Det betyr internutstilling.
I går hadde jeg hengt opp bildene mine over Galleriet, men fikk beskjed av dansken om at de måtte flyttes inn på Lillesal. Og det er jo klart. Mine bilder som måler ca 2,5 x 1,5 meter bør dyttes inn på en liten sal sammen med alle andre sine skisser og tegninger. Etter å ha frest litt om det og dratt bildene til riktig plassering, skjedde det ikke noe mer. Vi skulle nemlig vente til i dag tidlig kl 09.30 med å henge dem.

Så i dag da bildene skulle opp på veggen var det nesten så milimeterbåndet kom frem.
Idet jeg hadde fått inn alle spikrene, kom dansken med ønsker om forbedring. Etter tre runder med spiker ut-spiker inn, ble jeg ganske lei. Det går nemlig ikke an å bare ta ut én spiker og dytte på bildet, nei, alle må ut, og da er man på en måte tilbake til start.
Han ble tilslutt fornøyd og alle var blide - bortsett fra Mone.

I dag skulle jeg komme meg tilbake til yogaen, fire uker siden sist.
Da jeg kom inn i det svakt belyste rommet med avslappende musikk, fikk jeg beskjed om at dette skulle være en avslappende time. "Flott!" tenkte jeg, jeg var dritsliten etter lite søvn og mye øl i går.
Det å kalle noe avslappende er relativt. Alt gikk i et rolig tempo, og vi bruke forholdsvis lite energi på hver øvelse. Men når du får beskjed om å vrenge høyre bein opp i en umenneskelig stilling, legge hodet på bakken og... puust, slapp aav, blir det litt vanskelig med trestokklegger.
Kroppen min dirret og jeg oppdaget noen nye ansiktuttrykk på den timen.
Avslappende øvelse var også å stå på hodet opp etter veggen og få beskjed om å "senke skuldrene og puuuste." Skuldrene mine var jo nesten nederst, jo!

Nå skal det sies at jeg både ble avslappet og fylt med energi, så timen var absolutt vellykket. Litt vridd og vrengt må jeg nok regne med å være i morgen uansett.
Etter yogatimen trasket jeg hjem til leiligheten, egentlig med planer om å hoppe i dusjen og deretter videre på både bursdag- og utstillingsfest. Men da jeg kom inn døren til leiligheten satt Anine og Eivind satt på kjøkkenet og drakk vin, og jaggu hadde jeg en svett fra forrige uke jeg og. Og da ble vi sittende da.
Jeg iførte meg kveldens antrekk. Turkis ullstrømpebukse, rød ullgenser og grønn sovepose. Temperaturen på kjøkkenet (og resten av leiligheten!) har begynt å krype mot nullpunketet her. Etter noen timer kaptiulerte vi og satte på en varmeovn, og plutselig slappet alle av.

Utover kvelden, etter at vi hadde gått gjennom de fleste temaer, laget rødbetburgere og drukket te, kom vi innpå politikk - som alle rødvinskvelder må innom.
Med Anine som advokat, Eivind som statsviter, og jeg som bedreviter ble det ganske heftig og mye løse argumenter. Vi avsluttet det hele særdeles elegant med å teste ut fluffy sveiser på mitt nyvaskede hår og med å herme etter Anines sære ståposisjoner.
En passe helt ok fredag!

Helt tilslutt til hjemmenytt.
Den 19.september skrev jeg om noe problematiske hjemmeforhold. De har ikke endret seg stort. Hullet i taket på do er nå delvis tettet (merkelig hvordan de må komme tilbake annen hver dag over mange uker for å "gjøre det ferdig". Jeg lurer virkelig på hva de egentlig driver med. Jeg ser ingen termos eller kvikk lunch'er!). Strømmen på kjøkkenet er ikke fikset, den gikk tross alt bare for fem uker siden og de lovte egentlig å komme forrige tirsdag, så dette ser lovende ut.
Byggingen over oss har avtatt noe, bare to måneder på overtid. Det merkelige hullet i taket på kjøkkenet er ikke fikset på, jeg er litt bekymret for at det faktisk er glemt.

Godt nytt. Det defekte kjøleskapet som har stått og blokkert veien vår på kjøkkenet nå i fem uker, er borte. Eivind og Anine kjørte (seg vekk) det til miljøstasjon forrige uke. Å kjøre til Bjerke bør ikke ta mer enn en halvtime-tre kvarter, men når du har Anine som veibeskriver, tar det lett 120 minutter. Vi kjørte jo til samme sted i sommer (med tre feilkjøringer og to runder i rundkjøringen på Carl Berner, jada, jada), men hun husket likevel ikke veien.
Nå er uansett kjøleskapet vekk og vi kan ferdes fritt i den fryseboksen vi kaller kjøkken.


Hey ho.

torsdag 13. oktober 2011



Nå har jeg redigert film i rundt seks timer. Ikke helt i strekk, men det tells likevel. Jeg har heldigvis funnet et program som er litt mer brukervennlig enn FinalCut (jævel!), så ting er snart ferdig - kun på andre dagen.
Jeg er likevel ganske sliten og tung i hodet. Effekten filmen gir går veldig innpå øynene, og etter noen timer ser jeg nesten ikke forskjell på bildene. Det har liksom blitt en slags blekkdeig.
Høretelefonene jeg bruker nå er også fem størrelser for store, og må derfor holdes oppe med ullskjerf. Jau.

Nå skal jeg unne meg en stryfyll på kjøkkenet her oppe.

søndag 9. oktober 2011

Dagen derpå er grå.

Festen er over, og det er ikke kake igjen.
Vin- og ølrester til tusen har vi derimot.
Ingenting, virkelig, ingenting er som å rydde opp etter en fest søndag morgen når vasken på kjøkkenet er potte tett og oppvaskmaskinen streiker. Å stå tre stykker under vasken og skru på rør ingen av oss har peiling på. Dynke kjøkkengulvet i stinkende oppvaskvann hvor det ser ut som noen har spydd i. Rett og slett en jævlig god søndag morgen!

Festen var likevel fin. Kun én plante gikk i gulvet. Trettifem to go!










fredag 7. oktober 2011

Jeg har opptaget den ekstreme gleden PhotoBooth kan gi! Selv har jeg jo en data fra Steinalderen, så noe slikt finnes ikke på den.
Jeg tvang derfor med meg Tilla til å leke med Mac'en en særdeles effektiv ettermiddag.











Effektene funker dårlig. Jeg skulle putte skjorta mi inn i solnedgangen. Det gikk ikke






I kveld skal jeg stenge døren og bare tenke på deg.
Jeg undres om ensomheten likevel finner meg.
Inger Hagerup

torsdag 6. oktober 2011

Arkivjävel

Jeg fant et nytt og verdig bilde for "Mone dykker i arkivet".
Dette herlige bildet ble tatt dagen før vinterferien i 2008. Jeg hadde dagen før operert ut en visdomstann, og er her ikke så innmari fornøyd med operasjonens ettervirkning.
Jeg kunne ikke tygge, snakke eller smile, men kun sikle og gurgle.
Hanna og Pernille holdt på å dø da de så meg på skolen. Det hjalp ikke at de i matpausen prøvde å fôre meg med yoghurt, som bare kom rennende ut igjen.





mandag 3. oktober 2011

Mone dykker dypere.

Else-Marie fant igjen en gammel film fra 2007, og jeg tenkte den faktisk fortjente en plass på bloggen. Håper ingen protesterer høylytt på dette, sett at det er fire år siden.
På grunn av håret mitt kan jeg si at dette var sommerferien før videregående. Snasent!


video

lørdag 1. oktober 2011

Dykk i arkivet.

Jeg har funnet på en knallgod, ny idé.
Den heter "jeg mimrer", og greia skjønner man vel.

Første bildet i vår nye, storslåtte serie, er ikke gammelt.
Faktisk kun fra juleferien 2010.


Det er særdeles sjeldent jeg står på badet og tar bilde av meg selv, men det hender faktisk. Og da tar jeg altså på meg badedrakten og svømmebrillene vi har hengende ved dusjen. Vennligst legg merke til de to forskjellige svømmebrillene.
Personlig synes jeg vel jeg kler de første best.

Jeg under selv på hva de ekstremt oppblåste kinnene på nederste bilde kommer av, og har kommet frem til - til tross for mitt manglende inntak av fett julekjøtt - at sjokolade- og sukkerinntaket den julen muligens overskred EU-reglene en smule. Men det er ingen grunn til å la være og ta på dykkebrillene av den grunn!



Draglørdag

Lørdag var utpekt som offisiell dragdag av Tilla.

Vi satt i hennes leilighet lørdag ettermiddag for å teste manneklær på meg da jeg la merke til at klokken nærmer seg slutten på ølsalget. Vi kastet oss ut døren, jeg utkledd som en mann, mest seende ut som en blanding mellom en ungdomsskolegutt og ei lesbe.
Iført Tilla sine altfor store saggebukser, slapt naglebelte og en fresh gensersak, løp vi til Rema. Det var ikke bare å løpe. Med nylonstrømpebukser under de enorme buksene, gle alt av meg som smeltet ost.

Kort tid senere stupte vi inn på Rema, dro med oss øl og sto i kø. Det hele var gjort på førtifem sekunder. Da det var min tur for å betale fant jeg verken lommebok eller leg, og damen i kassen så noe skeptisk på den unge guttejenta foran seg som ikke fant bankkortet...
Litt flau gikk jeg til siden for å lete etter den forsvunnende lommeboken, vel vitende om at buksa jeg hadde på nå var rundt femti centimeter under anbefalt bukseplassering.
Etter noen minutter med intens graving gjennom sekken konkluderte jeg med at lommeboken rett og slett var vekk. Damen i kassen ble enda mer skeptisk da Tilla gikk inn igjen på nytt for å kjøpe øl for meg. Vi kom oss ut, jeg praktisk talt med buksene på knærne og svarte nylontights godt synlig.






Tilla testet bart, men lyktes ikke i å oppnå ønsket bartestell.

Gutt (16) trenger ølkjøper! plz

Så, til den store forvandlingen. Det hele tok sted på skolens kjøkken.
Når vi skal lage disse bartene våre, har vi før brukt "bartelim" eller voks og så limt på avkuttet hår. På lørdag, derimot, hadde Tilla funnet på en mye bedre idé. Blank neglelakk.
De som har puttet neglelakk på fingrene, vet at det er en viss lukt på disse sakene, og det å putte det under nesa, er ikke noe jeg anbefaler for de med sensetive luftveier.
Du kan ikke puste med nesa, da er det som å sniffe på salmiakken på badet, og prøver du deg med et lite trekk med munnen, inhalerer du alt håret som blir stappet på overleppen din.
Tilla testet neglelakken først, og hadde noen sekunders stillhet da hun fikk hele dosen med toluen i systemet.



Tilla med ferdig skjegg og Kine med lekebart.

Etter å ha stappet Tilla sitt underhår (og her mener jeg ikke hår "under"-til, men på hodet) rundt i fjeset, var det tid for å kvitte meg med pupper.
I mangel på bandasje eller lignende stretchy greier, prøvde vi å snurre meg inn i mine tidligere nevnte nylonstrømpebukser...

Nå har jeg aldri egentlig sett på meg selv med en person begavet med stort frontparti, men med en gang man skal begynne og snurre puppene flate, fordobler de seg og tyter ut hvor enn det skal være.

Vet ikke helt om uttrykket til Tilla er noe å anbefale videre til andre "dragere".

Strømpebukseforsøket var en flopp, men vi var så heldig å finne et forlatt ullskjerf (!) i gangen, og snurret meg inn i det. Flatt ble det, men fy så varmt! Jeg prøvde meg på å ta av ullsingleten jeg hadde vært så fornuftig å ta på, men fikk da smekk på lanken av Tilla. Den nemlig skulle holde tingene på plass.


Skeptisk puppesnurring.

Etter litt øl og stor porsjon av 90-tallets hits, trasket vi ut i været som stolte menn. Kursen var satt for SO, hvor Tilla skulle ei venninne (venninne er vel å ta litt hardt i. Dette var bestevennen fra barneskolen som hun ikke har sett siden, tja, barneskolen. Klamt.).

Jeg tror aldri jeg har blitt så uglesett før på SO som på lørdag. Fulle mennesker som ikke helt visste om de skulle mislike deg for at du var mann, eller sjekke deg ut hvis du var dame.
Etter en øl og ingen hæler i taket, daffet vi videre til London. Vi gle inn sammen med homofile menn på femti og fant vårt sted.


Kristin og Jim under noe som sikkert var Roxette eller Carola.

Da vi endelig, etter flere minutter med hard kamp med stramme mager og tafsende hender, fant en plass å sitte på London, ble vi overfalt av en full ire. Vi hadde nemlig tatt plassen han hadde sittet på for lenge siden. Da han rundt to minutter senere skjønte at vi ikke var menn på hans territorium, men jenter, ble han straks kveldens sjarmør.
Vi satt nå der, kikket på dansende par og drakk ø
len vår. Og nå spør jeg. Hvorfor er det veldig ofte slik på skeive utesteder, at folk har en tendens til å kle av seg mens de danser? Der satt jeg, i samme lokale, med to lag ull, og følte ingen trang til å bli mindre bekledd.

Da både Tilla og Kine stakk ut for å røyke, satt jeg der for å "passe på plassene våre". Jeg må vel innrømme at jeg ikke følte meg v
idere kul der jeg satt som en litt rar, liten og ensom mann i en stor sittegruppe. Ved siden av meg danset en ekstremt høy fyr iført noe som nesten ville kvalifisert som svart kondomdrakt. Og for en underlivsdansing! Han overlot virkelig ikke noe til fantasien. Da han etter en stund begynte å nærme seg meg, kjente jeg svetten komme - og ikke bare fordi det var varmt.
Jeg begynte da å danse med denne mannen, og for et bilde som må ha møtt Tilla og Kine da de kom opp trappen altfor mange minutter senere. Der sto jeg, i lesbeuniform, bart og noe som kunne funke som "sporty håndballspillerfrisyre" og danset med en mann jeg muligens
nådde til brystvortene. Jeg må vel innrømme at min danseteknikk også nådde han til samme stedet.

Litt senere skulle jeg på do, og det må sies er et get prosjekt i seg selv. Jeg banet meg gjennom endeløse skoger av høye og kåte menn. Etter noe som føltes som tre kvarter nådde jeg doen og ble da møtt med: Eey! Få kjenne på ba
llene dine 'a, fååå kjenne på baallene".

Utover natten og nedover i ølglassene var plutselig Tilla ute på dansegulvet med en fyr. De danser, og plutselig tar han tak i puppene hennes og sier:

"did you used to be fat?"

T: "Yeaahh. Real fat" "

Yeeh. I can feel your man boobs"
T: "Arent they sexy?"

"Reeeaal sexy!"

Alt i alt var det en bra kveld. Morsomt at noen folk faktisk trodde vi var menn!




















Siden jeg ikke dro med mitt kamera ut på byen, var Kine kveldens fotograf.

Dette var en mann som ble utrolig sjarmert av Tilla, og gjerne ville ha henne med hjem!