Etter mange månedermed
"æsj, ser ikke poenget med blogg, jeg" har jeg ooog det nå. Grunnen er alt som har skjedd i det siste. I tillegg bor med med en svært spesiell type som jeg har lyst til å føre litt dagbok over.
Først: Takk, Hanna for en fantastisk Oslotur med deg. Til min (og sikkert Ane sin) forundring klart jeg å dra med Hanna inn på en resturant for å spise sushi. Hanna og Thea skulle dele en medium. Begge litt skeptiske, men uttrykket til Hanna da hu hadde gulpet ned den første biten, glemmer jeg aldri. Har et veldig beskrivende bilde. Nei, detta syns itte a' Hanna var no gøtt! Ittno slår Mors kjøttkaker. Neida, Hanna.
Uansett, etter å ha trava rundt til halv sju (og løpt i rasende og stressende fart fra Oslo City til skapene på Oslo S pga den tro at vi hadde god tid,) skulle vi hente tingene våre vi hadde låst inn (jada, Hanna, vet du har skrevi dette føør ^^). Man får jo sånn fancy kode nå, og den trykka vi inn og dro i døra... som ikke gikk opp. Jeg tror aldri jeg har dratt, lirka, revi i en skapdør på så mange måter, før! Tilslutt la jeg, i et naivt øyeblikk, på mer penger med det håpet at vi kanskje fikk det samme skapet igjen! Det er jo tross alt ingen andre skap der. Det funka ikke. Men da kom uansett Hanna pustende tilbake med en vakt 20 meter bak seg. Da hadde hu i full panikk (ser for meg Hanna her med armer fly over hodet mens hu løper) fått noen i en kiosk til å ringe en. Så tilslutt fikk vi låst opp skapet som viste seg å være helt ødelagt. DA var det bare å løpe med sekk og bag til Sub scene, som vi ikke visste hvor var. Etter to oppringinger til Ville og et par spørsmål til noen innfødte, fant vi veien. Og fant også ut at konserten ikke starta før klokka 8, mens vi hadde stressa som gærne!
Da vi hadde stått i kø en liiten stund sammen med lange, svarte hår-gutter og ei utrolig feit "jeg-har-stil-jente" kom vi til bordet hvor vi leverte billetene. Dama så på billetten og så på oss, litt rart før hu sa: heh, dette er feil billett. Hurra! Vi hadde fått billetter til Silver i februar en gang. Så da var det med et litt falsk smil å kjøpe nye, rød billetter. Konserten var bra da, bortsett fra at jeg mye av konserten sto under den hårete, svette armhulen til en deilig guttebass som hadde en god odør. Etter konserten satt vi ved sia Animal Alpha-dama. Jeg fant det ut mens Hanna stjal en plakat, og prøvde, da hu kom tilbake, å fortelle det til Hanna på en diskré måte. Det ble med melding, men jeg kom ikke lenger enn "Det er dama i animal". Hanna: Animal, hø? Animal, ser seg rundt mens jeg tenker: neiiii. Heldigvis var dama grei, fiksa Hanna signert plakat og smilende bilde. Hanna er søt.
Natta var morsom, eller er morsom nå... vi skulle sove på loftet på en dobbelluftmadrass, som virka veldig god. Det var den ikke merka jeg i dag tidlig. Dessuten fortalte Hanna meg om den skumleste filmen hu noen hadde sett! Den skal ikke jeg se :(
Etter vi hadde sovi litt, ble jeg så kald at jeg vekka Hanna så hu kunne varme meg. Jeg tror egentlig jeg bare gjorde det kaldt for hu og, for vi kledde på oss. Det gikk fint med ullsokker, skjerf og jakke. Det gikk ikke lang tid før Hanna vekka meg med at hu gren. Hu hadde hatt vondt i hjertet sitt. Jeg var ikke sikker på om hverken hu eller jeg var ordentlig våken, så jeg tror jeg bare grynta noe som skulle være sympatisk. Stakkars.
I dag rakk vi akkurat bussen etter å ha løpt fordi Kjersti som bor og jobber i byen, klarte å kjøre feil...
En siste ting. Jeg gikk fra bussen og hjem i dag med tynne sko. Så jeg ble så kald og stakk rett i dusjen for å tine føttene. Men ÆSJ! De var så kalde at hele underflata av foten var hvit og åtte av tærne var lilla, to var hvite. Etter fem min. med rykende vann på dem, begynte de å bli rosa.. ahahahaha, skummelt, var sikker på jeg hadde fått kolbrand, jeg! :o
"æsj, ser ikke poenget med blogg, jeg" har jeg ooog det nå. Grunnen er alt som har skjedd i det siste. I tillegg bor med med en svært spesiell type som jeg har lyst til å føre litt dagbok over.
Først: Takk, Hanna for en fantastisk Oslotur med deg. Til min (og sikkert Ane sin) forundring klart jeg å dra med Hanna inn på en resturant for å spise sushi. Hanna og Thea skulle dele en medium. Begge litt skeptiske, men uttrykket til Hanna da hu hadde gulpet ned den første biten, glemmer jeg aldri. Har et veldig beskrivende bilde. Nei, detta syns itte a' Hanna var no gøtt! Ittno slår Mors kjøttkaker. Neida, Hanna.
Uansett, etter å ha trava rundt til halv sju (og løpt i rasende og stressende fart fra Oslo City til skapene på Oslo S pga den tro at vi hadde god tid,) skulle vi hente tingene våre vi hadde låst inn (jada, Hanna, vet du har skrevi dette føør ^^). Man får jo sånn fancy kode nå, og den trykka vi inn og dro i døra... som ikke gikk opp. Jeg tror aldri jeg har dratt, lirka, revi i en skapdør på så mange måter, før! Tilslutt la jeg, i et naivt øyeblikk, på mer penger med det håpet at vi kanskje fikk det samme skapet igjen! Det er jo tross alt ingen andre skap der. Det funka ikke. Men da kom uansett Hanna pustende tilbake med en vakt 20 meter bak seg. Da hadde hu i full panikk (ser for meg Hanna her med armer fly over hodet mens hu løper) fått noen i en kiosk til å ringe en. Så tilslutt fikk vi låst opp skapet som viste seg å være helt ødelagt. DA var det bare å løpe med sekk og bag til Sub scene, som vi ikke visste hvor var. Etter to oppringinger til Ville og et par spørsmål til noen innfødte, fant vi veien. Og fant også ut at konserten ikke starta før klokka 8, mens vi hadde stressa som gærne!
Da vi hadde stått i kø en liiten stund sammen med lange, svarte hår-gutter og ei utrolig feit "jeg-har-stil-jente" kom vi til bordet hvor vi leverte billetene. Dama så på billetten og så på oss, litt rart før hu sa: heh, dette er feil billett. Hurra! Vi hadde fått billetter til Silver i februar en gang. Så da var det med et litt falsk smil å kjøpe nye, rød billetter. Konserten var bra da, bortsett fra at jeg mye av konserten sto under den hårete, svette armhulen til en deilig guttebass som hadde en god odør. Etter konserten satt vi ved sia Animal Alpha-dama. Jeg fant det ut mens Hanna stjal en plakat, og prøvde, da hu kom tilbake, å fortelle det til Hanna på en diskré måte. Det ble med melding, men jeg kom ikke lenger enn "Det er dama i animal". Hanna: Animal, hø? Animal, ser seg rundt mens jeg tenker: neiiii. Heldigvis var dama grei, fiksa Hanna signert plakat og smilende bilde. Hanna er søt.
Natta var morsom, eller er morsom nå... vi skulle sove på loftet på en dobbelluftmadrass, som virka veldig god. Det var den ikke merka jeg i dag tidlig. Dessuten fortalte Hanna meg om den skumleste filmen hu noen hadde sett! Den skal ikke jeg se :(
Etter vi hadde sovi litt, ble jeg så kald at jeg vekka Hanna så hu kunne varme meg. Jeg tror egentlig jeg bare gjorde det kaldt for hu og, for vi kledde på oss. Det gikk fint med ullsokker, skjerf og jakke. Det gikk ikke lang tid før Hanna vekka meg med at hu gren. Hu hadde hatt vondt i hjertet sitt. Jeg var ikke sikker på om hverken hu eller jeg var ordentlig våken, så jeg tror jeg bare grynta noe som skulle være sympatisk. Stakkars.
I dag rakk vi akkurat bussen etter å ha løpt fordi Kjersti som bor og jobber i byen, klarte å kjøre feil...
En siste ting. Jeg gikk fra bussen og hjem i dag med tynne sko. Så jeg ble så kald og stakk rett i dusjen for å tine føttene. Men ÆSJ! De var så kalde at hele underflata av foten var hvit og åtte av tærne var lilla, to var hvite. Etter fem min. med rykende vann på dem, begynte de å bli rosa.. ahahahaha, skummelt, var sikker på jeg hadde fått kolbrand, jeg! :o
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar