tirsdag 27. januar 2009

Raspeballer

I dag etter skola skulle hele klassa på Peppes. Da jeg kom ut døra på skola så jeg at Pernille og Hanna gikk i rasende fart mot fjellet. Jeg ropte etter dem og tenkte kanskje vi skulle ta følge, hvertfall et stykke før jeg skulle hjem en sving. Men nei, det skulle vi ikke. Da de hørte jeg ropte hviinte de og løøp (med spark, to sekker, en databag, en veske og en gymbag) oppover bakken. "jaja," tenkte jeg, "jeg møter dem jo på Peppes uansett".
Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at Hanna og Pernille hadde andre planer. De løp alt de kunne mot hybelen min, og var naive nok til å tro jeg ikke skjønte det. Da jeg nærma meg hjemme, kikka jeg etter dem evt en spark. Og ja.. sparken sto "gjemt" halvveis på ene sida av huset, altså helt ute av synet.. De hadde i tillegg låst døra, selv om Rolf var hjemme.
Da jeg kom inn buste jeg inn på kottet, men de var ikke der. Så hørte jeg de pust-pust-fniiiis-pust-lydene de alltid lager når de plager meg. Da så jeg det var låst på badet, så jeg sier noe sånt som "jeg vet døkk er der!" og RIVER i døra. Da kom det en mørk stemme derfra. "Hanna sin stemme," tenkte jeg, for Hanna kan lage mange fine lyder. Da hørte jeg pust-pust-FNIIS-pust-lyden igjen og skjønte at: uups, Rolf som var på badet, jaa.




Hanna og Pernille hadde gjemt seg under teppet mitt, og i tillegg virkelig TRODD at jeg ikke skjønte de var på vei til meg.
Da vi etterhvert gikk opp til fjellet, fortalte jeg dem at jeg hadde hørt om ei som hadde blitt torturert ved at torturerne tvang en rotte opp i hu, for og så la den gnage seg ut att. Dette satte fantasien i sving. Vi lagde nye tortureringsteknikker.
"Man kan ta en ostehøvel oppover leggen, 'skraaaap' lissom"
"Jah! Eller sånn rivjern! Haha, raspe rumpa!"
"haha"
"JAH, skikkelig raspeballer!".

Pernille blir nok øverste leder når vi skal opprette selskapet "Torturtips - orginalt og (u)organisert".

Da vi skulle ned att fra Peppes, brukte vi jo Trysils kjæreste framkomstmiddel: SPARKEN! spark kan gå fort, spark kan også gå veldig fort, som når man er fire stykker på, pluss tre vesker, to sekker, en databag og en gymbag. Dette kan gå ganske fort, og når man sitter på fanget, altså ganske høøyt, til hu som sitt på, føles det godt og trygt. Når Hanna og Pernille derimot diskuterer om hvem som skal styre og bremse, merker jeg at jeg kanskje er glad jeg er forsikret, men også håper at datan jeg har på fanget, er. "Der er det grus!.. neii.. HER er det grus.. nei..". Når man får mange nok sånne, slapper man tilslutt av... på de gale stedene. Da alle fire hadde slappet av og tenkte at: "neii, ekke grus her i dag", så kom den. "UUUOH!". Alle liitt most framover, før den gode flyyten av sparkens gjevne (Hanna-)fart kommer tilbake. Spark er jammen fint.








Umulig å ikke elske dem.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar