Til døden skiller dere ad

Nå sitter Odd med sine kompiser inne på rommet hans og synger type "Se torsken, se torsken"-sang, bare med noe busstema. Det låter kjempefint, selv gjennom veggen. De trår alle til selv på de lyse partiene og de kan sangen godt!
"Det finns ei en eneste buss (mumle, mumle)..."

Nå gikk jeg akkurat ut fra rommet mitt. Med åpen dør sto Marcus å pissa. Jeg tenkte ikke over det og kikket inn mens jeg gikk forbi. Han kikket ut. "Å FAEN! Er du hjemme og?"
Det hadde visst ikke Marcus fått med seg og syntes det var såå flaut. Hørte han da han kom inn på rommet igjen:
"håhå, jeg sto og pissa med døra oppe, jeg a, visste ikke at hu var hjemme, lissom".
Som om jeg aldri har sett noe som en tissefant!

Var på ICA i dag for å gjøre den - uheldigvis - ukentlige handelen. Jeg hadde jo så klart glemt det er ferie nå. Så fra å være vant med en nesten tom ICA på en kveld, var den nå stappa. Tok meg to minutter å få mjølka mi, for foran alle kjøledørene sto en tysk/østerrisk/sveitisk/dansk(?) familie og diskuterte mjølk. De diskuterte til og med med den stakkars mannen som var innom kjølerommet en tur. "Nain, nain, das ist 'ækstra lætt'".
Det var også et lite lykkelig ektepar der. Dama var hvertfall alt annet enn blid og fornøyd. Jeg traff først på dem ved pastahyllene:
"Nei! Nå får du slutte, kan ikke drive på slikt!" Veldig, VELDIG sint dame. Man skulle tro de fleste prøver å skjule ekteskapsproblemene, i stedet for å innvie hele ICA i dem.
- Jaja, tenkte jeg, han hadde vel mast eller noe, da.
Men jeg møtte dem senere og, da jeg sto i kø. De sto rett bak meg. Jeg hørte hu hele veien.
"NEI, NÅ FÅR DU GI DEG, faen, altså (mumle, grums, grusms)...
Nei! Nå orker jeg ikke mer.. jeg orker ikke". Hun er veeeldig sint nå, kjempesint, så sint at hu er oppgitt. Mannen sier ingenting. Hun går til isdisken. Her studerte jeg bladhylla for å følge med uten å vise at jeg gjorde det.
Deretter kom noen flere, oppgitte "JEG ORKER IKKE MER!" og en hau andre setninger som viste at kanskje ikke ferien ble helt ekteskapspleiende. Med et siste "jeg orker ikke mer!" gikk hu fra mannen sin. Han sto i kø, og hu gikk til inngangsdøren og sto der til han var ferdig.
"Til døden skiller dere ad" ... eller hun gjør det for deg, tenkte jeg!