Gamer'u eller? - nei, jeg aker

Et av de ordene jeg haater
nå om dagen er "game, gaming". Det er bare så harry.
"Jeg loader gamet".

God samtale med Sigmund på msn, og jeg prøver meg på litt tysk:

Mone Noberta sier (17:39):jeg er bare såå flink
Sigmund sier (17:39):neinei
Sigmund sier (17:39):tysk syger
Mone Noberta sier (17:40):ja, det syger såå fælt x) Syger helt.. sjukt lissom
Sigmund sier (17:40): ; <
...
Sigmund sier (17:45):tenk om jeg egentlig sliter syyykt med dysleksi
Sigmund sier (17:46):så disser du meg på den måten
Sigmund sier (17:46):så blir ejg helt ødelagt inni meg
.. stakkars!

Ellers i dag har jeg vært i fjellet i en imponerende time sammen med Hanna.
Hanna, som har hatt hele vinteren på å kjøre, fikk visst en åpenbaring i dag, for hun sa
"Herregud! dette er jo såå morsomt, Herregud, dette må vi gjøre oftere, aah, så artiiig!", som om hun hadde glemt hvordan det var. Er ikke så lett for a, stakkars!

Etter fjellet dro vi til Hanna hvor jeg ble vannet og fôret. Deretter stakk vi ut med akebrett - evt. kjelke, om man er nøye på det. Akebakken hadde helt utrolig mye snø, så det var tungt. I tillegg klarte vi ikke svinge så godt. Kjelken gikk kjempefort ned! Men vi var bare på halvparten av veien. Rett og slett bare gled av. Bildet av da Hanna kaaster seg etter kjelken som forsvinner over en kul, og så fyker nedover, glemmer jeg ikke.
Etter to turer var vi slitne, og gikk derfor opp en lang bilvei, litt type Flåklypa. Der kjørte vi ned, og for en stil! Etter en god utkjørsel i første sving hadde vi etter hvert dreisen på det, og føk ned! I de mer slake partiene hoppet Hanna elegant av og løp bak for å gi fart. Jeg kan vel forsvare noen av de gode svingene mine med at jeg satt med lårene oppi rattet, og dette ga meg litt mindre kontroll enn om jeg ikke hadde hatt Hanna trykket oppi meg. Men for all del, jeg ville ikke vært uten Hanna.

Så nå er jeg hjemme. Har en diger oppvask, som ikke bare skriker, men stinker, masse, MASSE klær å vaske, en hel del å rydde, pluss norsk å lære! Ønsk meg lykke til, har ei som distraherer meg. Eller, mer rettferdig sagt: ei som jeg lar distrahere meg!