onsdag 15. desember 2010

Dagen før dagen.

Nå er det snart åpning av juleutstillingen. I morgen, faktisk.
Det har vært en del styr på skola, og mange overnatter for å gjøre ferdig sakene sine. På tirsdag kom jeg på skolen kvart over ni, og da sto Sofie midt inni den lafta isoporhytta si. Hun hadde vært der to netter på rad, og var litt sliten.
Ellers har vi vaska og rydda siden forrige torsdag. Begynte med å rydde alt, ta ut søppel (noe vi må gjøre hver dag. Det er overalt!), vaske og så male alt av vegger og gulv.

På mandag skulle vi begynne med opphenging av bilder. Eller, rettere sagt: på mandag planla vi hvor bildene skulle være. Jeg var over Galleriet, og vi gikk inn og ut, sjekket om det var harmoni og om alt passet sammen. Det gjorde det så klart ikke, og vi byttet ut bildene. Så da var det ned trappen, opp trappen, nytt bilde ned trappen og opp trappen. På tirsdag begynte vi endelig å henge opp, og det er ikke bare-bare, skal jeg ha sagt! Med 80 elever, 60 som skal henge opp ca samtidig og to vatere går det ikke så fort. Heldigvis passet det meg veldig bra - jeg drakk te og pratet.

Fotoskriverneskola er ikke bare å bli venn med på noen måneder. De er virkelig veldig egne, og skreiker - merkelig nok - alltid når mange er stresset. Det er det mange som er nå, portefolioen skal legges frem for alle i mogen. Så siden den alltid streiker, var jeg knallsmart. Kl 0915 på tirsdag var jeg på plass og fikk skrevet ut det meste av det jeg trengte. Jeg er derfor selvutnevn fotoskrivemester. Føles deilig.

Det er veldig gøy å vaske kjøkken og gulv annen hver dag når det er like møkkete igjen to timere etterpå. Og det er tilfelle på skolen vår.
Ellers skjer det ikke så mye morsomt. Jeg klippet Marcus sitt hår i dag. Han kom ut av doen etterpå, i smålig sjokktilstand og kunne fortelle at han: "var redd jeg skulle ende som deg!". Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det, så jeg forsetter å ha turbanen min på.

Det helt utrolig hvor mye kult folk har fått til til utstillinga. Innstallasjoner, lyd, video, romfølelse og maleri/tegning. Eli Anne driver med en veldig stilig innstallasjon med inspriasjon fra bildene sine om hjerteoperasjoner. Inn i en dør har hun laget en modell av en hjerteoperasjon. Veldig mye arbeid, og veldig stilig. I stad sto vi og snakket sammen om jobbing og morgendagen med fest. Mange skal jo pynte seg, og hun sa: "Hvis jeg er heldig, og kommer meg hjem i natt, så kan jeg faktisk vaske håret (!) , og skifte ut av buksa jeg har sovet i... wow."

I går var Rannveig nesten ferdig med sitt evigvarende prosjekt: tegning med 5-750 000 prikker! Så da det var noen minutter igjen, fikk hun et hjertelig besøk fra Martine, Elena og meg, som ikke hadde noe å gjøre. Vi sto rundt pulten hennes, og Martine som hadde et blåseinstrument av det slag man får i Donald, akkompagnerte til våre sanger. Det gikk i mye spennende, 90-tallsklassiskere og noen stilige julesanger. Hvor glad Rannveig var for selskapet vårt, er uvisst.


lørdag skulle Linn og jeg på hjemmeloppis på Tøyen. Det hele startet med at vi gikk en veldig omvei til Tøyen, for å så overhode ikke finne veien vi skulle til. Ringveien skulle være rett ved t-banestasjonen, og jeg hadde tegnet av kart fra Google. Likevel gikk vi i en og en halv time. Opp til Carl Berner og langt ned. Da var jeg tilslutt noe grinete. Heldigvis fant vi den idet min tålmodighet gikk ned til blodsukkernivået mitt. Det var ganske underlig å ringe på hjemme hos noen, for å så gå inn i leiligheten deres å kikke på deres ting. Etter noen minutter var jeg kafétørst og vi havnet på en kafé i to timers tid.

Nå skal faktisk jeg også dusje...
I morgen er det tid for å pynte seg litt, og unngå å søle for mye rødvin på kjolene...

torsdag 2. desember 2010

Sånn går no dagan...

I dag våknet jeg kl 1243 og var rimelig fornøyd etter tolv timer med søvn. Likevel klarte jeg ikke å dra meg på skola før nærmere tre. Det var ikke bare jeg som kom såpass sent. Folk har en tendens til å drive på til siste buss går hjem om natta.

Jeg hadde egentlig store planer for tegningen i dag, men da noen satte frem potetgull og pepperkaker på ene pulten, kunne jeg jo ikke si nei. Jeg hadde blitt veldig asosial om jeg skulle stått bak veggen og tegnet mens de andre hadde det gøy (jeg prøvde, nemlig. Grusomt).
- Det mest nødvendige for 15 timers tegning: Safarikjeks, Cola, Smoothie, bananer, dadler (?), og bananer. Da kommer man langt!

Utrolig hvordan matvanene i en slik periode (og med to kjøkken ute av stand) gjør med matvanene til folk. Cola, kaffe og øl er førstevalg innen drikke og mat er for spesielle anledninger. Røyk først!

I går kveld, derimot, var jeg så gira på noe drittmat. Vi er jo såpass heldige at vi ligger midt oppi frityrknutepunktet. Jeg gikk derfor først til Live, siden hun er ufattelig lettpåvirkelig. Da ble vi to. Da Linda hørte det, ble hun med. I døra møtte vi Eirik, og da ble vi fire.
Vi havnet på det eksotiske stedet "TODAY grill og kebab". Der har de satset på innredning og
pynt, det er lett å se.

I går hadde Eirik, Linda, Live og jeg en samtale om TigerBalsam da vi spiste. Eirik kunne fortelle at han en gang hadde tatt balsam rundt øynene for å late som han hadde øyebetennelse for moren sin. Etter det fortalte Live fnisende at hun hadde tatt det mellom beina, og at "det hadde vært litt spennende, da!"

Jeg har en tysk, gammel eventyrbok på plassen min. I går kom Eirik og satte seg i ene lenestolen vi har på atelieet. Da kom jeg med boken min og tvang Eirik til å lese historier for meg. Stakkars Eirik, småfull, trøtt og med dysleksi, kom seg såvidt gjennom to eventyr. Veldig koselig.














... og bare for å pynte opp litt, slang jeg med dette.

Sang med franskdamen.

Tenkte jeg også skulle vise et musikalsk innslag i dag.
Overtrøtte som Camille og jeg var i går kveld, covret vi Hair med stor suksess!
Hvorfor jeg ser så innmari tilbakestående ut, har jeg intet godt svar på, men effekten armbevegelsene gir, får sjarmpoeng.
Live, som satt rett under pulten, var ikke like fornøyd.
video

Dårlig timing av omplassering

Da jeg kom på skola på tirsdag, sto det to tigre brannbiler og to ambulanser i Brenneriveien. I tillegg sto en del elever ute. Det viste seg at det hadde sagt "pang!" og deretter tatt fyr i et sikringsskap. Strømmen i 3.etg og internett var borte, og siden det var giftig gass der, måtte alle inn på Galleriet og atelieene over. Det var jo innmari kjedelig, siden flere ikke hadde noe arbeid der. Likevel er det ganske så koselig. Vi spiller musikk, og det er alltid folk rundt oss.















Live måtte pynte til jul på tirsdag siden det snart var 1.des.


Det er da ganske morsomt på atelieet nå for tiden. Vi sitter der sent utpå kvelden og når folk får kaffe og Cola, blir det mye rart. Live har i tillegg sørget for årets julestemning i form av klementiner, BabyBell's (Christmas Version az), julemarsipan og peanøtter (?).

I går fikk jeg nok av å viske på den dumme tegninga mi, og travet inn i 2.etg på skola for å hente den andre. Vi kan sitte der, men det er ikke lys og varme - bortsett fra spotlighter og varmeovner. Det kjipeste med prosjektet mitt er det at jeg kan tegne og tegne, og tenke at "Jøss, nåå må jeg ha kommet langt," men når jeg kikker på det, synes det knapt.

Det skal vel sies at ikke bare er jeg som har slitsomme tegninger. Rannveig er en prikkeperson, og regnet ut at om hun har 175 prikker i en kvadratcm, og fyller hele A3-arket, vil hun ha over 500 000 prikker! ... flere enn meg som er redde for senebetennelse. I går fikk jeg forresten vite at "i denne perioden er det ganske vanlig å få senebetennelse". Så jeg blir ikke spesiell om det slår ut.
















Malin og Elena - og Rannveig med prikkene sine.


(Igjen må jeg si: jeg vet ikke hvorfor bildene gjør alt så stygt. De bare "klikker az")