torsdag 12. februar 2009

Knekte nøtter på tannlegens kontor, sikling og andre digge ting

I dag var dagen jeg så lenge har gruet meg til. Tannlegens dag!
Dro til Gjøvik hvor jeg satt med skjelvende bein.
Så kom det ei dame ut og sa: "Bli med her du, skal ta røntgen først".
Det var først da jeg tenkte: "Faen, Mone, du skal slutte å ha på alle kjedene dine!"
For for å ta røntgen måtte jeg ta av alle kjedene. Dette tok litt tid, for tre av dem ville ikke av.
"Du kan komme bak veggen her, du"
Bak veggen var det en diger, hvit maskin. Så måtte jeg så bak den, bite i noe som så ut som noe min far har i verktøykassen sin, og som vi alltid bruker til å fikse sykler mer. Deretter holde i et stativ. Så kom en "bzzzz"-lyd og to klyper satte hodet mitt fast. Dette føltes så komisk, så da dama sa at jeg skulle stå slik i 30 sekunder og ha tunga i ganen, ble jeg så fnisete. Jeg begynte, med denne verktøydingsen i munnen, å småglise. Det var litt flaut.
Deretter ventet jeg litt til før en mann kom ut..
"Mon.. Mona.. Mone? Ner..Nedberj, Nedberg?" Kult med navn alle skriver og sier feil, a!
Uansett, jeg kom inn i en labyrint av kontor og skumle maskiner. Jeg ble plassert i en flott stol og fikk et blått tørkle over hele kroppen. Det ble tilogmed teipet fast. Så tok han en sølvting og sjekket tennene mine, og plutselig hadde han en DIGER sprøyte som han kjørte inn i bak tenna mine! Den andre traff et sted så tunga "døde"! Det kjentes ut som den hadde fått støt! Etter fire stykker var han ferdig. Da skrapet han hard i munnen min og siden jeg ikke kjente noe startet han. Herfra er til litt uklart. Jeg var faktisk dødsredd!
Han må ha tatt en krok og bare gravd opp tanna! Så knakk det - det var som om han knakk nøtter inni munnen min. Deretter kom sagen. Det hørtes ut som en stikksag, og det var grusomt. Vann og bittesmå biter av tenner fløy ut fra munnen min og jeg skalv på beina!
Så mer krok, mer knekk, assistenten plukket ut tannbiter fra munnen min. Etter noen minutter sydde han igjen. Meget hard, han dyttet til og med i hodet mitt for å få den stramt. 10-15 dager skal den tråden sitte, hah, den blir nok der i hvertfall 20 så hardt som han strammet.
Så datt jeg ut av døren, og min mor sa i bilen hjem at "du så nesten helt gal ut da du kom ut, både forskrekket og dopet". Jeg snøvlet og siklet meg fram til resepsjonen, og der var de så hyggelige og krevde 505 kr. for torturen inne på værelse til dr. Loe eller hva det var. Mutterratter hadde hørt saglydene helt ut i gangen!

På vei hjem ble det mange, eller nei, det ble få, men sære samtaler. Jeg trodde jeg var mer forstålig enn jeg var, for da Else ringte skjønte hu ingenting. Men det kan jo også forklares litt med at jeg akkurat hadde tatt ny bomullsdott i kjeften. Jeg snakker nemlig kjempebra...
Det er en veldig underlig følelse, selv om jeg vet jeg ikke er pioneren for visdomstannoperasjoner. Jeg har ikke kontroll over spyttet, det kjennes ut som jeg går med en tennisball i kjeften. I tillegg har jeg hverken følelse i leppe, tenner, tunge eller selve såret. Så i stad, da jeg skulle påføre lepomade, hadde jeg jo ikke peiling på om jeg traff eller ikke. "Er dette leppa mi?" For alt jeg visste kunne det ha vært bomullsdotten som stakk ut..

Så nå er jeg hjemme. Prøver å høste litt sympati fra de jeg bor med, men de bare ler. Og jeg kan ikke le, det er vondt. Så derfor sitter jeg alene på rommet mitt og sikler der i stedet!
I tillegg skal jeg ta 600 mg Ibux noen ganger framover - det tar nok det meste av mulig hodepine og andre saker.

2 kommentarer: