Vått og kaldt og regnvær overalt!

Da har vi begynt en ny uke på KHiB. Ikke like forvirrede, men fortsatt med et hode som føles som en hermetikkboks. Vi har begynt på Workshop-uke, en workshop hver dag i to uker. Min gruppe har lekt oss på keramikkavdelingen i dag. Den ene, eldre og meget eksentriske bristiske, professoren vår hadde en svært stilig performance med bruk av leire og tråd. Han kastet noen leirklumper i taket med tråd, snakket inn i en microfon mens han fikk ei på gruppa mi til å tømme en bøtte med tyntflytende leire over han. Deretter løsrev han seg på en dramatisk måte og løp ut av vinduet.

Etter dette ble vi delt opp i grupper og skulle arbeide med diverse materialer på påvist og avgrenset sted. Jeg var sammen med Ditte, som er dansk, og Ine, som er svensk, og vårt område var en vask og litt av gulvet rundt. Det var et spennende samarbeid, siden Ditte ikke skjønte Ina, jeg ikke skjønte Ditte og Ina ikke skjønte Ditte. Vi endte med å teksturere tre pakker (som er veldig mye!) leire oppi vasken og bygge utover veggen. Vi ble etter hvert enige om at vi også skulle fylle vasken med vann, slik at deler av stasen ble skjult under vann. Ditte gikk til vannslangen for å ordne. Ikke noe vann kom ut, og vi prøvde alt mulig. Tilslutt kjørte hun på med full styrke, og plutselig er hele salen sprutet ned av en enormt kraftig vannsprut. Ditte, som fikk det hele rett i fjeset, ser helt forfjamset ut og kaster seg mot kranen for å stenge. Da vannet var slått av dryppet det av tak, vegger, og ikke minst, av Ditte. Jeg trodde jeg skulle tisse på meg!

Den ene gruppa som var i gruppa vår, endte med å ha performance. Irene satt ved et lite dreiebord og fiklet på en leirklump mens hun nynnet. Så hopper Ruben inn vinduet med masse svamper og overfaller  henne. Hun fortsetter som om ingenting skjer, og Ruben fortsetter å ruinere hele klumpen hennes. Den var ganske festlig, selv om det kanskje ikke kommer så godt frem. Det hele viste seg å være en kommentar på det ene teoriprofessoren vår kalte "normalkunst" og "internasjonal samtidskunst" (det kom tydelig frem hva han likte best, "selv om mange, så klart, kan klare å helt fint leve aav å lage normalkunst...").

Etter kurset var ferdig, handlet jeg alt for mye, gikk en kjempeomvei hjem med tunge poser som sprakk. Og så klart plaskregnet det, men det trengs vel egentlig ikke nevnes mer. Jeg sier ifra når det er sol.

Hei!