fredag 30. januar 2009

Hvordan spy seg gjennom Hedmark!

Advarsel : Innlegget innerholder ekle detaljer, og er ikke for den sarte sjel.

Det å spy på et offentlig sted er ikke noe de fleste av oss gjør mer enn man må, dvs ofte i julebordsesongen, sommerferien eller andre festlige stunder.
Å spy i bussen eller på toget er hakket værre enn offentlig. Om man spyr på bussen spyr man nærmest oppi fanget på den glade medpassasjer. Derfor er det kjekt med pose.
Meen, la oss si du sitter på bussen. Heldigvis har du to seter for deg selv. Du har allerede spydd ni ganger denne dagen og håper inderlig på at maten du for ti minutter siden stappet i deg i ren desperasjon, blir der den skal. Altså magen.
Så du sitter på bussen, da, med dette litt underlige uttrykket som viser at noe er galt. I tillegg er du kanskje litt blek, lukter både svette og nattens fyll i tillegg til å ha et hår som ser best (bedre) med lue på. Såå merker du at noe skjer, så du griper tak i den flotte Narvesen-posen du fikk fra sjukehuset da du planla reisen hjem. Du stusset kanskje litt på at dama bak kassa faktisk skjønte hva du sa, siden du hadde et både meget plaget uttrykk, hadde en snerten gråtone i huden og sto alt annet enn rett. Tilbake til bussen der det nå skjer saker. Du åpner posen, og kjenner den friske søppelsekk-lukta som du bare forbinner med Birkebeinerrittet. Når man må åpne femten sånne og ta opp bananskall og gjenglemte truser. Denne lukta gjør egentlig at prosessen med å få maten fraa magen og til halsen, går ganske kjapt. Problemet er at når du har spydd ni ganger gjennom dagen, hvor samtlige var magesyre, siden du ikke hadde inntatt noe særlig mat dagen før, begynner halsen og magen å lage underlige lyder. Den første "rapen" høres ut som en skikkelig prompe-rap av de grusomme, bløte typene. Denne får fyren som sitter ovenfor deg, til å snu seg og se på deg med det uttrykket man lager når man ser at kompisen har tråkka i hundedritt og dratt det med inn. Så du spyr, SKIKKELIG, for husk at du har ufordøyd mat i magen. I store biter, siden du var ganske så glupsk da du tok de risikable jafsene. Disse bitene setter seg i halsen og noen ganger virkelig stanser tilførselen av luft. Du hoster sånne digge hoster så disse bitene kommer seg ut. Når du er ferdig, og tenker "flott.. det føles bedre", flytter du på posen og ser at du tydeligvis ikke traff posen så godt som du trodde under akten. På låret av den lysegrå joggebuksa du har på deg, ligger det nå en hau på ca 10x10 cm og lyser mot deg. Jeg sier lyser, fordi magesyre blanda med fersk mat har en frisk farge. En ting er at du har oppdaget dette, men det har fyren ovenfor deg og. Nå ser han på deg som om kompisen hans ikke bare tok med hundedritt inn, men at han også har tørka det av i trynet hans. "Heh.. unnskyld, har noen noe papir?" spør du mens du ikke enda vet at du har spy sittende fast rundt munnen og på nesa. Fyren finner en serviett, og du ser ned på gugga foran deg. Åssen angriper man en liten hau med spy med biter i, med en liten serviett som ikke har veldig god absorberingsevne? Det blir å leke sauehund jager sauer. Servitetten får gå et par ganger rundt hauen for å så gripe rundt. Når du fornøyd har kasta vekk både pose og serviett ser du at det var visst litt litt småsøl andre steder og, men det hakke fyren ovenfor deg sett.. heldigvis. Så nå har du bare en mørk flekk midt på låret med litt tilbehør. Heh..
Det er da du merker du har noen flotte rester i barten og rundt ringen i nesa. Yes! Det siste du trengte..
Så da går resten av turen strykende. Hele tida har du det litt plagede uttrykket mens du tenker "20 minutter igjen, klarer jeg dette?" i mer og mer desperate varianter. Tilslutt når du Elverum og stuper ut av bussen.
Jeg vurderer seriøst å sende en mail til NorWay-bussene og si: "TAAAAKK for at dere har spyposer i bussene deres, flotteste funksjonen i hele bussen!"

2 kommentarer: