Dressingdamer, toghumor og stasjonsfolk

Halo igjen. En lang, slapp og dösig oppdatering. Skrevet med trötte fingre på verdens minst samarbeidsvillige tastatur.

Förste stoppen på interrailreisen var Näsvedt, en liten dansk by ca en time unna roskilde. Vi måtte vente en liten stund på tog til Lubeck.
Her satt vi på en benk, begge to ganske mökkete, svette med haremsbukser og jeg med lilla "turban". Rett i mot oss satt to ganske ufikse damer i 60-årene og spiste pölse med dressing på en ny og interresant måte. Ikke bare kjörte de i seg maten, men det meste av dressingen lå faktisk igjen på venstre siden av haken til den ene damen.
Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg og Anne i det samme öyeblikket som de kjörte i seg pölsene, oppdaget at vi kun hadde 1,50 kr, og ikke 2 - noe som gjorde det vanskelig å komme inn på doen som kun tok 2'ere. Det endte med at jeg gikk bort til disse damene, og spurte veldig pent om de hadde 50-öre jeg kunne få, så jeg kunne tisse. Som de så på meg! Tilslutt ga de meg en 1-kroning, og da jeg var utenfor dören, hadde de snakket om meg som om jeg tigget penger. Mulig at åttedagerssvette og mökkete singletter ikke appellerer til lommeboken til de danske NAV-brukerne...

Vi kom til Lubeck rundt kl 18 den kvelden, og hadde ingen anelse om hvor vi skulle. Derfor trasket vi det vi trodde var den rette, raskeste og beste veien til et sted eller et sentrum. Det viste seg å väre helt feil, men det skjönte vi ikke för dagen etter.
Etter fire "hallo, kann Sie helfe?" og andre gode "tyske" setninger, kom vi til enden av sentrum. Der så vi et skilt med "Jugenherberge", og tenkte "YES! Frelst!" Så lett var det slett ikke. Vi gikk og gikk, og havnet utpå en underlig bru som ikke var ment til å gå på. Plutselig syklet en mann forbi og pekte opp en bakke, så vi gikk dit. Det viste seg å väre bakken opp til et av de mer fasjonable strökene i området. Store steinhus fra 1700-1800-tallet med kjempeutsmykninger. Vi trasket rundt der i slitte Converse blandt snorrette hekker og friserte roser. To ganger startet Anne med "Unnskyld meg..?" til en person på en av altanene, og vi fikk svar för spörsmålet var ferdig stilt. Av en eller annen merkelig grunn visste de hvor vi skulle...
Herberge var helt greit, men fyyylt med korps"ungdommer". De skrek, löp, skrek mer, kastet ting osv.
Vi prövde oss på en särdeles enkel klesvask i vaskene på rommet. Det var ingen propper der, men bare litt varmtvann viste hvor mye snusk som gjemte seg i klärne våre (sokkene mine blir ikke med hjem!). Da vi hadde hengt opp sokker, bukser, kjoler og annet over hele rommet, kom det to jenter på vår alder inn. "Heihei, vi har bare lagt oss godt ut, vi".
Jeg må bare nevne den förste dusjen etter Roskilde. Jeg kunne se mökka renne av meg, og det föltes veldig godt!

Vi våknet neste morgen kl 08 av det verste korpset jeg noen gang har hört! Det var overhode ikke stemt, i takt eller på noen annen måte pent. Etter den friske oppvåkningen kom vi oss ut i byen kl 10 (håper mine foreldre leser dette!) og soste rundt. Det er en söt by med masse gamle steinbygninger. Det var denne dagen vi skjönte at vår gåtur dagen för kunne värt halvert! minst! Vi hadde gått UT av alt av byen, vekk fra alt, for å så ta en idiotisk sving innom en bru og et konserthus.

Da vi kom tilbake til rommet den dagen, var en ny person kommet inn og de to andre jentene dratt. Anne og jeg gnegget i skjegget da vi så at denne ukjente personen hadde tatt med kleshenger for å henge opp et tynt, blomsterbrodert håndklede ved siden av sengen. Eieren viste seg å väre en veldig energisk, italiensk dame som jobbet som gymlärer. Da hun hörte at vi skulle til Verona ble hun kjempeenergisk og sa at det var der hun bodde. Etter litt mer prat utvekslet vi telefonnummere og avtalte at vi skulle få sove hos henne om vi kom för den 14. juli.

Dagen etter ble Lubeck ganske kjedelig. Planen var å reise til Berlin -> Praha kl 20.10, men da vi så at det gikk et tog 16.10 hoppet vi heller på det. Vi ankom Berlin rundt 1830 og hadde da litt tid til å sose rundt.
Toget som skulle gå til Praha skulle gå fra Östbanehallen, som lå et lite stykke unna med tog (10 min. sto det på arket vårt, men det var för vi satte oss på feil runde eller noe). Toget kjörte, og anne og jeg skravlet mens vi så på Berlin, og lo av de stygge VM-hattene.
Plutselig ser vi at vi er tilbake på samme stasjon som vi startet på, og ble veldig forvirret et öyeblikk, för vi dobbeltsjekket ruteplanen og konstaterte at "joda, toget skal gå til östbanen, den tar sikkkert bare en runde först".
Da vi endelig hadde fått most sekkene inn i samme låsbare skap (og kommet på at vi hadde glemt å låse inn ene posen), travet vi ut i den mindre aktive delen av Berlin.
Etter litt feilgåing, litt spörring og hjelp fra en fransk art director, fant vi likevel en utrolig koselig del av Berlin. VM-kampen hadde nettopp startet, så derfor fant vi ut at vi skulle sette oss på en koselig uteresturant med storskjerm inne i lokalet.

Kl 23 ruslet vi tilbake til stasjonen for å sove ved de låsbare skapene. Sånn ble det ikke. Etter 15 minutter kom to veldig energiske tyske gutter bort til oss. De var malt i fjeset og på leggene og brukte fantastisk stygge hatter i Tyskland sine freshe farger. De slo seg ned, og vi pratet en lang stund. Plutselig hadde vi tre belgere med oss også, og der satt vi.
Etter en stund gikk vi til en strandbar (som vi ikke merket mye til, vi satt ved vannet) og pratet.
Det morsomme var at det er verdens störste gratisfestival i Belgia den perioden vi har planer om å väre der! Så da ble det utvekslet noen flere nummeret og vi har nå en liten plan om hvor vi skal.

Toget til Praha skulle gå 04:56, så vi prövde å sove litt för klokken ble fem. Sövnen ble avbrutt av en gjeng med fulle og hypre dansker på interrail. Disse dro oss med opp på platformen - det var tross alt bedre å vente der... selv om toget var 90 min. forsinket. Det utsatte reisen til 06:30 (flott med alle tidspunktene? De er litt for min egen skyld), og vi surmulte over dette. Da de 90 minuttene hadde gått, måtte vi likevel vente til kl 08 för toget skulle komme. Og daa det kom skjedde det heller ikke mye. I tre kvarter satt vi i kupeen og ventet för den sneglet seg fremover.
Vi satt på dette toget og var ufattelig trötte og sultne. Heldigvis drar ikke skikkelige nordmenn på tur uten knekkebröd og smöreost!
Anne var dagens knekkebrödpåsmurer, og satt med et til med i hånden da jeg sier, halvveis i örska: "Knekkebröd er en fet opplevelse!"
Dette var så klart rasende morsomt, men det jeg husker at jeg ville si var: "Knekkebröd er en bra oppfinnelse".
Etter Anne og min sin plan skulle vi värt i Praha rundt 12-13-tiden, men det skulle ikke skje. Lys våkne närmest hang vi ut av togvinduet (det var et sånt gammelt et som man skyver ned) og skrek hver gang et mötende tog lagde vakuum i kupeen vår.
...Vi skulle egenelig värt i Praha rundt halv ti, men kom ikke fram för kl tre på ettermiddagen!

I morgen snurrer vi rundt her, för vi fortsetter gårsdagens suksess med nattog. Det ender i Innsbruck, og derfra drar vi til Verona.