torsdag 26. februar 2009

Legens kjente venterom og ørering-larver!

Før ferien skulle jeg til legen. Så jeg satt og venta på venterommet som man skal. Og venta..
Klokka tre skulle jeg sittet på legens kontor, men klokka ble kvart over, halv fire, kvart på fire. Da spurte jeg kontordamen om legen var forsinka.
- Neei?
Så hu sjekka det ut. Det viste seg jeg hadde overhørt han "rope" på meg. Mye roping kan det ikke ha vært.
Uansett så fikk jeg ny time i dag, og satt på venterommet kvart på to. Ti på halv tre spurte jeg igjen kontordamen om legen kanskje var litt forsinka.
- Mjeei, men timen din var klokka ett, da.
ER DET MULIG?
Heldigvis fikk hun satt meg opp på time klokka tre.

Burde ikke være lov å være så sløv!



Vallkyrien spilte på Hagelund i dag! Da de spilte på Vinje syns jeg ikke de var noe særlig live, bedre på CD. I dag fikk de vist at det bare var en dårlig dag på Vinje. Helt utrolig bra.

Dessuten må jeg sitere vokalisten. De skulle spille Knepphallingen sa hu:

"Jaa, nå skal vi spille en gammel partylåt.."

...Syntes det var litt morsomt, men ikke så bra skriftig.



Og sånn ellers for de som måtte lure på hva jeg har bedrevet kvelden med. Joda, lagde ny ørering i grønn cernit. Det var en slange, ganske fin en. Problemer var at den aldri stekte! så jeg skrudde opp varmen. Plutselig lukta det KJEMPEvondt i hele hyblen og det var røyk overalt. Sjekk åssen den fiine ringen min ble :(


onsdag 25. februar 2009

I dag har ingenting skjedd. Skikkelig ingenting-dag!
Eller jo.. jeg og Pernille delte et grønt eple og Vignes var rikig blid i matten i dag. Jeg klarte til og med oppgavene heelt selv : D

Selv om dette er en ingenting-dag, må jeg vise den gode samtalen til Hanna og meej:
her prater vi om at jeg ikke tok den ringende telefonen fra en person jeg skal slutte og snakke med. Jeg ser på telefonen ringer, og forteller til Hanna at jeg ikke tok den. Hanna har nemlig en ny regel: nevner jeg denne personen, får hu eller Pernille slå meg...

MoneAbelone sier (22:35):
får jeg noe fint nå?
hanna sier (22:35):
Ikke slag
MoneAbelone sier (22:35):
AAH : D
hanna sier (22:35):
MoneAbelone sier (22:36):
ikke kake?
hanna sier (22:36):
Nei
hanna sier (22:36):
for jeg må tisse
hanna sier (22:36):
det blir ekkel kake.. tissekake
MoneAbelone sier (22:36):
tiss da?
MoneAbelone sier (22:36):
Kaketiss?
hanna sier (22:36):
Kan ta med til deg hvis du vil?
hanna sier (22:36):
Ja, sølekakeaktig
MoneAbelone sier (22:36):
Hha, det er tissefant laga av bløtkake
MoneAbelone sier (22:36):
sølekaketiss
MoneAbelone sier (22:36):
En småekkel hudsjukdom

mandag 23. februar 2009

Til døden skiller dere ad

Nå sitter Odd med sine kompiser inne på rommet hans og synger type "Se torsken, se torsken"-sang, bare med noe busstema. Det låter kjempefint, selv gjennom veggen. De trår alle til selv på de lyse partiene og de kan sangen godt!
"Det finns ei en eneste buss (mumle, mumle)..."

Nå gikk jeg akkurat ut fra rommet mitt. Med åpen dør sto Marcus å pissa. Jeg tenkte ikke over det og kikket inn mens jeg gikk forbi. Han kikket ut. "Å FAEN! Er du hjemme og?"
Det hadde visst ikke Marcus fått med seg og syntes det var såå flaut. Hørte han da han kom inn på rommet igjen:
"håhå, jeg sto og pissa med døra oppe, jeg a, visste ikke at hu var hjemme, lissom".
Som om jeg aldri har sett noe som en tissefant!

Var på ICA i dag for å gjøre den - uheldigvis - ukentlige handelen. Jeg hadde jo så klart glemt det er ferie nå. Så fra å være vant med en nesten tom ICA på en kveld, var den nå stappa. Tok meg to minutter å få mjølka mi, for foran alle kjøledørene sto en tysk/østerrisk/sveitisk/dansk(?) familie og diskuterte mjølk. De diskuterte til og med med den stakkars mannen som var innom kjølerommet en tur. "Nain, nain, das ist 'ækstra lætt'".
Det var også et lite lykkelig ektepar der. Dama var hvertfall alt annet enn blid og fornøyd. Jeg traff først på dem ved pastahyllene:
"Nei! Nå får du slutte, kan ikke drive på slikt!" Veldig, VELDIG sint dame. Man skulle tro de fleste prøver å skjule ekteskapsproblemene, i stedet for å innvie hele ICA i dem.
- Jaja, tenkte jeg, han hadde vel mast eller noe, da.
Men jeg møtte dem senere og, da jeg sto i kø. De sto rett bak meg. Jeg hørte hu hele veien.
"NEI, NÅ FÅR DU GI DEG, faen, altså (mumle, grums, grusms)...
Nei! Nå orker jeg ikke mer.. jeg orker ikke". Hun er veeeldig sint nå, kjempesint, så sint at hu er oppgitt. Mannen sier ingenting. Hun går til isdisken. Her studerte jeg bladhylla for å følge med uten å vise at jeg gjorde det.
Deretter kom noen flere, oppgitte "JEG ORKER IKKE MER!" og en hau andre setninger som viste at kanskje ikke ferien ble helt ekteskapspleiende. Med et siste "jeg orker ikke mer!" gikk hu fra mannen sin. Han sto i kø, og hu gikk til inngangsdøren og sto der til han var ferdig.
"Til døden skiller dere ad" ... eller hun gjør det for deg, tenkte jeg!

tirsdag 17. februar 2009

Trutmunn

Nå kan jeg endelig tygge!
Gulrøtter er fortsatt litt problematisk, men ellers klarer jeg fint å innta en frokost med kniv, gaffel og en brødskive uten skorper. Jeg tygger kun på venstre side, den høyre er fortsatt litt skadd. Hevelsen har gått betydelig ned, nå har jeg ikke lenger en golfball i kjeften, men heller et sånn vepsebol som er sånn godis. Det kjipe nå er at overleppa mi har, av en eller annen grunn, hovnet opp! Så nå har jeg konstant "trutmunn". Det flippen som henger ned midt på overleppa (alle er med nå?) har hovna skikkelig opp, så den er dobbelt så stor. Dette er ikke særlig fint.
Men det ikke jeg heller nå. Har ikke vist meg offentlig siden lørdag, og da med tennisball-kinnet mitt.
I dag har jeg rydda rommet mitt. Sånn skikkelig ryddingz. Jeg har virkelig mye rart her! Jeg har i tillegg sloss med symaskina i et par dager. Den vil ikke sy det jeg vil sy. Resultatet blir da litt søm her og der... Jeg kommer virkelig til å imponere Brit til høsten i Scenografi og kostyme. Høhø...

søndag 15. februar 2009

Bollekinn og snøvling

Nå er det tre og en halv dag siden traumene ble dannet på Gjøvik sjukehus. Og de sitter godt. Mest fordi jeg ikke kan innta noe mat. I går fikk jeg i meg tre posjoner med ertesuppe - som var kvernet heelt opp til lapskaus av stavmikseren, en tallerken havresuppe og noen meeget flattrykte pastiller.

Jeg har enda ikke prøvd mulighetene for å innta frokost...



Jeg går rundt med en underlig følelse i hele kroppen, Ibux 600 mg fire ganger om dagen, gjør sitt for å holde meg i en tilstand som kan ligne på lobotomering. Øynene mine er halvt oppe og med et fortsatt hovent kinn prater jeg kun med ene siden av munnen. Dette gir gode snøvlemuligheter!



JEG HAR SÅ LYST PÅ NOE GODT! Det her helt raaart hvor mye god mat jeg vil ha nå som jeg ikke kan spise det. Vafler, boller, kakao, druer, epler, pasta, wok, reker, SUSHI!

Og det jeg kan få er... forskjellige typer suppe og andre saker kjørt i blander'n.



torsdag 12. februar 2009

Knekte nøtter på tannlegens kontor, sikling og andre digge ting

I dag var dagen jeg så lenge har gruet meg til. Tannlegens dag!
Dro til Gjøvik hvor jeg satt med skjelvende bein.
Så kom det ei dame ut og sa: "Bli med her du, skal ta røntgen først".
Det var først da jeg tenkte: "Faen, Mone, du skal slutte å ha på alle kjedene dine!"
For for å ta røntgen måtte jeg ta av alle kjedene. Dette tok litt tid, for tre av dem ville ikke av.
"Du kan komme bak veggen her, du"
Bak veggen var det en diger, hvit maskin. Så måtte jeg så bak den, bite i noe som så ut som noe min far har i verktøykassen sin, og som vi alltid bruker til å fikse sykler mer. Deretter holde i et stativ. Så kom en "bzzzz"-lyd og to klyper satte hodet mitt fast. Dette føltes så komisk, så da dama sa at jeg skulle stå slik i 30 sekunder og ha tunga i ganen, ble jeg så fnisete. Jeg begynte, med denne verktøydingsen i munnen, å småglise. Det var litt flaut.
Deretter ventet jeg litt til før en mann kom ut..
"Mon.. Mona.. Mone? Ner..Nedberj, Nedberg?" Kult med navn alle skriver og sier feil, a!
Uansett, jeg kom inn i en labyrint av kontor og skumle maskiner. Jeg ble plassert i en flott stol og fikk et blått tørkle over hele kroppen. Det ble tilogmed teipet fast. Så tok han en sølvting og sjekket tennene mine, og plutselig hadde han en DIGER sprøyte som han kjørte inn i bak tenna mine! Den andre traff et sted så tunga "døde"! Det kjentes ut som den hadde fått støt! Etter fire stykker var han ferdig. Da skrapet han hard i munnen min og siden jeg ikke kjente noe startet han. Herfra er til litt uklart. Jeg var faktisk dødsredd!
Han må ha tatt en krok og bare gravd opp tanna! Så knakk det - det var som om han knakk nøtter inni munnen min. Deretter kom sagen. Det hørtes ut som en stikksag, og det var grusomt. Vann og bittesmå biter av tenner fløy ut fra munnen min og jeg skalv på beina!
Så mer krok, mer knekk, assistenten plukket ut tannbiter fra munnen min. Etter noen minutter sydde han igjen. Meget hard, han dyttet til og med i hodet mitt for å få den stramt. 10-15 dager skal den tråden sitte, hah, den blir nok der i hvertfall 20 så hardt som han strammet.
Så datt jeg ut av døren, og min mor sa i bilen hjem at "du så nesten helt gal ut da du kom ut, både forskrekket og dopet". Jeg snøvlet og siklet meg fram til resepsjonen, og der var de så hyggelige og krevde 505 kr. for torturen inne på værelse til dr. Loe eller hva det var. Mutterratter hadde hørt saglydene helt ut i gangen!

På vei hjem ble det mange, eller nei, det ble få, men sære samtaler. Jeg trodde jeg var mer forstålig enn jeg var, for da Else ringte skjønte hu ingenting. Men det kan jo også forklares litt med at jeg akkurat hadde tatt ny bomullsdott i kjeften. Jeg snakker nemlig kjempebra...
Det er en veldig underlig følelse, selv om jeg vet jeg ikke er pioneren for visdomstannoperasjoner. Jeg har ikke kontroll over spyttet, det kjennes ut som jeg går med en tennisball i kjeften. I tillegg har jeg hverken følelse i leppe, tenner, tunge eller selve såret. Så i stad, da jeg skulle påføre lepomade, hadde jeg jo ikke peiling på om jeg traff eller ikke. "Er dette leppa mi?" For alt jeg visste kunne det ha vært bomullsdotten som stakk ut..

Så nå er jeg hjemme. Prøver å høste litt sympati fra de jeg bor med, men de bare ler. Og jeg kan ikke le, det er vondt. Så derfor sitter jeg alene på rommet mitt og sikler der i stedet!
I tillegg skal jeg ta 600 mg Ibux noen ganger framover - det tar nok det meste av mulig hodepine og andre saker.

onsdag 11. februar 2009

Hurra for onsdagfest, spy og strømtap

Jeg var så dum.
Helt ufattelig...
- Går det greit om vi har fest her på onsdag eller?
- Jada, null problem.
Dust, Mone, DUST! Man får att for det man sier, eller hva?
Nå har jeg låst meg inne på rommet, det eneste lyset er fra datan, for alle mine lamper har slutta å funke.
For litt sida var hybelen full av folk, og nå er alle bøtter fulle av spy. Takk til alle spritfabrikker, jeg elsker dere. Jeg takker også Europris for billige plasbøtter...

Det er jo helt supert med fest når man har en ytterdør med et dørhåndtak som detter av når man tar i det.
Jeg skal operere en visdomstann i morra og har litt lyst på søvn, men veldig enkelt...

En siste takk til msn, gs, Fjesbok og nettby som holder meg oppe nå...


e L s A /thessa: ikke lat som du er frakoblet sier (23:05):
yes piriwei
MoneAbelone sier (23:05):
Hahaha, trener ja
MoneAbelone sier (23:05):
Få meg til å trene som deh
e L s A /thessa: ikke lat som du er frakoblet sier (23:06):
nei.. jeg må først finne ut hvilke muskeltype du har
MoneAbelone sier (23:06):
Det skal godt gjøres, er ikke mye muskler

... oog deer datt dørhåndtaket av for den tyvende gangen i kveld, ja. Blir vel det gjensnødde vinduet på meg i morra da, tenker jeg...

tirsdag 10. februar 2009

Oppdatering på mitt suuperbizzi liv

Aiai, egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal skrive her.

Jeg kan fortelle at Hanna datt jo ned sin kjære kjellertrapp på søndag, så ene rumpeballen hennes er veldig blå, men masse blå streker rundt!
I går satt jeg i kantina og så kommer Hanna og Pernille i stor fart gjennom kantina. De stopper ved bordet mitt:
- Mone! KOM!
Uuups, tenkte jeg, hva har jeg gjort nå? Har jeg mat i barten, kanskje?
Men der tok jeg feil. Hanna dro kjolen opp og strømpebuksa ned og blottet noe som skulle vært en blek rumpe. Det var det ikke - den var blå-lilla!

I dag var rumpa til Hanna enda blåere i følge hu selv. Så mye studerte jeg den ikke, så kan neppe uttale meg der.
Ellers har det skjedd fint lite,
Ukas sjokknyhet er vel at jeg JOGGA I DAG!
(trommesolo)

søndag 8. februar 2009


Okei, sånn sak fra Ane.

1. Ta 6. mappa av bildene dine

2. Ta deretter det 6.bildet og skriv litt om det.


Flott, dette blir fint!

Dette bildet er fra Else-Marie og jeg på sykkeltur før 9.klasse. Her var vi ENDELIG fremme på Finse og klarte å smile pent før vi datt sammen og fikk mat. Hverken et morsomt eller spennende bilde - ersj.
Men når vi først ser på dette flotte bildet må vel alle inndrømme at vi var rimelig freshe.
Jeg hadde i tillegg skrapet opp baksiden av kneet mitt så det hadde et fint og blodig sår. Senere skulle jeg gjøre det myye verre ved å snuble i det spisse, spisse kjede-hjulet med leggen, så den ble dratt opp. Dette såret verket grønn-lilla-brunt (pga. olje) i to-tre uker etterpå...
Mmm!

søndag 1. februar 2009

Sol, snø og et veelfungerende kjøkken!

I dag våkna jeg av melding fra Hanna:
"Hva skjer i dag?" . Her mente hun om vi skulle i fjellet eller ikke. Jeg rullet meg 40 grader rundt så jeg akkurat så ut av vinduet. Sol - greit, da drar vi i fjellet. Etter mye om og men og "når drar du", "da kjem jeg" og "men da venter jeg"-er, ble vi enige om å dra opp.
Iført tre ullstrømpebukser, ulltrøye, supertrøye, ullfrotté, ullgenser, fleece og anorakk, gikk jeg ut for å vente på Hanna.
Mens vi kjørte satt Hanna og Odd Magnus satt og så på gradene. Vi starta på -18 grader, men mens vi kjørte gikk det kjapt oppover. Fra et punkt raaste det. Da vi stoppa sto gradestokken på -5. Det var utrolig god temperatur og sola varma helt sjukt!
Vi tok heisen opp, og gikk et "stykke" oppover delen av et fjell (hjelp meg her, Hanna). Her var det så varmt at vi så det dirra over snøen, som det gjør over asfalten på vaarme dager om sommeren. Her fikk jeg og Hanna bare et superkick og ble helt sprudlende av sola og det fine været. Et par bilder senere satte vi på oss brettet og kjørte ned. Det var helt utrolig herlig!
Sånn drev vi på en stund, før klokka ble nærmere to og vi var sultne. Da dro vi ned igjen til Turistsentret. Da vi hadde kjørt noen få hundre meter ble det helt sinnsykt kaldt! Kulda bet seg (som Hanna sa,) fast i kinna. Om vi hadde blitt kjørende i de nedre bakkene, hadde vi nok dratt hjem etter tre turer, for jeg var bånntæla etter en tur. Forskjellen var også stor. -14 nede og -5 oppe med sol.
[...]

"Sånn går det når man spiser knekkebrød i en hel uke, man blir sprø!"
"Heh, ja.."
"Wasa du?"
Odd og jeg er akkurat hjemme fra ICA. Jeg lager mat, mens Odd er i det morosame hjørnet. Morsomhetene kan ikke vente.
"Jeg har fått flis.."
"skal du ha pinsett?"
Dette funker da ikke, så jeg foreslår å bruke nål. Odd henter nåla og kommer tilbake
"Hehe, nå eier jeg nåla i veggen"
"Hehe, morsom du"
"Jaa, men jeg gjør det, den står jo i veggen!"

Sånn fortsetter det helt til vi har noe anna å le av. Vannet i vannkokeren vil ikke koke. Ikke i den første, og heller ikke i den andre. Så vi flytter den ene, og plutselig funker det!
Maten jeg steker blir aldri ferdig, og jeg merker jeg blir litt irritert. Så jeg tar av stekepanna og kjenner på plata. Den er kald - og står på sterkeste varme. Så vi slår av denne, og plutselig begynner vannkoker nummer to å koke!
Jeg må inndrømme jeg faktisk er imponert over hybelen nå. Strømmen har ikke gått på TO UKER! Men på torsdag ble dørhåndtaket til ytterdøra ødelagt, så det detter av hver gang vi skal åpne eller lukke døra. Aah.. som jeg kommer til å savne dette stedet til neste år..