tirsdag 8. mai 2012

Gleden ved å pusse (opp)

Jeg har, som jeg skrev tidligere, fått et eget rom til sommerutstillingen. Det er jo vel og bra, men veggene i dette rommet er like klumpete og bulkete som bilen jeg så i veikanten her om dagen. Jeg begynte derfor å banke ut klumpene med baksiden av en hammer, men etter at folk fra datarommet (som ligger vegg-i-vegg med meg, kun med en sponplate mellom) tilslutt fikk nok, måtte jeg gjøre noe annet. Jeg fant meg en flott pussemaskin! Desverre hadde ikke denne pussepapir. Jeg fant en annen pussemaskin og den hadde masse papir. Problemet er at denne maskinen ikke er så kraftig. Det er litt som å piske krem med en melkeskummer: det tar tid. Så jeg brukte hele dagen i går, fra klokken ti til fem på å pusse disse veggene. 
Jeg kan derfor gi tips til alle som er ute etter stive skuldre. Puss en stygg vegg i noen timer, og gå deretter på trening og løft altfor tunge vekter fordi du skal tøffe deg. Jeg har nærmest mistet halsen.

Uansett. I dag fikk jeg utdelt noe nytt, grovt pussepapir - til den første maskinen. Halleluja! Jeg suser rundt i rommet og kan sikkert fullføre veggene i dag. Problemet er det at denne supermaskinen er tre ganger så tung som den første, så armene mine føles litt som to slappe pølser. 
Så, om det er er noen som kikker seg i speilet og tenker: Shit, disse bingoarmene burde strammes før sommeren, er rommet mitt stedet. Jeg lover at i hvert fall den ene armen blir stram(mere). For min del er det høyre, og det er flott. 

Jeg ønsker meg forresten gjerne middag servert i dag.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar