torsdag 21. mars 2013

New York, New York?

Bedre sent enn aldri, her kommer bildene og praten fra New York,  New York.

Vi kom til JFK klokken 18 NY-tid, men rundt 01 norsk tid. Etter å ha kommet oss ganske kjapt gjennom passkontrollen ("Why are you here, m'am?", "How long is your stay, m'am?), blitt markert på av en flyplasshund to ganger ("Do you have any food in your bag, m'am?" "Any fruits? Apples, bananas...?") styrte vi litt for å finne og skjønne togsystemet inn til byen. Det tok oss over en time og på den tiden var vi så slitne og trøtte at det var nesten så vi datt av Metro-stolene våre. 

Etter mer om og men fant vi faktisk frem til hostellet, fikk trykket oss inn på to rom og løp ut for å spise hva som helst. Vi endte på et lasagneria hvor vi etter en stund forsto at det nok var en slags uoffisiell spiseplass for homofile menn i 30-årene. Området vi bodde i, var visst tidligere et "homoområdet". 
Etter å ha fått mer av lasagnen på den hvite duken enn i munnen, rotet vi fælt med driksen (i USA er det 18% tips og 10% tax som alltid skal legges inn. Det skal regnes ut fra det beløpet du har spist for), jeg er jo kjent for mine matematiske kunnskaper, så vi brukte ikke noe spesielt mye tid på det. Etter å ha betalt nogenlunde riktig, klasket vi oss de tyve meterne tilbake til Chelsea International Hostel.

Jeg fikk eget rom på hostellet. Svært spartansk innredet og med litt psykiatrisk sykehus-følelse.

Dagen etter var det fint vær og vi snublet ut av hostellet litt forvirret. Alle sammen hadde våknet i sekstiden, så vi var ute på fortauet nesten før fuglen feis. Siden det var fint vær gikk vi bare rundt og tittet, og endte med å ta metroen til Central Park. Da var jeg allerede sulten, så lunsj nr. 1 ble inntatt på varme steiner mens vi studerte ekorn.






Før vi dro ut måtte vi sjekke ut, og låse inn sekkene våre i skap, disse skapene var i kjelleren på hostellet. For å spare penger klarte vi å mose, dytte og klemme (og deretter smelle dørene igjen dørene) all bagasjen i et skap. Det var tross alt snakk om $5 for et stort skap, noe som er ca 25 kroner. Disse skapene er slike man låser ved en knapp og får en kode. Ingen av oss hadde spesielt mye erfaring med disse, så vi var fornøyd da skapet stengte seg. Vi stusset litt over at vi ikke skulle ha noen kode, men falt til ro med at vi hadde spart masse penger. Da vi kom tilbake til skapene rundt seks timer senere skjønte vi at vi hadde gjort feil. Det hadde nemlig gått opp. Saken er den at man lukker skapet, det låser seg, du løper til en automat, taster inn nummeret til skapet og deretter legger på penger. Heldigvis var skapet vårt så fullt og knadd at noen eventuelle tyver måtte ha vært flere enn én og hadde ikke minst laget en innmari rabalder. 



Senere på dagen møtte vi noen av de andre fra turen på hotellet. Alle var ganske slitne og jeg ville gjerne legge meg allerede klokken 19 NY-tid. Heldigivs holdt vi ut noen timer til. Dagen etter var vi på studiobesøk til en canadisk kunstner som har hatt utstilling i Bergen tidligere. Spennende å se hva han drev på med, men konsentrasjonen forsvant fort. Det er det varmeste rommet - kanskje bortsett fra Venlas badstue i Finland - jeg har vært i. Vi hadde jo kledd på oss godt siden vinden i NY er ganske sur. En etter en tok vi av lag etter lag. Jeg så de andre bli rødere og rødere i fjeset og selv trodde jeg at jeg skulle besvime. Da vi endelig kom ut derfra så alle ut som de hadde blitt låst inn i en dampbadstue. 




Vi stakk deretter til The High Line på vei til gallerirunde. The High Line er en gammel toglinje som har blitt gjort om til park. Veldig fint! Vi fortsatte dagen med gallerier og dro til Brooklyn på kvelden hvor vi spiste pizza på et svært hipt sted med dempet belysning og mye kule folk.











Det er ikke veldig mye mer å si. Vi var på mye utstillinger. En dag tok vi Metropolitan Museum of Art, lunsj, Whitey Museum of American Art og deretter en forelesning på universitetet - om noe jeg ikke en gang husker - på en dag. Da var jeg så sliten at jeg ikke var meg selv. Dum var jeg også fordi jeg hadde tatt på helt nye sko den dagen vi skulle gå mest.
Men det skal sies at det har vært stas å være på MoMA, Metro. og Whitney. Fått sett "de store" arbeidene man burde se som Pollocks, Rothko, Duchamp osv. 

Tova og Eli ved en veldig fin Rothko!

Metropolitan er et enormt bygg! De hadde utstilt alt fra gamle krukker fra 300-tallet, vaser fra 1700-tallet og Matisse og andre veldig moderne arbeid. Desverre leste Eli og jeg kartet feil og havnet i en labyrint av gamle statuer fra det gamle Kina, vaser fra Indre Mongolia og andre flotte brosjer fra Uganda. Vi kom oss heligvis ut og inn i den litt nyere delen som var, for meg, litt mer spennende. Jeg kan hvert fall få litt nok av 3000 år gammelt nips. 






Anna på forelesning på Colombia University of Art.  Tror jeg skal lese over en gang til hva det var han egentlig foreleste om.


Fredag morgen våknet vi opp til dette! Snø og vind. Det var så kaldt og surt at det ikke var til å tro. Vi stakk inn til Williamsburg og brukte dagen til å gå i bruktbutikker og drikke kaffe. Williamsburg er som et ekstremt hipt Løkka. Alle er under 30 og har sin "egen individuelle, spesielle stil". Det er stedet for å se og bli sett. Likevel har stedet veldig mye sjarme og fine butikker og spisesteder. Senere på dagen møtte vi på resten av turlaget og en norsk kunstner som har noen måneder med residence i Williamsburg. To galleribesøk senere gikk vi hjem til han hvor vi spiste mexicansk mat og drakk vin. Vi gikk deretter ut på et merkelig sted og jeg brukte hele kvelden på å spille dart med forskjellige guttegjenger. Da baren stengte var det bare Tova og meg igjen av følget, og Tova dro med seg en svært flirete Mone med gummibein hjem. 












Dagen etter, altså lørdag, våknet vi opp til dette! Knallsol og genservær. Vi dro tilbake til Williamsburg hvor vi gjorde som dagen før, drakk kaffe og gikk i bruktbutikker. Senere spiste vi thaimat på en overhipp resturant med rødt lys og utrolig høy musikk. 










Søndag slentret vi rundt på et kjempeloppis i Hell's Kitchen og gikk deretter over Brooklyn Bridge. Jeg synes egentlig sånt er litt teit, men i finværet var det stas å få sett over hele byen. Heldigvis var vi smarte nok til å gå fra Brooklynsiden til byen, for der broen endte i Brooklyn var det nada. Vi lette etter do og måtte løpe flere kvartal før vi fant en slags café vi kunne bruke.
Senere gikk vi rundt i China Town og East Village før vi endte på en liten, fin café. Da var alle, og kanskje spesielt jeg, så slitne at stemningen var litt laber. Vi slappet av en stund og møtte igjen noen av de andre før vi avsluttet hele turen med en kjempemiddag på en indisk resturant, og deretter å gå til et utested å bestille flere flasker sprudlevin. Alle trodde på suksess, men innen flaskene var tømt var alle klare for å gå hjem. 
En veldig fint tur og jeg står på tærne til å reise tilbake!