torsdag 13. juni 2013

Hjemkomsten

Da jeg skulle reise fra Bergen for ferien fikk jeg tilbud om å sitte på med Peter i hans bil. Det var jo flott-flott, men da jeg satte meg inn i bilen onsdag morgen og Peter sier: "Håper den går hele veien da, den stoppet borti her, nemlig" burde jeg ha ant ugler i mosen.
Vi suste gjennom Hordaland i flotte og nasjonalromantiske omgivelser og kom etter to timer til fergen. Vi kom på som en av de første og gikk opp på dekk for å nyte solen og for å leke østlandske turister på vestlandet. Da turen nærmest seg slutten gikk vi naturlig nok tilbake til bilen for å kjøre av. Den gang ei, bilen ville nemlig ikke starte. Det ble prøvd ganske mange ganger, men den bare hostet og døde. Bilene foran oss hadde så klart kjørt av, og der sto vi og lagde fin og lang kø. Det endte med at parkeringsvakten dyttet oss igang og vi freste videre, litt svette. Da bilen endelig putret videre for egen maskin var vi enige om at vi ikke skulle stoppe bilen mer. Så da jeg noen timer senere måtte ha pause på Ustadoset lot vi bilen gå på tomgang utenfor Joker. I fem minutter gikk alt fint og vi satte oss inn i bilen igjen, svært fornøyde over den enkle, men svært effektive løsningen vår. Idet Peter tar på seg sikkerhetsbeltet dør bilen, gjen! Da var det å gå ut og dytte bil - i svak oppoverbakke. Jeg bak med latterkrampe og Peter foran, klar for å hoppe inn i førersetet. Hver gang vi fikk litt fart, hoppet han inn og prøvde, men ingenting skjedde, bortsett fra at bilen gjorde et hopp så jeg smalt inn i den. Tilslutt fikk vi hjelp fra to innfødte menn, og vi tre dyttet mens Peter satt foran rattet, klar som en tiger.  Da han  endelig fikk fres på den kjørte han, og jeg måtte løpe etter og kaste meg inn som en annen James Bond. Da vi endelig var på riktig vei igjen hadde vi ikke planer om å stoppe noe mer, men den planen skrantet da vi nådde Nesbyen. Jeg smatt ut mens Peter satt i bilen og putret rundt på parkeringsplassen for å holde den i live.

Det hele endte med at vi ikke turte å ta bilen helt inn til Oslo, tanken på å få stopp midt i et lyskryss fristet ikke så veldig. Jeg ble derfor satt av på Statoil på Skøyen.

Det var fint vær, da.













Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar