Batteri-Arild

Nå har jeg oppholdt meg i bartebyen i fem dager, og tre til skal det bli.
Trondheim er en merkelig by. Det virker nemlig ikke som at det er noen som er på jobb her! Nei, alle sitter ute i sola - hele dagen. Jeg sitter her med utsikt over Solsiden, og fra morgen til kveld er caféene fylt med folk i arbeidsdyktig alder. Jeg er rett og slett forundret. Hvor kommer alle menneskene fra?

Hver dag på vei til skolen går jeg forbi Batterigaten. Synes det er et ganske festlig navn på gaten som ligger rett ved Kongens Gate.
Nabogata der jeg bor, på Ila, er det en litt mer folkelig gate, nemlig Arilds gate. Ser for meg Arild med raka i hånda som slår av en prat over stakittgjerdet, utenfor det røde huset. Med mockasiner. Tilslutt fikk Arild, i en alder av 65 år, tildelt en eget gate.
Ellers er det en pen by. Det er masse fine, små hus, og så har jammen solen vært fremme alle dagene.

I går satt vi og grillet i Ilaparken og hele gjengen tok seg i å stirre på en annen gjeng tjue meter borte. Det var en interessant gjeng, og med dem var det ei sto mens alle andre satt. Alltid. Hun hadde på seg en kort, grå sportshorts (godt opp i stumpen), rosa høyhælte sko og en liten singlett som stroppene var brettet ned på (slik at hun ikke skulle få stroppeskille, klokken var tross alt åtte på kvelden) og magen bar. Hun sto i en sånn stilling at jeg stadig vekk tenkte at "nå går korsryggen snart ut av ledd". De få gangene hun satte seg ned, var det i en slags pornostilling med rumpa rett ut.
Etter en lang stund måtte vi rett og slett snu oss før vi ble oppdaget og ble Drittsekkgjengen.


Jeg sover inne på rommet til Bjarne, og som vanlig har jeg snakket i søvne. Det har visst nok vært mest mumling, men her en kveld han kom og la seg, snakket jeg om den bortkomne rotta mi mens jeg lovte dyrt og hellig at jeg var våken!

I dag er den siste hele dagen med jobbing. I morra har vi frem til tre før vi leverer. Lørdag får vi vite om vi kommer inn eller ikke. Jeg vet ikke helt hva slags reaksjon jeg har til svaret jeg snart får. Jeg jubler ikke over stemningen på skolen, men det kan jo endre seg.