Dårlig kommunikasjon

I det siste har jeg våknet veldig mye iløpet av natten og innbilt meg at jeg er våken. I ørska har jeg romstert rundt og hengt meg opp i småting i rommet eller leiligheten.
Natt til fredag ble jeg veldig forstyrret over radiatoren under vinduet, og fiklet en hel del med den, før jeg konstanterte at jeg aaldri kom til å få sove.

Det som også har skjedd, er at jeg blander drømmene inn i "virkeligheten". Jeg kan derfor kaste meg opp i sengen og prate høyt med den mannen med oransj t-skjorte rett ovenfor meg. Deretter tar det noen veldig frustrerende sekunder før jeg skjønner at han faktisk ikke er der. Da blir jeg veldig fornærmet, legger meg ned og mumler.
Sånn jeg har da holdt på noen dager nå, og jeg må si det er ganske slitsomt å skulle snakke med noen som ikke er der, to ganger hver natt.

Men i natt tok jeg det ett skritt lenger. Det er lenge siden jeg har søvntekstet, men det gjorde jeg altså nå.
Jeg kan faktisk - svært svakt - huske at jeg skrev denne melding. Det var noe veldig viktig jeg måtte fortelle Luca. Jeg har prøvd å tolke det jeg skrev, men jeg må si det går dårlig.
Det Luca mottok kl 00:21 i natt var da:

"La ekkelt. Jeg uvær bombe bomake tron så under varmm. Bare klipp, forvirra mine i sovne".

Jeg tror jeg prøvde å fortelle om det jeg nettopp skrev om. Menneskene jeg prater med som ikke er der likevel.

Så skal det sies at en veldig kjekk vikarlærer knuste brillene mine i natt. Han gjorde også slik jeg måtte klippe det skulderlange håret mitt til en asymetrisk kjerringfrisyre. Jeg var veldig forvirret da jeg så brillene ligge - helt fine - på badet i dag tidlig.
Og nedturen over å ikke ha langt hår.