Innenrikspolitikk og yogajævler!

Langfredag på skolen i dag. Det betyr internutstilling.
I går hadde jeg hengt opp bildene mine over Galleriet, men fikk beskjed av dansken om at de måtte flyttes inn på Lillesal. Og det er jo klart. Mine bilder som måler ca 2,5 x 1,5 meter bør dyttes inn på en liten sal sammen med alle andre sine skisser og tegninger. Etter å ha frest litt om det og dratt bildene til riktig plassering, skjedde det ikke noe mer. Vi skulle nemlig vente til i dag tidlig kl 09.30 med å henge dem.

Så i dag da bildene skulle opp på veggen var det nesten så milimeterbåndet kom frem.
Idet jeg hadde fått inn alle spikrene, kom dansken med ønsker om forbedring. Etter tre runder med spiker ut-spiker inn, ble jeg ganske lei. Det går nemlig ikke an å bare ta ut én spiker og dytte på bildet, nei, alle må ut, og da er man på en måte tilbake til start.
Han ble tilslutt fornøyd og alle var blide - bortsett fra Mone.

I dag skulle jeg komme meg tilbake til yogaen, fire uker siden sist.
Da jeg kom inn i det svakt belyste rommet med avslappende musikk, fikk jeg beskjed om at dette skulle være en avslappende time. "Flott!" tenkte jeg, jeg var dritsliten etter lite søvn og mye øl i går.
Det å kalle noe avslappende er relativt. Alt gikk i et rolig tempo, og vi bruke forholdsvis lite energi på hver øvelse. Men når du får beskjed om å vrenge høyre bein opp i en umenneskelig stilling, legge hodet på bakken og... puust, slapp aav, blir det litt vanskelig med trestokklegger.
Kroppen min dirret og jeg oppdaget noen nye ansiktuttrykk på den timen.
Avslappende øvelse var også å stå på hodet opp etter veggen og få beskjed om å "senke skuldrene og puuuste." Skuldrene mine var jo nesten nederst, jo!

Nå skal det sies at jeg både ble avslappet og fylt med energi, så timen var absolutt vellykket. Litt vridd og vrengt må jeg nok regne med å være i morgen uansett.
Etter yogatimen trasket jeg hjem til leiligheten, egentlig med planer om å hoppe i dusjen og deretter videre på både bursdag- og utstillingsfest. Men da jeg kom inn døren til leiligheten satt Anine og Eivind satt på kjøkkenet og drakk vin, og jaggu hadde jeg en svett fra forrige uke jeg og. Og da ble vi sittende da.
Jeg iførte meg kveldens antrekk. Turkis ullstrømpebukse, rød ullgenser og grønn sovepose. Temperaturen på kjøkkenet (og resten av leiligheten!) har begynt å krype mot nullpunketet her. Etter noen timer kaptiulerte vi og satte på en varmeovn, og plutselig slappet alle av.

Utover kvelden, etter at vi hadde gått gjennom de fleste temaer, laget rødbetburgere og drukket te, kom vi innpå politikk - som alle rødvinskvelder må innom.
Med Anine som advokat, Eivind som statsviter, og jeg som bedreviter ble det ganske heftig og mye løse argumenter. Vi avsluttet det hele særdeles elegant med å teste ut fluffy sveiser på mitt nyvaskede hår og med å herme etter Anines sære ståposisjoner.
En passe helt ok fredag!

Helt tilslutt til hjemmenytt.
Den 19.september skrev jeg om noe problematiske hjemmeforhold. De har ikke endret seg stort. Hullet i taket på do er nå delvis tettet (merkelig hvordan de må komme tilbake annen hver dag over mange uker for å "gjøre det ferdig". Jeg lurer virkelig på hva de egentlig driver med. Jeg ser ingen termos eller kvikk lunch'er!). Strømmen på kjøkkenet er ikke fikset, den gikk tross alt bare for fem uker siden og de lovte egentlig å komme forrige tirsdag, så dette ser lovende ut.
Byggingen over oss har avtatt noe, bare to måneder på overtid. Det merkelige hullet i taket på kjøkkenet er ikke fikset på, jeg er litt bekymret for at det faktisk er glemt.

Godt nytt. Det defekte kjøleskapet som har stått og blokkert veien vår på kjøkkenet nå i fem uker, er borte. Eivind og Anine kjørte (seg vekk) det til miljøstasjon forrige uke. Å kjøre til Bjerke bør ikke ta mer enn en halvtime-tre kvarter, men når du har Anine som veibeskriver, tar det lett 120 minutter. Vi kjørte jo til samme sted i sommer (med tre feilkjøringer og to runder i rundkjøringen på Carl Berner, jada, jada), men hun husket likevel ikke veien.
Nå er uansett kjøleskapet vekk og vi kan ferdes fritt i den fryseboksen vi kaller kjøkken.


Hey ho.