mandag 21. mai 2012

Å lykkes med gutter!

Jeg kan vel ikke skryte på meg å stå øverst på mine venners ringeliste når det er gutteproblemer. Og jeg undres hvorfor.

En av de få gangene jeg faktisk delvis lyktes med å fange en gutt, var det ved å fortelle han akkurat det svaret han ønsket å høre: at Ford var favorittbilen min.
Det var så klart totalt løgn, jeg var 12 år og brydde meg ikke om biler, men det var det merket jeg kom på og ji-ji-jing dong, jeg traff blink!

En annen gang jeg delvis lyktes var i 5.klasse. Jeg hadde nemlig endelig fått Tor-Simen, den kuleste gutten i klassen, som kjæreste. Desverre måtte jeg dele han med både Signe og Else-Marie.
Stakkars Tor-Simen ville være sammen med den søte og snille Else, men de hakke mindre populære venninne hennes satte en stopper for det. Var det én, var det alle tre.

Det var liksom det som var "problemet" med å ha Else-Marie som bestevenninne. Hun var velstelt og så alltid flott ut. På skolebildet fra 1.klasse hadde hun matchende rødt hårbånd, genser og neglelakk, mens jeg hadde kledd på meg selv med lilla- og sølvstripete høyhalser og knallrød genser med vannkanner på.
Så det var jo ikke så vanskelig å se at guttene foretrakk Else. Og hun byttet på med guttebassene, og beklaget seg til meg når hun ikke visste om hun skulle velge "Torsi" eller Kim. Det var den perioden av 6.klasse jeg ikke visste om jeg likte Else-Marie like godt lenger.

En annen ting jeg har gjort for å sjarmere gutter var å bli sugd på øyet i badebasseget av Camilla slik at jeg fikk et stort og lilla merke under det. I full hysteri og med en haug av skrikende jenter rundt meg, klarte jeg å gå rett på en diger stolpe. Så klart foran alle de dødskjekke guttene på 15.

Da vi begynte på ungdomsskolen ble Else-Marie, May Lisbeth og jeg en flott trio. Bortsett fra at trioen konstant slepte rundt på to ekstra personer, nemlig kjærestene til de to andre. Det var alltid gøy når vi bare tre lekte i gangen, men idet de to andre kom, slapp Else-Marie og May Lisbeth det de hadde i hendene. Som som oftest, desverre, var meg.
Etter to og et halvt år med sånt syntes mine venner altfor synd på meg og fant en å spleise meg med. De var nemlig så heldige å være sammen med to som var fettere, så hva var bedre enn å spleise meg med deres kompis? Det ville bli flott!
Else-Marie så drømmende for seg sommerferiene på Tusefryd og fredagskvelder med Titanic hvor vi skulle gråte inn i deres skuldre.
Så da ble jeg satt opp med denne fyren, og selv om jeg egentlig tvilte hadde jeg intet valg: vi skulle ha det fint. Det passet jo!

Men da han, etter få uker, kysset meg foran min far i bilen og sa "Jeg elsker deg" (og jeg svarte "ikke gjør det" og gikk) sa det liksom stopp for meg. Og siden har det også gjort det.

Jaja.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar