Hårsår

Jeg har gredd ut mine dreads. Det tok en helg og en stor balsamflaske, men det gikk - utrolig nok. Det så ut som om jeg hadde ribbet en pomeranian, en liten hund med pels som ser ut som tovet hår. 

Mens jeg holdt på med prosjektet mitt, tok jeg bilder. Tilslutt så jeg at dette rett og slett var så interessant at det måtte deles...   

Det første bildet er fra første kvelden hvor to eller tre var ute, og håret mitt så helt jævlig ut. De andre er, logisk nok, tatt etterhvert som jeg fikk ut fler.

Da alle var ute, klippet jeg meg. Noe jeg tror var et klokt valg!

Sånn kan det gå.

Nå er jeg hjemme for ferien, og sier som Bo Kaspers Orkester: 

Jag tror jag stannar kvar i sengen hele dan.

God jul, lzm.

Ting du ikke gjør i Bergen #1

1. Skater
2. Kjøper dyre solbriller
3. Kjøper billige gummistøvler
4. Sovner med vinduet på vidt gap
5. Sier høyt på butikken at Bergen lukter fisk
6. Glemmer gummistøvlene dine på bussen
7. Ødelegger glidelåsen i regnjakka
8. Går med åpen munn over Puddefjordsbrua
9. Tørker håret før du går hjemmefra
10. Går ytterst på fortauskanten
11. Tuller med bybanekontrollørene
12. Sier ja takk til papirbærepose



Og så over til noe helt annet ... er det vanlig med så digre poteter?

Eplekjekk og brødhue

Nå er jeg utrolig gira!
Thea og jeg stakk ut på dumstring på en av de fine butikkene i Bergen, og kom tilbake med ufattelig mye mat. Vi gikk over seks kilometer nedlesset med sekker og poser. Jeg kan leve på bananer, epler, kruspersille, plommer og salat i en god uke nå. I tillegg har jeg fryst ned brød og andre saker.
Det erskummelt å se hvor mye helt brukbar mat som kastes.

Og mens jeg skriver om mat, må jeg vise bilde av de nye tomatene som har dukket opp hos meg. Disse bildene er noen dager gamle, så tomatene er nå nesten helt rød. Jiha!

Bergens beste Sør-vestlige kant!

Jeg har egentlig ikke fortalt så mye om mine boforhold her i byen med de 211 regnværsdagene. Jeg bor i første etasje, i et kott med stort og trekkfullt vindu med en gardin som er gjennomsiktig om kvelden. Lett å glemme når man skal legge seg eller kommer fra dusjen.
Utenfor kottet mitt kan du klemme deg inn i en plastboks med noe som ser ut som respateks på veggene, det er badet vårt. Det lukter alltid vondt, uansett hvor mye rart vi stapper inn der. Badet er sånn at du kan tisse og pusse tenner samtidig. Den ene minihylla vi har på badet - en liten, skakk flettesak med tre hyller - er strategisk plassert rett over doen. Jeg har hittil klart å unngå å miste tannbørsten i do, en bragd jeg er fornøyd med. Andre munnhygieneartikler har derimot ikke vært like heldige.

Videre går vi til kjøkkenet. Det er faktisk et koselig sted med nok plass. Kjøleskapet vårt har en anelse KOLS og lekker litt utover det ubehandlede tregulvet vårt med en skremmende hyppighet. Alltid en fornøyelse å tørke opp.
Vifta vi har over ovnen har jeg enda ikke klart å anslå den naturlige fargen på. Den må ha vært gjennom frityrkoker'n, for å si det sånn. Det er et tykt lag fett på den, og den er helt brun.
Ellers er kjøkkenet et veldig koselig rom som jeg liker godt, heldigvis, siden jeg ikke har så mange andre muligheter.

Vi har et veldig skummelt tørkeloft her. I tredje etasje er det vaskemaskin og tørkesnorer. Dette er et mørkt loft med ubehandlet tre, skråtak, mørke kroker og, så klart, ingen lyspærer. Det siste er beboernes feil, siden ingen av oss gjør noe med det. Det er litt skummelt å luske seg opp der etter mørkets frembrudd med en hau av møkkete tøy mens man lurer på hva som bor der. 

Jeg lurte en periode på om noe hadde dødd der oppe, men så viste det seg at fryseren jeg har brukt, bestemte seg for å bli varmeskap. Jeg har skrudd og lekt med den, men den er hinsides min hjelp. 

Gyldenpris, som er området jeg bor i, ligger to kilometer utenfor sentrum. Og her kommer en av de store forskjellene på Oslo og Bergen. Går du to kilometer utenfor sentrum av Oslo, havner du på, hva, Tøyen? Her er alt utenfor hovedgata "utenfor", og det finnes en Sparbutikk og en Diamanten negledesign og frisør. Tenkte å bli fast kunde. 

Det viser seg også at dette er det "lugubre" område av byen. Da jeg spurte ei fra Bergen om hvor i byen hun ikke gikk alene om natta sa hun: Njaa... Gyldenpris."

Delen min berikes av en hel del ufattelige grusomme blokker fra 70-tallet en gang. De er i blekrosa og grått og består av vedlikeholdfrie plater. Noen av disse arkitekturiske skjønnhetene har blitt gjort til hospitser for narkomane, uten at det har plaget meg i noen grad.

Som om ikke det er nok, bor jeg virkelig på feil side. På feil side for været, faktisk. Jeg kan stå opp en morgen, tusle ut på kjøkkenet og deretter oppdage at det er sol! "Ingen gummistøvler" tenker jeg da, og spiser frokost. Deretter går jeg tilbake til rommet mitt og ser ut av vinduet. Men nei, der er det ingen sol. Det jeg ser er en stålgrå himmel og skygge. 

Man får det man betaler for, nemlig. Ut av kjøkkenvinduet mitt ser jeg ut på Fløien, og oppover det fjellet. Det er der det er fint og fjongt å bo, og de får all sola. 

Huset jeg bor i er bygd en gang på 30-tallet, av noe som må ha vært billige materialer. Det er ufattelig lytt! Jeg er så heldig å ha rom ut mot ytterdøra og trappa. Hver gang noen går opp og ned trappa er det som om noen går på meg. Over meg bor det fire jenter på min alder og herregud som de kan gå i trapper! Hun ene tramper opp og ned trappen som om hun sjekker trekvaliteten. I tillegg slenger hun igjen ytterdøra så det rister i både meg og hyllene mine. Hver dag klokken 08:15 går denne unge damen ut av døra hos seg med et smell, løper ned trappa med hælene først (!) og deretter slenger igjen døra med en ufattelig kraft. Dette skjer også på sene kvelder.
Da jeg hadde kommet hjem fra sjukehuset første gangen og lå i senga mi med vond mage, var det faktisk fysisk vondt i magen hver gang hun gikk forbi. Så hardt smeller hun.
Noe annet interessant med at det er så lytt er at jeg vet alt hva de gjør. Her forrige uke øvde de på gitar, i dag hører de på Prince og på fredag var det taco. Kjenn din nabo.

Når alt dette har blitt sagt, skal jeg legge til at jeg liker meg godt her altså!

Heime då!

Jeg oppholder meg for tiden på Rena, og til min store glede er både Hekla og Tale her. For å leke litt før middag skulle Tjukkebolla og jeg ta litt koselige tante-tantebarnbilder. Den gang ei. Hekla viste seg å være veldig skeptisk og ganske redd for min stakkars Mac. Etter hvert kom Tale til for å lokke og lure henne til å ligge stille. Det endte med skarpe klør på mine lår.

Ellers har Tale og jeg vært i Elverum, og på sentret der. Etter to og en halv time løp vi ut, da var det nok. At folk orker å henge der i mange timer, er et mysterium. 

Og når du tror det ikke kan regne sterkere...

... ja, da gjør det det! Jeg har flere dager sagt til folk at jeg ikke skal snakke om været. Hele tiden. Men det er faktisk ikke så lett når et vær som dette setter inn! Da jeg kom ut av Bergens Maritime vgs etter spanskkurs, regnet det som vanlig. Plutselig var det noen som skrudde opp dusjen, og iløpet av tjue sekunder var jeg gjennomvåt - selv med regntøy og gummistøvler. Jeg kunne nærmest høre det surkle i trusa! Skjørtet mitt hadde fungert bedre som vaskefille enn noe annet!
Jeg har gitt totalt opp å se kul ut i denne byen. Her går det i ullundertøy, gummistøvler og regnjakke. Snart syr jeg meg strømpebukser av voksduk!

Jeg gikk hjem fra Danmarksplass og i gatene renner noe som ser ut som lillebroren til Glomma. Og det leder meg inn på hvorfor jeg ikke har sett en eneste minihund, også kalt teppetisser og rotte, her. Den eneste og mest fornuftige forklaring på det er rett og slett at de ikke hadde overlevd. De hadde druknet.

Jeg har notert meg at det (utrolig nok!) er en del fontener i denne byen. Hvorfor i all verden de har brukt penger på det, kan man jo spørre seg.

Så nå kommer spørsmålet med stor S: Hvorfor i all verden har folk valgt å bosette seg her?

Iført regnjakke fra et fornuftig merke med hetten godt over hodet, er jeg fortsatt god og våt i fjeset! Å bruke briller er jo også helt håpløst i denne byen.

Ja. Ser dere det gjennomsiktige som er mellom hånda og den rød bøtta? Det er én oppvridning av skjørtet mitt. 

Gøy for unga.

Året er 1995, og batikk er skikkelig kult. Du og en kompis bestemmer dere for å lage egne batikkt-skjorter, noe som strengt tatt ikke er så vanskelig. For å få litt ekstra effekt på t-skjortene tar dere LSD og kjører på...

Med dette bildet på netthinnen skal jeg fortelle om det BA1 har gjort i dag.
Nemlig silkemaling. Ikke for å hetse middelaldrende damer som bruker flagrende, plantefargede klær og maler blomster på glass, men... det er en sånn aktivitet de driver med.

Vi fikk litt fargelære innen blanding (fargene er i bøtter og ligger på 5% styrke, og blandes deretter ut med vann for ønskelig styrke og andre farger for riktig nyanse), og deretter kjørte vi på på fem-seks meter silke.
Jeg fikk også opplæring innen fargeblanding, men som de som kjenner meg vet, er jeg ikke så glad i oppmåling og "sånt som gjør ting finere". Jeg tok derfor litt farge her og der.
Det må vel sies at mitt resultat ble noe påvirket av mine tre farger som kanskje ikke var den helt store suksessen i seg selv. For når man tar limegrønn, signalgul og rosa og maler på silke, ja, da blir det skikkelig psykedelisk batikk.

Så der sto min gruppe på åtte stykk, og dryppet, kostet og malte fine farger på silke. Vi så ut som en barnehageavdeling der vi sto med hansker og gulvlange (i alle fall for meg) gummiforklær.
Nå skal det også sies at det jeg malte, var verre enn de andre sitt. Professoren vår gikk rundt oss, og snakket med alle og sa ting som "Denne var spennende, hvilke farger er blandet?" og "se her ja, den var interessant!" Mm, alle, bortsett fra Ditte og meg som malte noe som så ut som russespy.

Etter at vi hadde prøvd oss fram en time, skulle vi lage et banner. Og dette skulle henges opp i kantina så alle kunne få se. Så klart. Så nå kan MA få se hva vi i første klasse holder på med. Det ser helt ut som det vi gjorde i barnehagen: farger og mønster i et salig blanding. Silkemaling er nemlig litt som en brøddeig: den siger utover. Da vi kom tilbake etter lunsj, var det ikke så mye igjen av det vi trodde vi hadde malt. Det vi så på var rare farger, merkelige og oppsvulmede former. Jeg tenkte først på å gi bort herligheten til mine foreldre i julegave, siden de har malt veggene og ikke hengt opp noe. Litt farge hadde jo gjort seg. Men så fant jeg jammen ut at jeg heller ville ha den selv.

Siden jeg ikke har telefon som kan ta bilder, legger jeg ut noen bilder for å vise litt. Legger også med to filmer som både kan være inspirerende og lærerike.

Flotte farger!

Min personlige favoritt. 

Vått og kaldt og regnvær overalt!

Da har vi begynt en ny uke på KHiB. Ikke like forvirrede, men fortsatt med et hode som føles som en hermetikkboks. Vi har begynt på Workshop-uke, en workshop hver dag i to uker. Min gruppe har lekt oss på keramikkavdelingen i dag. Den ene, eldre og meget eksentriske bristiske, professoren vår hadde en svært stilig performance med bruk av leire og tråd. Han kastet noen leirklumper i taket med tråd, snakket inn i en microfon mens han fikk ei på gruppa mi til å tømme en bøtte med tyntflytende leire over han. Deretter løsrev han seg på en dramatisk måte og løp ut av vinduet.

Etter dette ble vi delt opp i grupper og skulle arbeide med diverse materialer på påvist og avgrenset sted. Jeg var sammen med Ditte, som er dansk, og Ine, som er svensk, og vårt område var en vask og litt av gulvet rundt. Det var et spennende samarbeid, siden Ditte ikke skjønte Ina, jeg ikke skjønte Ditte og Ina ikke skjønte Ditte. Vi endte med å teksturere tre pakker (som er veldig mye!) leire oppi vasken og bygge utover veggen. Vi ble etter hvert enige om at vi også skulle fylle vasken med vann, slik at deler av stasen ble skjult under vann. Ditte gikk til vannslangen for å ordne. Ikke noe vann kom ut, og vi prøvde alt mulig. Tilslutt kjørte hun på med full styrke, og plutselig er hele salen sprutet ned av en enormt kraftig vannsprut. Ditte, som fikk det hele rett i fjeset, ser helt forfjamset ut og kaster seg mot kranen for å stenge. Da vannet var slått av dryppet det av tak, vegger, og ikke minst, av Ditte. Jeg trodde jeg skulle tisse på meg!

Den ene gruppa som var i gruppa vår, endte med å ha performance. Irene satt ved et lite dreiebord og fiklet på en leirklump mens hun nynnet. Så hopper Ruben inn vinduet med masse svamper og overfaller  henne. Hun fortsetter som om ingenting skjer, og Ruben fortsetter å ruinere hele klumpen hennes. Den var ganske festlig, selv om det kanskje ikke kommer så godt frem. Det hele viste seg å være en kommentar på det ene teoriprofessoren vår kalte "normalkunst" og "internasjonal samtidskunst" (det kom tydelig frem hva han likte best, "selv om mange, så klart, kan klare å helt fint leve aav å lage normalkunst...").

Etter kurset var ferdig, handlet jeg alt for mye, gikk en kjempeomvei hjem med tunge poser som sprakk. Og så klart plaskregnet det, men det trengs vel egentlig ikke nevnes mer. Jeg sier ifra når det er sol.

Hei!

BÆrrrgÆnn, dere!

Ja, da har jeg oppholdt meg i Bergen i fem dager, og det har faktisk vært sol (om da bare delvis) hver dag! Da vi ankom på lørdag ettermiddag regnet det så hardt at vi ikke hørte noen ting. Det var litt problematisk siden vi var tre mil utenfor byen og hørte ingenting av hva GPS-en vår sa. Tilslutt tullet Tomtom-dama så mye at vi kjørte på en blanding av skilt, GPS og utskrevet veibeskrivelse. Det gikk tilslutt og vi trykket oss inn på kottet hvor jeg har fått husrom. Rommet er mindre enn lite. Nærmere sagt rundt 6 kvadratmeter. I tillegg er det slik at kortveggen (den ved vinduet) er akkurat fort kort til å få en 200 cm seng der. Om man tar sengen ut fra vinduet, tar den hele rommet. Vi bestemte oss derfor for å bygge en seng. 

Søndag var det ikke så mye å gjøre siden alle butikker med byggevarer var stengt. Vi tok derfor Fløybanen opp og gikk nedover, min mors gamle tante bor nemlig klemt i en sving der. Tante Torunn er akkurat sånn jeg ser for meg at jeg er når jeg er 75 år. Hun bor i et lite trehus som er fuullt av duppeditter og gamle lamper og planter. Det er planter overalt og i hver krok står det et glass med en avlegger (der er jeg allerede). På verandaen hennes er det masse squash-, tomat- og urteplanter og hun snakker konstant! Ut- og innpust. Fra vi kom til vi gikk etter en time, tror jeg at jeg og min mor sa kanskje fire setninger hver. "Hei! ... Ja, kunsthøyskolen... ja... disse var fi-... takk... hadet da!"

Deretter fortsatte vi videre på turen vår ned. Bildet er en illustrasjon av det.

Så kom mandag og første skoledag. Jeg stakk på skolen og fant (først ikke veien og gikk meg bort) ut at det ikke var så skummelt, siden jeg kjente igjen flere fra opptak i både Bergen, Trondheim og Oslo. Han jeg delte arbeidsplass med i Trondheim var også her, og han prater... som en trønder. 

Da jeg kom hjem hadde min  mor kjøpt materialer, og vi begynte på sengen. Jeg skal ikke ta for mye ære av planleggingen av den, det har hun gjort. Jeg har saget, mål, spiret og drillet om hverandre. Vi skulle bygge sengen fast i veggen, 120 cm bred. I tillegg måtte den være høy nok til ha hele klesskapet mitt under seg. 

Madrassen bestilte vi, men den kunne ikke hentes før tirsdag. Det ble derfor en natt i en ganske hard seng: treplanker med en tynn overmadrass er ikke veldig morsomt. 

Her er vi akkurat ferdige og svært fornøyde (senga er ikke så skeiv, altså).

Gardinopphengjævlen gjorde det vanskelig å holde på humøret!

Her har vi flyttet den hvite, forferdelige hylla opp en halvmeter. Det var innmari vanskelig. Først er den ganske tung, og ekstra tung å holde høyt over seg. Som om ikke det er nok, er veggen "tom". Det er ikke noe å feste i. I tillegg fikk begge to kneggeanfall og da mister man lett styrke i armene.

Da vi endelig var ferdig med senga, løp vi til IKEA klokken ni på kvelden for å rase gjennom. Jeg har kjøpt mine første gardiner! Utrolig at det går an å ta så mye penger for et tøystykke! Hadde jeg hatt med symaskina mi, hadde jeg sydd egne. 350 kroner skulle de ha for stasen. Og jeg som bare bruker den ene!

Og sånn ser det ut i halvferdig tilstand. Fortsatt en del å gjøre, men ikke noe mer drilling!

Takk til min mor som gadd å henge i Bergen for å leke med drillen i fem dager, og som holdt ut med mitt temperament! Det er det ikke alle som klarer når man skal bygge!

Hårsår

Som mange sikkert vet, har jeg spart til (delvis) langt hår nå en stund. Dette er nesten personlig rekord for meg, siden jeg alltid klipper av håret idet det når en lengde på fem centimeter. Uansett. Selv om jeg er begavet med lange, lyse og flotte lokker, er det ikke alltid like pent. Vanskelig å tro, kanskje? Jeg kom tilfeldigvis på at jeg, over en periode på noen månder, har tatt bilder av sveisen når den har vært på sitt beste. Som regel er dette tidlig på morgenen eller sent på kvelden.