mandag 17. september 2012

Og når du tror det ikke kan regne sterkere...

... ja, da gjør det det! Jeg har flere dager sagt til folk at jeg ikke skal snakke om været. Hele tiden. Men det er faktisk ikke så lett når et vær som dette setter inn! Da jeg kom ut av Bergens Maritime vgs etter spanskkurs, regnet det som vanlig. Plutselig var det noen som skrudde opp dusjen, og iløpet av tjue sekunder var jeg gjennomvåt - selv med regntøy og gummistøvler. Jeg kunne nærmest høre det surkle i trusa! Skjørtet mitt hadde fungert bedre som vaskefille enn noe annet!
Jeg har gitt totalt opp å se kul ut i denne byen. Her går det i ullundertøy, gummistøvler og regnjakke. Snart syr jeg meg strømpebukser av voksduk!

Jeg gikk hjem fra Danmarksplass og i gatene renner noe som ser ut som lillebroren til Glomma. Og det leder meg inn på hvorfor jeg ikke har sett en eneste minihund, også kalt teppetisser og rotte, her. Den eneste og mest fornuftige forklaring på det er rett og slett at de ikke hadde overlevd. De hadde druknet.

Jeg har notert meg at det (utrolig nok!) er en del fontener i denne byen. Hvorfor i all verden de har brukt penger på det, kan man jo spørre seg.

Så nå kommer spørsmålet med stor S: Hvorfor i all verden har folk valgt å bosette seg her?


Iført regnjakke fra et fornuftig merke med hetten godt over hodet, er jeg fortsatt god og våt i fjeset! Å bruke briller er jo også helt håpløst i denne byen.

Ja. Ser dere det gjennomsiktige som er mellom hånda og den rød bøtta? Det er én oppvridning av skjørtet mitt. 






torsdag 6. september 2012

Gøy for unga.

Året er 1995, og batikk er skikkelig kult. Du og en kompis bestemmer dere for å lage egne batikkt-skjorter, noe som strengt tatt ikke er så vanskelig. For å få litt ekstra effekt på t-skjortene tar dere LSD og kjører på...

Med dette bildet på netthinnen skal jeg fortelle om det BA1 har gjort i dag.
Nemlig silkemaling. Ikke for å hetse middelaldrende damer som bruker flagrende, plantefargede klær og maler blomster på glass, men... det er en sånn aktivitet de driver med.

Vi fikk litt fargelære innen blanding (fargene er i bøtter og ligger på 5% styrke, og blandes deretter ut med vann for ønskelig styrke og andre farger for riktig nyanse), og deretter kjørte vi på på fem-seks meter silke.
Jeg fikk også opplæring innen fargeblanding, men som de som kjenner meg vet, er jeg ikke så glad i oppmåling og "sånt som gjør ting finere". Jeg tok derfor litt farge her og der.
Det må vel sies at mitt resultat ble noe påvirket av mine tre farger som kanskje ikke var den helt store suksessen i seg selv. For når man tar limegrønn, signalgul og rosa og maler på silke, ja, da blir det skikkelig psykedelisk batikk.

Så der sto min gruppe på åtte stykk, og dryppet, kostet og malte fine farger på silke. Vi så ut som en barnehageavdeling der vi sto med hansker og gulvlange (i alle fall for meg) gummiforklær.
Nå skal det også sies at det jeg malte, var verre enn de andre sitt. Professoren vår gikk rundt oss, og snakket med alle og sa ting som "Denne var spennende, hvilke farger er blandet?" og "se her ja, den var interessant!" Mm, alle, bortsett fra Ditte og meg som malte noe som så ut som russespy.

Etter at vi hadde prøvd oss fram en time, skulle vi lage et banner. Og dette skulle henges opp i kantina så alle kunne få se. Så klart. Så nå kan MA få se hva vi i første klasse holder på med. Det ser helt ut som det vi gjorde i barnehagen: farger og mønster i et salig blanding. Silkemaling er nemlig litt som en brøddeig: den siger utover. Da vi kom tilbake etter lunsj, var det ikke så mye igjen av det vi trodde vi hadde malt. Det vi så på var rare farger, merkelige og oppsvulmede former. Jeg tenkte først på å gi bort herligheten til mine foreldre i julegave, siden de har malt veggene og ikke hengt opp noe. Litt farge hadde jo gjort seg. Men så fant jeg jammen ut at jeg heller ville ha den selv.

Siden jeg ikke har telefon som kan ta bilder, legger jeg ut noen bilder for å vise litt. Legger også med to filmer som både kan være inspirerende og lærerike.







Flotte farger!
Min personlige favoritt. 


tirsdag 4. september 2012

Vått og kaldt og regnvær overalt!

Da har vi begynt en ny uke på KHiB. Ikke like forvirrede, men fortsatt med et hode som føles som en hermetikkboks. Vi har begynt på Workshop-uke, en workshop hver dag i to uker. Min gruppe har lekt oss på keramikkavdelingen i dag. Den ene, eldre og meget eksentriske bristiske, professoren vår hadde en svært stilig performance med bruk av leire og tråd. Han kastet noen leirklumper i taket med tråd, snakket inn i en microfon mens han fikk ei på gruppa mi til å tømme en bøtte med tyntflytende leire over han. Deretter løsrev han seg på en dramatisk måte og løp ut av vinduet.

Etter dette ble vi delt opp i grupper og skulle arbeide med diverse materialer på påvist og avgrenset sted. Jeg var sammen med Ditte, som er dansk, og Ine, som er svensk, og vårt område var en vask og litt av gulvet rundt. Det var et spennende samarbeid, siden Ditte ikke skjønte Ina, jeg ikke skjønte Ditte og Ina ikke skjønte Ditte. Vi endte med å teksturere tre pakker (som er veldig mye!) leire oppi vasken og bygge utover veggen. Vi ble etter hvert enige om at vi også skulle fylle vasken med vann, slik at deler av stasen ble skjult under vann. Ditte gikk til vannslangen for å ordne. Ikke noe vann kom ut, og vi prøvde alt mulig. Tilslutt kjørte hun på med full styrke, og plutselig er hele salen sprutet ned av en enormt kraftig vannsprut. Ditte, som fikk det hele rett i fjeset, ser helt forfjamset ut og kaster seg mot kranen for å stenge. Da vannet var slått av dryppet det av tak, vegger, og ikke minst, av Ditte. Jeg trodde jeg skulle tisse på meg!

Den ene gruppa som var i gruppa vår, endte med å ha performance. Irene satt ved et lite dreiebord og fiklet på en leirklump mens hun nynnet. Så hopper Ruben inn vinduet med masse svamper og overfaller  henne. Hun fortsetter som om ingenting skjer, og Ruben fortsetter å ruinere hele klumpen hennes. Den var ganske festlig, selv om det kanskje ikke kommer så godt frem. Det hele viste seg å være en kommentar på det ene teoriprofessoren vår kalte "normalkunst" og "internasjonal samtidskunst" (det kom tydelig frem hva han likte best, "selv om mange, så klart, kan klare å helt fint leve aav å lage normalkunst...").

Etter kurset var ferdig, handlet jeg alt for mye, gikk en kjempeomvei hjem med tunge poser som sprakk. Og så klart plaskregnet det, men det trengs vel egentlig ikke nevnes mer. Jeg sier ifra når det er sol.

Hei!