onsdag 15. desember 2010

Dagen før dagen.

Nå er det snart åpning av juleutstillingen. I morgen, faktisk.
Det har vært en del styr på skola, og mange overnatter for å gjøre ferdig sakene sine. På tirsdag kom jeg på skolen kvart over ni, og da sto Sofie midt inni den lafta isoporhytta si. Hun hadde vært der to netter på rad, og var litt sliten.
Ellers har vi vaska og rydda siden forrige torsdag. Begynte med å rydde alt, ta ut søppel (noe vi må gjøre hver dag. Det er overalt!), vaske og så male alt av vegger og gulv.

På mandag skulle vi begynne med opphenging av bilder. Eller, rettere sagt: på mandag planla vi hvor bildene skulle være. Jeg var over Galleriet, og vi gikk inn og ut, sjekket om det var harmoni og om alt passet sammen. Det gjorde det så klart ikke, og vi byttet ut bildene. Så da var det ned trappen, opp trappen, nytt bilde ned trappen og opp trappen. På tirsdag begynte vi endelig å henge opp, og det er ikke bare-bare, skal jeg ha sagt! Med 80 elever, 60 som skal henge opp ca samtidig og to vatere går det ikke så fort. Heldigvis passet det meg veldig bra - jeg drakk te og pratet.

Fotoskriverneskola er ikke bare å bli venn med på noen måneder. De er virkelig veldig egne, og skreiker - merkelig nok - alltid når mange er stresset. Det er det mange som er nå, portefolioen skal legges frem for alle i mogen. Så siden den alltid streiker, var jeg knallsmart. Kl 0915 på tirsdag var jeg på plass og fikk skrevet ut det meste av det jeg trengte. Jeg er derfor selvutnevn fotoskrivemester. Føles deilig.

Det er veldig gøy å vaske kjøkken og gulv annen hver dag når det er like møkkete igjen to timere etterpå. Og det er tilfelle på skolen vår.
Ellers skjer det ikke så mye morsomt. Jeg klippet Marcus sitt hår i dag. Han kom ut av doen etterpå, i smålig sjokktilstand og kunne fortelle at han: "var redd jeg skulle ende som deg!". Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det, så jeg forsetter å ha turbanen min på.

Det helt utrolig hvor mye kult folk har fått til til utstillinga. Innstallasjoner, lyd, video, romfølelse og maleri/tegning. Eli Anne driver med en veldig stilig innstallasjon med inspriasjon fra bildene sine om hjerteoperasjoner. Inn i en dør har hun laget en modell av en hjerteoperasjon. Veldig mye arbeid, og veldig stilig. I stad sto vi og snakket sammen om jobbing og morgendagen med fest. Mange skal jo pynte seg, og hun sa: "Hvis jeg er heldig, og kommer meg hjem i natt, så kan jeg faktisk vaske håret (!) , og skifte ut av buksa jeg har sovet i... wow."

I går var Rannveig nesten ferdig med sitt evigvarende prosjekt: tegning med 5-750 000 prikker! Så da det var noen minutter igjen, fikk hun et hjertelig besøk fra Martine, Elena og meg, som ikke hadde noe å gjøre. Vi sto rundt pulten hennes, og Martine som hadde et blåseinstrument av det slag man får i Donald, akkompagnerte til våre sanger. Det gikk i mye spennende, 90-tallsklassiskere og noen stilige julesanger. Hvor glad Rannveig var for selskapet vårt, er uvisst.


lørdag skulle Linn og jeg på hjemmeloppis på Tøyen. Det hele startet med at vi gikk en veldig omvei til Tøyen, for å så overhode ikke finne veien vi skulle til. Ringveien skulle være rett ved t-banestasjonen, og jeg hadde tegnet av kart fra Google. Likevel gikk vi i en og en halv time. Opp til Carl Berner og langt ned. Da var jeg tilslutt noe grinete. Heldigvis fant vi den idet min tålmodighet gikk ned til blodsukkernivået mitt. Det var ganske underlig å ringe på hjemme hos noen, for å så gå inn i leiligheten deres å kikke på deres ting. Etter noen minutter var jeg kafétørst og vi havnet på en kafé i to timers tid.

Nå skal faktisk jeg også dusje...
I morgen er det tid for å pynte seg litt, og unngå å søle for mye rødvin på kjolene...

torsdag 2. desember 2010

Sånn går no dagan...

I dag våknet jeg kl 1243 og var rimelig fornøyd etter tolv timer med søvn. Likevel klarte jeg ikke å dra meg på skola før nærmere tre. Det var ikke bare jeg som kom såpass sent. Folk har en tendens til å drive på til siste buss går hjem om natta.

Jeg hadde egentlig store planer for tegningen i dag, men da noen satte frem potetgull og pepperkaker på ene pulten, kunne jeg jo ikke si nei. Jeg hadde blitt veldig asosial om jeg skulle stått bak veggen og tegnet mens de andre hadde det gøy (jeg prøvde, nemlig. Grusomt).
- Det mest nødvendige for 15 timers tegning: Safarikjeks, Cola, Smoothie, bananer, dadler (?), og bananer. Da kommer man langt!

Utrolig hvordan matvanene i en slik periode (og med to kjøkken ute av stand) gjør med matvanene til folk. Cola, kaffe og øl er førstevalg innen drikke og mat er for spesielle anledninger. Røyk først!

I går kveld, derimot, var jeg så gira på noe drittmat. Vi er jo såpass heldige at vi ligger midt oppi frityrknutepunktet. Jeg gikk derfor først til Live, siden hun er ufattelig lettpåvirkelig. Da ble vi to. Da Linda hørte det, ble hun med. I døra møtte vi Eirik, og da ble vi fire.
Vi havnet på det eksotiske stedet "TODAY grill og kebab". Der har de satset på innredning og
pynt, det er lett å se.

I går hadde Eirik, Linda, Live og jeg en samtale om TigerBalsam da vi spiste. Eirik kunne fortelle at han en gang hadde tatt balsam rundt øynene for å late som han hadde øyebetennelse for moren sin. Etter det fortalte Live fnisende at hun hadde tatt det mellom beina, og at "det hadde vært litt spennende, da!"

Jeg har en tysk, gammel eventyrbok på plassen min. I går kom Eirik og satte seg i ene lenestolen vi har på atelieet. Da kom jeg med boken min og tvang Eirik til å lese historier for meg. Stakkars Eirik, småfull, trøtt og med dysleksi, kom seg såvidt gjennom to eventyr. Veldig koselig.














... og bare for å pynte opp litt, slang jeg med dette.

Sang med franskdamen.

Tenkte jeg også skulle vise et musikalsk innslag i dag.
Overtrøtte som Camille og jeg var i går kveld, covret vi Hair med stor suksess!
Hvorfor jeg ser så innmari tilbakestående ut, har jeg intet godt svar på, men effekten armbevegelsene gir, får sjarmpoeng.
Live, som satt rett under pulten, var ikke like fornøyd.
video

Dårlig timing av omplassering

Da jeg kom på skola på tirsdag, sto det to tigre brannbiler og to ambulanser i Brenneriveien. I tillegg sto en del elever ute. Det viste seg at det hadde sagt "pang!" og deretter tatt fyr i et sikringsskap. Strømmen i 3.etg og internett var borte, og siden det var giftig gass der, måtte alle inn på Galleriet og atelieene over. Det var jo innmari kjedelig, siden flere ikke hadde noe arbeid der. Likevel er det ganske så koselig. Vi spiller musikk, og det er alltid folk rundt oss.















Live måtte pynte til jul på tirsdag siden det snart var 1.des.


Det er da ganske morsomt på atelieet nå for tiden. Vi sitter der sent utpå kvelden og når folk får kaffe og Cola, blir det mye rart. Live har i tillegg sørget for årets julestemning i form av klementiner, BabyBell's (Christmas Version az), julemarsipan og peanøtter (?).

I går fikk jeg nok av å viske på den dumme tegninga mi, og travet inn i 2.etg på skola for å hente den andre. Vi kan sitte der, men det er ikke lys og varme - bortsett fra spotlighter og varmeovner. Det kjipeste med prosjektet mitt er det at jeg kan tegne og tegne, og tenke at "Jøss, nåå må jeg ha kommet langt," men når jeg kikker på det, synes det knapt.

Det skal vel sies at ikke bare er jeg som har slitsomme tegninger. Rannveig er en prikkeperson, og regnet ut at om hun har 175 prikker i en kvadratcm, og fyller hele A3-arket, vil hun ha over 500 000 prikker! ... flere enn meg som er redde for senebetennelse. I går fikk jeg forresten vite at "i denne perioden er det ganske vanlig å få senebetennelse". Så jeg blir ikke spesiell om det slår ut.
















Malin og Elena - og Rannveig med prikkene sine.


(Igjen må jeg si: jeg vet ikke hvorfor bildene gjør alt så stygt. De bare "klikker az")

mandag 29. november 2010

Kollektiv totalforvirring!

Forrige uke var siste uke med kreative strategier for meg. De andre hadde gjort utrolig mye kult med modellen da jeg var borte. Bevegelsestegninger på 12 sekunder osv. Det jeg kom tilbake til, var oppgaven hvor vi skulle være nøye. Akkurat noe for meg. Vi kunne velge mellom tre type oppgaver, alle med kull og flytende tusj. Jeg endte med noe så spennende som å tegne et hestehode. Men, tro mot min natur som jeg er, ble jeg dritlei og begynte på mitt eget lille prosjekt på atelieet mitt. En diger kartong, 3x2 meter, som jeg begynte på med filtpenn. Jeg tegnet opp bevegelsen med blyant og fylte inn mellom med små streker.

På fredag var det Langfredag igjen, altså utstilling. Jeg stilte, overraskende nok ikke ut hestehodet mitt, men en stor abstrakt form som jeg laget da vi drev med krukker (se tidligere innlegg). Malt med tusj og svampet veldig svakt inni. Dette er samme størrelsen som jeg bruker til mitt prosjekt nåå.


I dag da vi kom på skolen fikk alle seg en støkk. Vi trodde vi hadde ca tre uker på oss på å forbrede juleutstillinga den 16., men nei. Tilsammen har vi fem skoledager på å endten gjøre noe nytt, forbedre noe gammelt eller ikke gjøre noen ting i det hele tatt. I tillegg skal vi ha portefolien "klar".
Jeg er utrolig glad for at jeg startet en uke før. Det er ganske stressende for de som skal lage innstallasjoner som skal ta et helt rom.
Det ble ganske enkelt kollektiv forvirring og kaos. Folk løp rundt for å finne plass, rydde plass, finne materialer og for å skrive ut bilder til portefolio. Jeg var en av de som løp på datarommet. Uheldigvis fant de to beste skriverne ut at de ikke skulle funke i dag, så rommet kokte av het frustrasjon.

Grunnen til at vi bare har fem dager er ganske enkel. Onsdag er det som vanlig presentasjon av en kunstner, torsdag skal vi ha "Bryllupsfesten" (forklarer mer om den senere) og den 8. skal vi begynne "KAST OG VASK"-perioden. Skola har på en merkelig måte alltid en tendens til å gro sammen, og siden utstillingen går over hele skola, må vi vaske. Og kaste. Og male gulv og vegger. De tre siste dagene før utstillinga skal vi henge opp. Når nesten nitti egoistiske mennesker skal "ha min kunst HER!", tar det litt tid.

Jeg kan forresten med glede opplyse om at den 11.-13.mars skal Stine og jeg ha utstilling. Tema Tvekjønnethet. Vernissage den 11. Komkom!


















Det jeg jobber på til juleutstillingen. Dette er to bilder i prosessen på det ene bildet. Jeg streker i firkanter, og blir tullete i hodet av å gjøre det i mange timer.
Som man kan se, går det ikke så fort.

Jo! Bryllupsfesten! Dette er noe vår kjære rektor Thorleif har stelt i stand. Innimellom planlegger og arrangerer han nemlig temafester på skola, hvor han betaler alt av mat og drikke. Denne festen er da et bryllup. Det er to familier, en fra Nord-Norge og en fra Vestkanten i Oslo. Brudeparets familie skal her møtes for første gang, fiskerfamilien Olsen og Oslofamilien Mowinckel. Alle som vil være med, trekker en rolle på onsdag. Da får vi vite alder, navn, kjønn ol. Eks: Onkel Tor Olsen, 34, shzisofren onkel fra Tana, postmann, pedofil og bifil. Personen som trekker Tor skal spille han hele kvelden. Rektoren vår har planlagt helt ville personer, så dette blir spennende. Tenker jeg tar bilde av familiekartet som henger på kjøkkenet.
I tillegg har han kopiert en gammel "Skikk og bruk-bok" fra 40-/50-tallet hvor vi lærer oss å holde en god samtale.

Dagens sitat er fra Siv Ingrid:
"I socialize for food!"
Kort forklart. Vi satt på kjøkkenet, Camille, SivI og jeg. Alle var døde etter å ha jobba, og vi snakket om mat. Jeg sa til Camille at hun kunne få sjokoladekjeks av meg, og Siv utbryter: Hvorfor har ikke jeg hørt noe om kjeks? "Du kom aldri å besøkte meg, jeg sa du skulle komme," sa jeg, og fikk tilbake "Men da visste jeg jo ikke noe om at du hadde så mye godt!"

Snasen oppdatering




En liten stund siden sist.
Kjapt oppsummert:

Barcelona: Cafébesøk tirsdag til fredag. Potatas Bravas og pasta (og litt aubergine). Italienerne gapte da jeg sa jeg spiste minst mulig karbohydrater, og da gjerne ikke pasta. Ville gapte da jeg for andre gang sa at "nei, jeg drikker ikke kaffe, og vil derfor helst ikke smake på kaffe og baileys".
Vi bakte norske boller - med gjær. Ville lette lenge i kjøttdisken, av alle steder, for
å få ferskgjær. Italienerne mente at boller med sjokolade var ypperlig til frokost!

På veien til Barcelona møtte jeg ei norsk jente fra Sandefjord. Det ble kjekt reisefølge, for å si det på den gamle måten, både frem og tilbake. På flyet hjem igjen hadde hun også kjøpt Ferrero Rocher. Så som alle anndre norske studenter gjør på ferie, spiste også vi eksklusiv og utsøkt sjokolade på flyet.

fredag 12. november 2010

Raveparty og morsomme historier

I går arrangerte kurset til Monica (som er lærer) Raveparty på skolen. kl 10 løp de på polet og kjøpte inn store mengder vin (de ble faktisk kastet ut av polet den tredje gangen de kom inn der. Men det var fordi de hadde performance), satte på UV-lys i Lillesal og danset vilt til Dubstep. Etter hvert ble vi andre med og det ble ganske spesielt. Folkene fra kurset var ganske fulle kl 15, og da jeg kom tilbake rundt 19, var flere av dem helt gelé. Det var Monica og. Den øverste filmen her er samtale mellom Monica, Siv Ingrid, meg og delvis Sindre. De to andre er hvordan det ble danset på fæstn kl 14. Uheldigvis er det innmari dårlig kvalitet på den. Stemmene på filmen blir bedre utover.
"Men etter klokken tre sier vi fra oss aalt ansvaret..."




video

"Sindre, skarru være med meg hjem? Ekke no koslig der vettu. Masse unger og.. sur mann"


video video


I dag på kreative strategier begynte vi med å la tilfeldighetene råde og å lære det å akseptere noe. Vi fikk en historie.
EVA og MOR bor ved siden av en elv. For å komme over den elva må de kjøre båt, som PER styrer. PÅL og ESPEN bor på andre siden. EVA er forelsket i PÅL og vil over. Hun får høre at for å komme over, skal Per få knulle henne. Eva går til mammaen sin og spør om råd, men får høre at hun skal gjøre det hun føler for. Det ender med at hun ligger med Per for å dra til Pål. Når hun kommer til Pål, sier hun hva som har skjedd med Per, og Pål kaster henne ut. Da løper Eva til Espen for trøst, og Espen banker Pål. HVEM ER SKURK og HVEM ER HELT?

Det ble ganske mange underlige diskusjoner rundt dette. Tilslutt tok Thorleif opp en mynt og vi begynte fra en annen vinkel. Tenk på alt vi ikke visste i denne historien. Legning, alder, historie, alt. Derfor satte vi opp en liste og kastet mynten. "Er Eva lesbisk" mynten sa ja.
"Er Eva Jesus...? Ja".
Sånn drev vi på med mye incest og tull.
Det endte vel med noe sånn som:
Eva er 19 år og Jesus, men det vet hun ikke enda. Hun er høy på Aspartame. Dette med båten er en test for henne. Moren hennes er Gud, og faren er Belzibub. Elvemannen Per er mellom 40-50 år, homse.
- Resten av denne må jeg bygge på, husker ikke hele nå.

Etter dette skulle vi gå i par og lage egne historier. Alt skulle avgjøres med mynten. Thomas og min sin ble slik:
#1
Det hele skjer i en svømmehall i Baklengsland på 60-tallet. Det er bare damer i hallen, i alle aldre. Alle har på seg stripete, gammeldagse badedrakter og det er ikke klor i vannet. Jens Stoltenberg, som ikke er Stoltenberg, bare en med samme navn og annet univers, er med. Det er også Mahatma Gandhi. Stoltenberg og Gandhi er kledd ut som damer - og nyter det. Ingen i hallen drikker kaffe, men alt annet enn kaffe. Heldigvis er det ingen som planlegger voldtekter eller drukninger, men Gandhi tisser litt i vannet. Dette merker Jens og skifter vann.

#2
Eirik og Mone er gift og har sex tre ganger om dagen, men ingen av dem liker egenetlig det. Det er ingen penger involvert i sexen. Eirik liker forresten håret til Mone.
Begge lever som kunstnere uten barn. Eirik vil gjerne ha barn, men det vil ikke Mone.
De drikker litt kaffe, uten sukker og melk, men med soyafløte.
Mone bruker undertøy bare én gang. Hun er også utro med Gandhi som er gartneren deres. Eirik synes ikke det er greit med utroskap, og har planer om å gjøre noe med det - nemlig å banke Mone. Etterpå skal han banke seg selv.

Sånn går no dagan.

Eirik fant hånda til en utstillingsdukke og skal beføle Sindre med den...

video

torsdag 11. november 2010

Torzdag

I går på skolen hadde plutselig temperaturen sunket betraktelig, så alle satt med ytterjakker, skjerf og votter inne. Varmen på Storesal er nemlig kaputt, og resten av bygget - som er et gammelt industribygg fra gud-vet-når, er ikke veldig godt isolert.
Etter noen timer med skuldrene under øra, var det noen smartinger som stakk på tresalen, hentet noen trebiter og fyrte opp i peisen på kjøkkenet. Det ble knallvarmt, og i flere timer satt jeg foran den og grillet de fete overarmene mine. I tillegg til lukten av svidd nordmann, hadde vi gammel jazz på sterioen, sjokolade og hyggelige samtaler. Sindre laget kakao og det var riktig fryd.

Klokken seks var det på tide med litt Croquies, og mange ble lokket inn på Galleriet av Ellen sine lovprisninger om øl. Så der satt vi, tegnet nakne damer, drakk øl og pustet i konsentrasjon. Etter en stund med det, stakk noen av oss på Akantus, onsdagsbaren på KHIO. Da vi kom dit, utgjorde vi ca. 2/4 av de som var der. Det viser seg at KHIO-studentene går tidlig hjem, altså kl sju.
Vi satt nå der, drakk en del øl, og hadde intelektuelle samtaler. Veldig fascinerende å høre på kunstfolk snakke i par, det er ofte mange interessante emner.
Etter en fornuftig del øl og enda fler fornuftige samtaler, kom jeg meg hjem - og sov.


I dag har jeg faktisk nesten ikke gjort noe fornuftig på skolen. Annet enn å male en diiger figur på et stort ark, da. Men jeg klikket veldig på den abstrakte formen, og har nå en ny plan til juleutstillinga.
Den åpner forresten 16.desember, og jeg anbefaler alle å komme.


Dagens sitat kommer fra Mina:
"Når du synger, Mone, så skjønner jeg hvor dum jeg er !"

tirsdag 9. november 2010

En på skolen min driver med humoristisk politisk film, og jeg synes faktisk flere bør se disse. Marcus er fantastisk morsom, seriøs og smart.

http://www.youtube.com/watch?v=6ePl_BjZfFc&NR=1

http://www.youtube.com/user/Tullikfilm#p/u/0/BDxQdnc7Dao

http://www.youtube.com/user/Tullikfilm#p/u/5/MuVWGSf0Gmo

http://www.youtube.com/user/Tullikfilm#p/u/12/5T8CxpzWftI

Fantastisk bra, sarkastisk!
I dag kom jeg på skolen litt på ti for å lage frokost, som alltid. Og mens jeg sto der, trøtt og fraværende og rørte i grøten min, begynner kaoset!
Kaffetrakteren ved siden av meg - som er en relativt stor "bedriftstrakter" - begynte å spy ut kaffegrutlava! Det rant, sprutet, tøt alle veier - og hva i all verden gjør man med en illsint, kaffesprutende trakter?
Vi var fem stykker på kjøkkenet, og alle fem var like lite praktiske. Frøydis klarte tilslutt å klemme på stoppknappen, og deretter måtte store deler av venstre kjøkkendel vaskes.
Det viste seg å være noe feil på filtret, noe Ellen fikset senere på dagen med litt hønsenetting.
Det skal likevel sies at nyheten om at morgenkaffen måtte vente på seg, ble tatt særlig godt i mot. Elevene på Strykejernet drikker helt ufattelige mengder kaffe, og den første skolekaffen er særdeles viktig for gode resultater.

I går var det altså Blåmandag, noe som sier ny treukersperiode. Denne perioden skal jeg ha rektoren min, Thorleif, i kreative strategier. Vi har hatt to dager med han nå, og det kommer til å bli en sjukt kurs!
Det handler mye om psykologi, utvide tanker, sette ord på: HVA ER KREATIVITET.
Thorleif er en mann på rundt 67, ung i hodet og ekstremt kvass i munnen. Det han sier må ikke tas personlig, men brukes.
Når det gjelder det psykologiske har vi hatt noen tegne"leker" hvor vi får beskjed om bla:
Tegn et tre, fjell, et hus, en drage, en slage, en sol og et vann. Vi gjorde så, og etter han har sett på dem sier han:
Dragen symboliserer moren deres, solen faren, vannet kjærlighet, fjellene ambisjoner, slangen sex, treet vekst, huset ego. Min tegning var et stort hus, et stort tre med en stoor slange i. Masse fjell i bakgrunnen, et liite vann og en drage og en sol på hver side.
I går delte i arket vårt i tre og tegnet tre dyr med tre egenskaper på hver. Tilslutt fikk vi vite at dyret i første rute var slik andre så oss, andre rute var slik vi så oss selv og siste var slik vi var.
Hos meg ble det da: Rotte, slu og slem, giraffe, sløv og spesiell og katt, overlegen, vanskelig og egenrådig.
Godt å høre pene ting om seg selv.

Nå driver vi med en sær oppgave, som skal utfordre oss på det kreative og det tankemessige. Det kan minne om en designoppgave i utforming. Vi skulle tegne 30 krukker fortfort, legge dem ut, velge én. Tegne 30 nye utgaver av den, velge én. Denne skal vi uttrykke på mange måter, tenke hva slags materiale vi vi lha den i - for dette er liksom opptaksoppgaven til Akademiet.
Videre får vi se hva den blir til.

Thorleif driller oss mye i andre ting, som snartenkthet. Han kan snakke om å få ubehagelige spørsmål fra komitéen på Akademiet, og plutselig slenge ut: "Er du lesbisk". Nå gjelder det å svare bra, hvis ikke får du høre at du er treig og kjedelig.

Alt i alt er jeg veldig interessert i å se hvordan dette kurset går, men gleder meg også til et som Monica har. Hun er performance-, maler-, og videokunster og har sitt vanlige performance og ut-av-deg-selv-kurs. Fantastisk. Jeg kom inn i Lillesal i går, hvor de hadde hatt første kursdag. Veggene som ellers var svarte, var malt i kaotisk hvitt, gulvet var i alle mulige farger.

Juleutstillingen er på vei opp. Den er kjempestor, og mange på skolen selger bilder under sommer-og juleutstillingene. Det er litt skummelt, men jeg gleder meg litt siden ideen min nå er i boks. Eller.. litt i boks. Åpen boks.

For alle som er interesserte har to jenter på skolen utstilling i helga. Den heter "KJØTT" og består av nesten 60 bilder. Ikke alle handler om kjøtt, man mange gjør. Åpningen er på fredag 18 - sent, og 12-18 resten av helgen.

Dagens sitat(er):
Thomas:
"... Det er noe med arbeidsmoralen til horer"
Tommy

snx az

tirsdag 26. oktober 2010

Filmer verdt å se for inspirasjon

Den første er Kenneth Anger, en utrolig kul kunstner fra 50-, 60- og 70-tallet.
Inspirasjonen til filmen kommer fra myter.
"The Moon rabbit, also called the Jade Rabbit, is a rabbit that lives on the moon in folklore, based on pareidolia that identifies the markings of the moon as a rabbit. The story exists in many cultures, particularly in East Asian folklore, where it is seen pounding in a mortar and pestle.[1][2] In Chinese folklore, it is often portrayed as a companion of the moon goddess Chang'e, constantly pounding the elixir of life for her; but in Japanese and Korean versions it is just pounding the ingredients for rice cake."

RABBIT'S MOON


Den andre filmen er en lenger dokumentar. Sære saker.
Se den her

Den tredje og fjerde er fra Alejendro Jodorowsky, en veldig spesiell filmmann fra 70-tallet.

EL TOPO, TRAILER
THE HOLY MOUNTAIN, TRAILER

En japansk, Ichi The Killer. Film som totalt tuller med hodet ditt.

ICHI THE KILLER, Trailer


IMPRINT, Trailer

Drømmende utsprutning, sprutende maling og lattersprut

(Får bare unnskylde den helt grusomme sideoppsetninga, bloggen er helt teit!)
Nå er det utrolig lenge siden jeg har skrevet noe her, og det er tid for en kjappkjapp oppdatering.
Jeg har nå vært på skolen en stund, og det er ufattelig bra. Jeg tror ikke det kan beskives - den må faktisk oppleves. Det er sosialt, morsomt, interessant, spennende og rart. "Skoletiden" er fra 10 - 15, men de fleste kommer når det passer dem, og sitter igjen sent. Da lager vi mat, ser film, drikker vin/øl og jobber.
Alle har sin egen arbeidsplass , men noen bedre enn andre. Jeg har en litt mobil plass...






Godt eksempel på en god arbeidsplass. Emil, Ailin og Camille sin (min til neste år!)





All undervisning på skola er delt opp i treukersbolker som starter med Blåmandag og ender Langfredag tre uker etter. I tre treukersperioder nå har jeg som førsteåring tre "obligatoriske" kurs: abstrakt maling, kreativ tenkning og skulptur. For tiden er jeg i andre uke på abstrakt maling, og det er veldig bra siden jeg er veldig figurativ. Læreren vår er en veldig slank fyr som lever på røyk og kaffe (faktisk spurte jeg han i dag om han spiste, og da sa han: "Spiser? Nei.. egentlig ikke").
Han er veldig filosoferende, og det er veldig mange interessante diskusjoner og tolkninger på bilder. Jeg kjenner at det åpner øynene mine på en helt ny måte, og jeg er veldig klar for mer abstrakt kunst fremover. Jeg har alltid likt å se på det, men det å føle det på innsiden av håndflatene er noe litt annet.

På kurset mitt nå får vi oppgaver på fem til femten minutter som gjelder maling. Det kan gå på komposisjon, farge, intensitet, følelse, tetthet eller tanke. I dag hadde vi blant annet: "Mal tett og klart", og dette utforsket vi. Hva er tett og hva er klart? Hvor går definisjonen? Det kommer også spørsmål som hvor man setter grensen på et abstrakt maleri. Hvor setter du stopp og start? Hvor er elementene? Andre oppgaver har vært "mal ditt univers og ditt testamente til etterkommere" eller "Mal 'det' du vil ha sex med" (ikke så lett, siden alt er abstrakt). Det er mange oppgaver, siden hver varer fra fem til femten min. Bilder fra disse abstrakte maleøktene kommer senere.

Hver Langfredag har vi utstilling. Da har alle kursene, ink. BIF (Begrenset Individuell Frihet) visning, og vi deles i grupper og går rundt og kritiserer hverandre.
Etter jul kan førsteåret også ha BIF, eller være med på tilfeldige kurs som kommer. Da er det kunstnere utenfra som har kursene. Nå er det en animatør som er på skola og har animasjon med en gruppe.

På søndag den 31. skal vi arrangere en diiger Dia de Los Muertos Fiesta (i stedet for Halloween, men med kostyme), og dette er jeg med å arrangerer. Vi har hengt opp masse kule plakater og fikser band og DJs. Det er masse å ordne, men det blir knall! Heldig for meg er ei god venninne utdannet Make Up-artist, så hun skal gjøre sminken min på søndag.

Plakaten til festen. Alle som er over 18 er veldig velkomne. Ha på kostyme, og inngangen er gratis!



Skola består av mye mer enn man skulle tro. Kjøkken, Storesal, Lillesal, Bjørnsal, G9 (som også er en sal) og masse smårom som folk jobber på. Det er også et digert datarom og verksted. Utover det har vi galleriet, salen over galleriet, fusinga - som er der søndagsmarkedet på Blå er - kjøkkenet der nede og tilslutt Ingensteds hvor festen skal være.













Ina som jobber på Storesal en ettermiddag, og Eirik på kjøkkenet forrige mandag - en klassisk Blåmandag

For tiden jobber jeg ikke med så mye utenom den abstrakt malingen. Jeg vil holde fokus på den for å få mest mulig ut av den. Utrolig hvor mye krefter det tar.
Ellers har jeg brukt kroppen min litt. Malte meg og så trykket det på papir. Og her kommer faktisk også mitt beste eksempel på hvor bra skola mi er, inn.
En kveld hadde jeg malt hele brystet mitt, og lå og klemte puppene mine på gråpapir i Lillesal. Folk gik forbi, så på meg og sa: Hei, Mone!
Altså ingen reaksjon. Dagen etter farger jeg papir i kaffe på ovnen på kjøkkenet. Da kommer reaksjonene. "Hva gjøør du?" x 3000. Folk bryr seg lite om nakenhet og kropp og det er godt.
Ellers har jeg støpt en del kroppsdeler i gips, det skal jeg få tatt bilde av.

**

Dette har vært en utrolig morsom dag. I ene malepausen sto vi ute på trappa og snakket om drømmer. Da fortalte Eirik at han en gang hadde drømt at han var på en do. Inn på denne doen kom ei dame, og hun tok Eirik på brystet, ca midt mellom "puppene". "Ånei, ikke ta der, det er triggerpunktet mitt!" hadde Eirik skreket i drømmen, før det hadde gått for ham - på ordentlig. Han våknet med klissete boxer. Dette lo vi selvfølelig godt av ned i teene våre, og brukte det mot han resten av dagen.

Senere stakk Eirik, Camille og jeg på gåtur ut i solen (som ikke lenger var der kl 15.00). Etter en lang stund fant vi ut at vi skulle i Vigelandsparken, så vi karva oss dit. Der satte vi oss og kikket på turistene før vi gikk hjemover.
Det var utrolig koselig å kikke utover trærne som var knalloransje og -gule, mens vi kjente den kalde luften i fjeset. På veien hjem kjøpte vi et stort gresskar, og siden Camille er fransk og kan sånt, lagde vi suppe.

Da vi satt samlet på kjøkkenet "alle sammen" (Siv Ingrid, Camille, Ailin, Eirik og jeg) og spiste gresskarsuppe, ble så klart Eirik sin drøm dratt opp igjen og igjen på forskjellige måter. Dette til stor kos for fire av de tilstedeværende. Etter 20 minutter med høy brøling var vi mette, og Eirik sin stolthet hadde på ny fått en stor knekk.

På fredag skal tre gutter på skola mi ha utstilling på Galleri Brenneriet, altså skolens galleri. De har kalt den "EAT SHIT & DIE" og etter utstillinga (som varer fra 17 til sent på fredag og 12 -18 lørdag og søndag, hinthint) blir det fest med billig øl på Ingensteds (mer hint?).
Søndag skal jeg ha utstilling i et hus på Nedre Bekkelaget. Ei venninne av meg var med å okkupere det på torsdag, og det skal jobbes med å få det til et kultursted, galleri og musikk. Søndag skal jeg også fikse lokalet til kvelden.
Dette er ikke bare-baree, la meg forklareee.
På lørdagen leies lokale ut til noen andre, så søndag morgen må vi komme tidlig, håpe på at de som leide rydder tidlig, og pynte mens søndagsmarkedet pågår. I tillegg skal vi vorse OG faktisk kle oss ut. Pusj!
Så for alle de som er i Oslo fra kl 21-ish søndag til mandag rundt kl 06 er det fest, med bar, musikk og band!


Andre nyheter som kan interessere er at...
... jeg har fått et utrolig flokete hår som kan minne om minidreads (kan ha noe med at hårbørsten ikke brukes..?)
... Fisken min døde akutt (søren, min mor hadde rett)
... jeg tegnet så totalt feil på croquien i dag at jeg kompanserte med å gjøre modellen om til en trønder (vi har laget egen croquiegruppe, ei på skola mi og kjæresten hennes står modell, og vi tegner en time før skola tre ganger i uken).
... jeg stikker til Barcelona for å besøke min søster den 15.november.
... jeg skal legge meg nå kl 21:45 og sove til jeg våkner!

"Dagens" sitat kommer fra ene læreren på skola.

"... det er noe med det å ha et egg i kjeften. Har dere prøvd det noen gang..?"

torsdag 2. september 2010

Maling, trapper og radikale bussguider

Nå har jeg hatt min andre dag på Strykejernet. Jeg er så sliten at jeg dør, men har likevel litt energi som sitter i brystet.
Første skoledag var da, for de som er gode i matte, i går. Kl 12 trappet jeg opp alene ved den Store lysekrona, og var dødsens nervøs. Heldigvis klarte jeg å kjøre på med litt harkete tørrprating sammen med en fra Narvik og en fra Skien. Han fra Skien er skummelt lik Oliver fra Trysil. Langt hår (som ikke er farget, men likevel) i samme lengde som Oliver, likt fjes, uttrykk... ja.
Det sære var at da jeg sa: "Åh, du ligner skikkelig på en fra gamleklassa mi," sa han "ikke si det: heter han Amund?"
Det viser seg at han har hørt det samme tre ganger før, og i to av tilfellene har dobbeltgjengeren vært en Amund fra Nord-Norge. Jeg foreslo å spørre foreldrene som de hadde en hemmelighet...

Vi startet med å spise lunsj i en slags hall, det var innmari kleint. I tillegg fikk vi masse info, som så klart gikk rett ut igjen. Deretter fikk vi en omvisning, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg kjem til å gå meg bort så mange ganger.

Jeg har allerede noen som sier: "ja, men da kan vi jo bare lage litt fellesmiddager på skolen sammen da?"
Skolen er åpen 24 timer, og det er fullt kjøkken som vi kan bruke. Jeg må skaffe meg en nøkkel,slik at jeg har tilgang hele tiden.

De jeg henger mest med akkurat nå er ei fra Østfold, som "lever" av å lage dreads for andre, ei fra Lillestrøm, han som ligner på Oliver, som er fotograf og deretter litt av hvert. Har ikke helt kommet inn hos folk enda.

Tilbake til gårsdagen: Etter en fortreffelig klein lunsj og en forvirrende omvisning, var vi ferdige, og ruslet til Blå. Der satt vi i en del timer, før jeg og personene nevnt ovenfor stakk for å spise litt sushi og kjøpe øl. Etter det dro vi tilbake til skola for å feste på kjøkkenet. Skolen oppfordrer til å feste mest mulig, og det tror jeg ikke blir noe problem.
98% av alle på skola røyker, så jeg føler jeg lukter som et askebeger nå.

I dag skulle vi nye på busstur i Oslo. Lite visste vi hva som skulle skje, så da en stor buss med guid kom, ble vi litt skeptiske. Det viste seg likevel å ikke være noen vanlig guida tur. Guiden bytta mellom britisk, Holmestrand-Engelsk, dansk, noe underlig, trøndersk, Stavangersk og Oslosk. Hun var rappkjefta, kjapp og slitsom. Alt vi så, ble omgjort til kunst:
"Ja, her ser dere Andrew Holders veeeldig kjente performance, "Workers pretending to work" (om veiarbeidere som drikker kaffe), ja, de er over hele byen nå, skal være her en stund.
Ja, her har vi enda en performance av den veldig kjente Gurge Burge, kalt "Waiting for the Bus". Kommer til å drive på over hele byen fram til midten av oktober, ca."
Det var veldig morsomt, faktizk.

Nå skal jeg gjøre litt praktiske ting før jeg skal barbere Linn.
Ellers har dagene vært fyyllt, og hybelen er enda ikke fikset ferdig. Men slapp av, kjære moder, den er ryddig (Etter min standard).

Snakkez

Forresten: Jeg har ikke giddet å sett over, så bær over med de mulig, rare setingene.

søndag 11. juli 2010

Feil vei?

Elo!
I skrivende stund sitter Anne og jeg svette og ekle (enda det kun er timer siden siste dusjen) hos Barbra i Italia, Verona. Det var denne damen vi motte i Lubeck, og plutselig var vi hos henne.Reisen hit var ikke saa enkel som vi hadde planlagt, desverre.

Den andre dagen i Praha var vi ute av doren klokken 10, og trasket ned paa den lokale buss,-tog,- og metrostasjonen for aa skaffe billett ned til sentrum. Etter en del "Metroooo autoomaat?" peking, feilgaaing og forvirring, endte vi opp hos en sot mann i en luke som fikset det meste. Vi lop til toget, og fant ut at naar de togene kjorer inn i lange tuneller, settes det ikke paa lys. I rundt 20 sekunder satt vi i beeekmorke.Vi gikk rundt i Praha, mens vi provde aa folge en reisehaandbok vi fikk fra en nordmann dagen for.

Vi planla aa dra med metroen til jodekvartalet, og det gjorde vi (trodde vi). Vi kjorte feil vei, og kjorte tilbake. Etter mye her og der og pek og staahei kom vi faktisk fram. Jodekvartalet viste seg aa bestaa av ko og andre turister, saa vi ruslet bedagelig vekk fra det omraadet. Saa lett var det uheldigvis ikke. Veien vi valgte aa gaa, viste seg aa fore til stroket med Prada, Gucci og andre stilige butikker. Her passet vi saa asbolutt ikke inn!

Tilslutt havnet vi i en sidegate hvor det la et museum kalt "SEX MACHINES MUSEUM". Yes please. Der var det veldig mye rart. Fra rumpehullutvidere (disse var jaaaevlig store!), til sexstillingsstoler fra 1700-tallet (saa klart med multitaskingfunksjon - tre stykker!) og pornofilmer fra 1926.

Utpaa dagen satte vi oss ned paa et utested og tenkte at "naa fikk vi finne ut hvor vi faktisk var! Og kanskje komme oss til gamlebyen". Det viste seg at vi hadde vaert innom gamlebyen to ganger uten aa vite det! I tillegg hadde vi gaatt i en lekker firkant/sirkel, men vi fant da mye fint, da.
I en gate fant jeg ut at jeg ville prove noen sko. Mine stakkars Converse gaar snart ikke lenger, og derfor trasket vi inn paa en skobutikk. Jeg angret med en gang. Vi luktet vondt, gikk med mokkete klaer, hadde fett haar og gud-vet-hva-annet. Butikkdamene saa paa oss, jeg ba om en sko, men for jeg hadde faatt den, gikk vi.
Det som faktisk var litt morsomt var da vi gikk innom et stort parfymeri i hovedgaten. Anne skulle se etter sin favorittparfyme som de ikke selger i Norge. Der trasket vi inn (folte meg nesten som en uteligger), og jeg naermest folte blikkene fra de som jobbet der. Etter deres mening passet vi ikke inn der (personlig er jeg vel ganske enig), og de fulgte etter oss. De byttet faktisk paa aa folge etter. Det morsomme var da Anne kjopte en av de dyreste parfymene de hadde, og vi travet ut igjen. Jeg tror de klodde seg litt i hodet.

Toget vaart denne kvelden skulle gaa 00:37 (starter med alle tidspunktene igjeen, jeg!), men litt paa tolv kommer det opp paa skjermen "DELAYED: 110 min."Vi trodde vi skulle do litt paa oss. Nevnte jeg forresten at det var samme selskapet som skuulle ha kjort oss fra Berlin til Praha?Etter 120 min. venting kom faktisk toget, og vi praktisk talt veltet inn. Den eneste kupeen som var ledig inneholdt en rar mann fra Berlin to to danske jenter. Her er det interessante. Den ene jenta (som ikke var noen lettvekter, men for all del ikke tjukk!) hadde lagt seg paa den ene bagasjehylla oppved taket, og venninna hennes tok alle de tre andre setene paa ene raden. Det fortsatte hun med selv etter at Anne tok opp det ene setet.Vi sovnet, og vaaknet av at toget sto stille. Det hadde det gjort i ca to timer, og de regnet med (hor paa order "regnet") at de skulle kjore videre etter en time til. De danske jentene vaaknet og viste seg aa vaere ganske snerpete og ha daarlig aura. De spredte en kjip tone i den lille, varme, klamme kupeen (beklager at jeg ikke har noen "dutt" over e'en, finner ikke alt her).

Etter en stund finner Anne og jeg ut at toget vi sitter paa, ikke drar til Wien likevel! Dette hadde Anne faktisk sjekket ut paa en infoskranke dagen for, og vi ble ganske oppgitte. Derfor hoppet vi av i Bratislava, Slovakia. Jeg haaper ikke at det stedet vi endte opp paa, var hovedbanestasjonen! Det var ingenting der, og vi ble ganske fnisete. Heldigvis gikk det et tog til Wien en time etter at vi kom.

Wien var bare kaos, saa jeg sier ikke saa mye om den. Folk var ikke spesielt vennlige, men unntak av to-tre personer. Personer med serviceyrker var de verste!Det kjipeste var at alle togene vi skulle ha tatt til Innsbruck og saa Verona naa hadde gaatt (pga det stygge toget vaart!), saa naa maatte vi betale 200 kr ekstra for aa komme til Verona.

Mens vi ventet paa toget kom det en svett og litt ekkel mann. Han satte seg ved siden av oss, og etter en stund begynte han aa snakke. Han snakket mest til oss, for svare verken kunne vi eller rakk vi. Vi klarte aa skjònne at han var fra Polen, hadde bodd i Hellas, oog.. at han snakket om okomomi osv. Plutselig reiste han seg, kjopte to Sprite til oss, og fortsatte med snakkingen. Etter en stund kysset han Anne paa kinnet mens hans storkoste seg. Mens minuttene gikk strok han, og ble ganske irriterende. Han snakket om noe hotell i Hellas og lignende. Det endte med - etter maasse masing, at jeg ga han nummeret mitt. Bare med et ekstra tall paa slutten. Men det vet jo ikke han!

Paa toget delte vi kupee med et par, dama var fra Malaysia og mannen fra et sted i Afrika vi aldri fikk med oss. Vi hadde sittet og pratet i noen minutter da mannen plutselig ser paa Anne og sier: "Du har aldri sittet i kupee med en svart mann fòr, har du?"Vi ble jo ganske overrasket og skjonte jo ikke noe. Det viste seg at han mente at Anne hadde sett paa dem paa et maate som gjorde at hun var usikker paa morke mennesker. Jeg var helt himmelfallen! Vi fortsatte samtalen, og de var veldig hyggelige mennesker som hadde sett mye rart.

Jaa, naa er vi som sagt i Italia. Barbra kan ikke saerlig mye engelsk, saa samtalene vaare er hipp som happ. Jeg tror vi skal dra til broren hennes ved Gardasjoen naa i kveld, men litt usikker. Vi faar se!Neste gang er vi nok i Frankrike!(jeg har forresten aldri tid til aa se over det jeg skriver, saa daarlige setninger og feilerrr faar bare folge med!)


torsdag 8. juli 2010

Dressingdamer, toghumor og stasjonsfolk

Halo igjen. En lang, slapp og dösig oppdatering. Skrevet med trötte fingre på verdens minst samarbeidsvillige tastatur.

Förste stoppen på interrailreisen var Näsvedt, en liten dansk by ca en time unna roskilde. Vi måtte vente en liten stund på tog til Lubeck.
Her satt vi på en benk, begge to ganske mökkete, svette med haremsbukser og jeg med lilla "turban". Rett i mot oss satt to ganske ufikse damer i 60-årene og spiste pölse med dressing på en ny og interresant måte. Ikke bare kjörte de i seg maten, men det meste av dressingen lå faktisk igjen på venstre siden av haken til den ene damen.
Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg og Anne i det samme öyeblikket som de kjörte i seg pölsene, oppdaget at vi kun hadde 1,50 kr, og ikke 2 - noe som gjorde det vanskelig å komme inn på doen som kun tok 2'ere. Det endte med at jeg gikk bort til disse damene, og spurte veldig pent om de hadde 50-öre jeg kunne få, så jeg kunne tisse. Som de så på meg! Tilslutt ga de meg en 1-kroning, og da jeg var utenfor dören, hadde de snakket om meg som om jeg tigget penger. Mulig at åttedagerssvette og mökkete singletter ikke appellerer til lommeboken til de danske NAV-brukerne...

Vi kom til Lubeck rundt kl 18 den kvelden, og hadde ingen anelse om hvor vi skulle. Derfor trasket vi det vi trodde var den rette, raskeste og beste veien til et sted eller et sentrum. Det viste seg å väre helt feil, men det skjönte vi ikke för dagen etter.
Etter fire "hallo, kann Sie helfe?" og andre gode "tyske" setninger, kom vi til enden av sentrum. Der så vi et skilt med "Jugenherberge", og tenkte "YES! Frelst!" Så lett var det slett ikke. Vi gikk og gikk, og havnet utpå en underlig bru som ikke var ment til å gå på. Plutselig syklet en mann forbi og pekte opp en bakke, så vi gikk dit. Det viste seg å väre bakken opp til et av de mer fasjonable strökene i området. Store steinhus fra 1700-1800-tallet med kjempeutsmykninger. Vi trasket rundt der i slitte Converse blandt snorrette hekker og friserte roser. To ganger startet Anne med "Unnskyld meg..?" til en person på en av altanene, og vi fikk svar för spörsmålet var ferdig stilt. Av en eller annen merkelig grunn visste de hvor vi skulle...
Herberge var helt greit, men fyyylt med korps"ungdommer". De skrek, löp, skrek mer, kastet ting osv.
Vi prövde oss på en särdeles enkel klesvask i vaskene på rommet. Det var ingen propper der, men bare litt varmtvann viste hvor mye snusk som gjemte seg i klärne våre (sokkene mine blir ikke med hjem!). Da vi hadde hengt opp sokker, bukser, kjoler og annet over hele rommet, kom det to jenter på vår alder inn. "Heihei, vi har bare lagt oss godt ut, vi".
Jeg må bare nevne den förste dusjen etter Roskilde. Jeg kunne se mökka renne av meg, og det föltes veldig godt!

Vi våknet neste morgen kl 08 av det verste korpset jeg noen gang har hört! Det var overhode ikke stemt, i takt eller på noen annen måte pent. Etter den friske oppvåkningen kom vi oss ut i byen kl 10 (håper mine foreldre leser dette!) og soste rundt. Det er en söt by med masse gamle steinbygninger. Det var denne dagen vi skjönte at vår gåtur dagen för kunne värt halvert! minst! Vi hadde gått UT av alt av byen, vekk fra alt, for å så ta en idiotisk sving innom en bru og et konserthus.

Da vi kom tilbake til rommet den dagen, var en ny person kommet inn og de to andre jentene dratt. Anne og jeg gnegget i skjegget da vi så at denne ukjente personen hadde tatt med kleshenger for å henge opp et tynt, blomsterbrodert håndklede ved siden av sengen. Eieren viste seg å väre en veldig energisk, italiensk dame som jobbet som gymlärer. Da hun hörte at vi skulle til Verona ble hun kjempeenergisk og sa at det var der hun bodde. Etter litt mer prat utvekslet vi telefonnummere og avtalte at vi skulle få sove hos henne om vi kom för den 14. juli.

Dagen etter ble Lubeck ganske kjedelig. Planen var å reise til Berlin -> Praha kl 20.10, men da vi så at det gikk et tog 16.10 hoppet vi heller på det. Vi ankom Berlin rundt 1830 og hadde da litt tid til å sose rundt.
Toget som skulle gå til Praha skulle gå fra Östbanehallen, som lå et lite stykke unna med tog (10 min. sto det på arket vårt, men det var för vi satte oss på feil runde eller noe). Toget kjörte, og anne og jeg skravlet mens vi så på Berlin, og lo av de stygge VM-hattene.
Plutselig ser vi at vi er tilbake på samme stasjon som vi startet på, og ble veldig forvirret et öyeblikk, för vi dobbeltsjekket ruteplanen og konstaterte at "joda, toget skal gå til östbanen, den tar sikkkert bare en runde först".
Da vi endelig hadde fått most sekkene inn i samme låsbare skap (og kommet på at vi hadde glemt å låse inn ene posen), travet vi ut i den mindre aktive delen av Berlin.
Etter litt feilgåing, litt spörring og hjelp fra en fransk art director, fant vi likevel en utrolig koselig del av Berlin. VM-kampen hadde nettopp startet, så derfor fant vi ut at vi skulle sette oss på en koselig uteresturant med storskjerm inne i lokalet.

Kl 23 ruslet vi tilbake til stasjonen for å sove ved de låsbare skapene. Sånn ble det ikke. Etter 15 minutter kom to veldig energiske tyske gutter bort til oss. De var malt i fjeset og på leggene og brukte fantastisk stygge hatter i Tyskland sine freshe farger. De slo seg ned, og vi pratet en lang stund. Plutselig hadde vi tre belgere med oss også, og der satt vi.
Etter en stund gikk vi til en strandbar (som vi ikke merket mye til, vi satt ved vannet) og pratet.
Det morsomme var at det er verdens störste gratisfestival i Belgia den perioden vi har planer om å väre der! Så da ble det utvekslet noen flere nummeret og vi har nå en liten plan om hvor vi skal.

Toget til Praha skulle gå 04:56, så vi prövde å sove litt för klokken ble fem. Sövnen ble avbrutt av en gjeng med fulle og hypre dansker på interrail. Disse dro oss med opp på platformen - det var tross alt bedre å vente der... selv om toget var 90 min. forsinket. Det utsatte reisen til 06:30 (flott med alle tidspunktene? De er litt for min egen skyld), og vi surmulte over dette. Da de 90 minuttene hadde gått, måtte vi likevel vente til kl 08 för toget skulle komme. Og daa det kom skjedde det heller ikke mye. I tre kvarter satt vi i kupeen og ventet för den sneglet seg fremover.
Vi satt på dette toget og var ufattelig trötte og sultne. Heldigvis drar ikke skikkelige nordmenn på tur uten knekkebröd og smöreost!
Anne var dagens knekkebrödpåsmurer, og satt med et til med i hånden da jeg sier, halvveis i örska: "Knekkebröd er en fet opplevelse!"
Dette var så klart rasende morsomt, men det jeg husker at jeg ville si var: "Knekkebröd er en bra oppfinnelse".
Etter Anne og min sin plan skulle vi värt i Praha rundt 12-13-tiden, men det skulle ikke skje. Lys våkne närmest hang vi ut av togvinduet (det var et sånt gammelt et som man skyver ned) og skrek hver gang et mötende tog lagde vakuum i kupeen vår.
...Vi skulle egenelig värt i Praha rundt halv ti, men kom ikke fram för kl tre på ettermiddagen!

I morgen snurrer vi rundt her, för vi fortsetter gårsdagens suksess med nattog. Det ender i Innsbruck, og derfra drar vi til Verona.

tirsdag 6. juli 2010

Rökelaks, kalde busser og hete dagerrr!

Kort innlegg for aa vise at jeg lever! Rask og galt!
Naa er vi ferdig med Roskilde og "godt" i gang med interrail.

Bussen til Roskilde var faktisk ganske kjip. Jentene foran May Lisbeth og meg la setene sine saa langt ned som mulig. For aa da kunne sove, maatte jeg kravle meg rundt som en lavre i det illeluktende setet mitt. Sondre, som var vaaken hele natten pga leggplassproblemer, kunne meddele at jeg hadde noen veldig interresante sovestillinger. Den beste var visst nok da jeg laa med hele rumpa utenfor setet, mens jeg hadde hodet mitt "hvilende" paa May Lisbeth.
Som om ikke dette var nok, luktet bussen herlig av rökelaks og pissoar. Ikke vet jeg hvordan det var mulig, men lukta kom ut av AC som var over oss.

Etter aatte timer kom vi fram kl 07. Det flotte var at campen vaar ikke aapnet för kl 08. Mens vi satt i sola og ventet paa aa lete etter teltet, kom det noen jenter med store sekker. Den ene av dem hadde kort kjole som hadde glidd helt opp under sekken, saa det vi saa, var en bar rumpe. Det toppet seg da hun, tydeligvis uvitende om sin bare bak, böyde sek helt ned, med stjerten i vaeret. Hun hadde g-streng paa, men den saa ikke vi. Det var ikke saerlig lett aa holde maska.

Da campen endelig aapnet kom det neste problemet: Finne ut hvor de andre laa. Camp J er en ganske stor camp, og kl 08 om morgnen sov alle disse. Tislut kom vi oss fram, og det ble en veldig tidlig frokost.

Ellers har Roskildedagene gaatt til aa ligge paa stranden rett ved campen, bade i vannet (som paa lördagen ble stengt fordi noen hadde baesjet i vannet - det hadde kommet e-coli!) og vaere paa fest. Det var oppmot 30 grader og knallsol, saa de fleste vaaknet relativt tidlig til en braa og desperat trang til a karre seg ut av teltet.

Akkurat naa gidder jeg ikke skrive mer, Anne venter paa meg, saa skal vi finne et postkontor. JEg tror vi har spurt tre stykker, men min tysk er ikke av de beste (selv om jeg kan mer enn jeg trodde), saa vi labber.
Adios!

fredag 25. juni 2010

Trusetrøbbel og serviettutdeling?

Hurra!
En dag igjen til den fantastiske bussturen til Roskilde. Jeg kan ikke helt skjønne at det snart er et år siden jeg satt på samme bussen.
Akkurat nå sitter jeg på kontoret på Rena, og bader i vårservietter, håndsprit, singletter og truser. Hvor mange truser har man med seg på en fireukers ferie? 5? 10? 40? Jeg tror jeg har med rundt.. halvparten av alle jeg har. Og mange BioTexposer. Kan aldri få nok truser?
Jeg har vært smart. Tatt med de jeg vet er gode å sitte i. Sitte lenge i. Vi snakker jo togturer på mange timer.
Jeg har også med mange våtservietter, det skal det jammen ikke mangle på Det finnes jo tross alt sikkert ikke våtserivetter i resten av Europa.. Om jeg regner litt har jeg med 72+40+ 30 servietter. Kanskje jeg kan bruke serviettene som byttemiddel? "Ey, en øl mot to våtservietter?"
Jeg skal gjøre mitt beste for å ikke gjenta håndspritsuksessen fra i fjor. Jeg gikk rundt med håndsprit i veska, som de fleste av de 60 000 andre på festivalen. I den samme veska hadde jeg iPoden min, så den ikke skulle ligge alene i sekken. Dette gikk jo helt fint, helt til jeg en morgen merket at spritflaska ikke hadde blitt lukket kvelden før. Den stakkars iPoden min hadde da svømt i håndsprit en hel natt! Jeg var sikker på at den var død! Den startet tross alt ikke opp.
For å gjøre det enda bedre fant jeg ikke igjen verken iPoden eller kameraet mitt da jeg kom hjem. "Jaja, iPoden var jo død uansett," tenkte jeg. Men plutselig fantjeg den inni en bok, og da jeg prøvdeladet den FUNKA den! Den var bare ren fra innsiden og ut!
Kameraet derimot, fant jeg aldri igjen.
To suksesser jeg ikke skal gjenta altså...

Uuansett! Jeg hadde en streng sortering og utvelgelse av klær før i dag. Haugen som var førsteutkastet av pakkelisten min, fikk min far til å himle med øynene og spørre "den haugen på kontoret.. den med klær.. skal du ha med det..?"
Svaret er nei, nå har jeg halvert den. Likevel liker jeg å ha med litt ekstra, og om det er altfor mye, tar bare May Lisbeth det med hjem igjen når hun drar fra Roskilde.

Jeg kommer neppe til å føle meg som noen fargeklatt i ferien. De fleste klærne er skoggrønne, mørkeblå eller andre anonyme farger.

Jeg kjenner dette innlegget er et lite skrik om hjelp ! Jeg vil iikke pakke mer, men hva annet skal jeg gjøre? Rydde rommet frister heller ikke når det er pappesker til taket. I tillegg regner det helt sinnsykt, men det er egentlig bare fint.

Enda et vettugt innlegg som sikkert kan glede mange sjeler der ute.
Jeg skal prøve og skrive et innlegg mens jeg reiser rundt. Slik kan folk sjekke at vi lever.
Planen er altså slik (Høø, vi har ingen plan, vi bare later som): Roskilde -> et sted å sove en natt etter Roskilde -> Leipzig -> Hamburg ->
Så får vi se om denne planen faktisk blir fulgt eller ikke.