mandag 4. juli 2011

"[...] hipster dyke på tur."

Roskilde 2011

Da var Roskilde 2011 over. Etter ti timer i en klam buss med like svette og illeluktende mennesker som meg selv, var det deilig å komme hjem. Som Tilla så pent sa: "Du må ikke gå ut av bussen (på fergen), når du kommer inn igjen, kjenner du lukten av dårlig underlivshygiene."

Jeg kjører alt fra festivalen her på bloggen, så slipper jeg å fortelle alt til foreldre, bekjente og andre som er interesserte i hvordan festlighetene utspilte seg. Klapper også på en del bilder, så får selv de som ikke kan lese, litt glede ut av dette.
Altså.





Lite fornøyd Tilla tidlig på morgenen.

Tilla, Linn og jeg reiste med buss på kvelden den 25.juni. Etter å ha løpt mellom homoparaden, hjemme, Rådhusplassen og hjemme var det helt ok å sitte på bussen. Den var heller ikke full - jeg hadde to seter. Jeg sovnet etter ti minutter i bussen og våknet ikke før noen prikket på meg og sa "Unnskyld? Jeg tror bussen kjørte fra venna dine."
Det viser seg da at Linn og Tilla var overbevist om at fergen mellom Sverige og Danmark tok en time, ikke 20 minutter, og gikk derfor ut av bussen mens alle andre gikk inn. Ingen av dem hadde med telefonene sine, så da satt jeg der med tidenes bussveis og tre sekker, overmadrass og puter til ørene. Klarte å alliere meg med ei som hjalp meg med å slepe sekkene til en vegg da vi kom frem. Jeg tenkte bare å vente på dem ved inngangen, jeg hadde jo billettene.
I det jeg hadde fått alt ut, kjører det et en taxi inn, og i ren Hollywoodstil kommer Linn og Tilla løpende ut. Deretter startet den altfor lange gåturen fra inngangen og til Camp C. Linn var jo såpass turvant og praktisk at hun hadde pakket i trillebag. Det gjør seg jo ekstra bra siden det regnet dagen før.
Etter en times gåing og mange "det er gøy å gå med sekk"-melodier var vi fremme.

Da begynte det morsomste med festival, nest etter nedpakking av våte soveposer, nemlig å sette opp telt. Jeg var jo veldig fornøyd med teltet mitt i fjor, men i år hadde jeg tatt med et av våre andre trekanttelt fra 70-tallet hjemmefra. Dette teltet eide så vidt teltplugger og langt mindre glidelås (som en bonus hadde jeg også plassert meg oppå et insektsbol, hvor digre! svarte biller bodde. Dette skjønte vi jo ikke før vi pakket ned igjen). Fordelen med dette teltet var da at det var mye større enn det i fjor. Problemet var at det er visse grenser man må ha teltene innenfor, siden brannbiler skal kjøre rundt. Så da var jeg tilbake på start. Et trekanttelt mister liksom litt av greia når det ikke får være stramt. Faller merkelig nok sammen.

Da folk begynte å våkne i campen, skjønte jeg at jeg hadde endt i en lesbecamp. Jeg kjente nemlig ingen før vi reiste. Heldigvis var dette av den rolige, udramatiske sorten så det ordnet seg. Campen lå bra til, kloss oppi skaterampen og Street City. Det betyr at vi var 20 meter unna konstant raveparty, konserter og dansegreier under Warm Up’en. Dagen fortsatte med at vi kjøpte et brett øl og solstoler. Og der satt vi.
Mens Warm-Up-dagene foregikk stakk jeg på Brother Grimm, Bottled in England og Honningbarna. Utrolig bra konserter alle tre, jeg var dødsgira. Dagene fortsatte i ganske samme dur. Jeg stakk mye alene på konserter, alle kjæresteparene var innmari late. Det ble bare varmere og varmere og doene luktet mer og mer. Utrolig hvordan man klarer å endre standarden på do heftig mye bare på to dager.





Tilla og jeg fikk utdelt kondomer, og lekte oss med dem i ordentlig fjortisstil.





Resten av Warm Up-dagene skjedde det ikke mye. Vi drakk øl (jeg har et uklart minne om at jeg flettet en manns skjegg og satte strikk i, men jeg er usikker på om det kanskje var en drøm), var på rave hver kveld og besøkte andres camper. Jeg var på svins både titt og ofte.
Som den ordentlige lesbecampen vi var, satt vi jo alle med øyne på stilk innimellom. Dette fikk vi jo belønning for idet dama med stor D kom på skateboard foran campen vår. Ølen ble tam og maten kald. Vi satt der, alle åtte jentene, og stirret skammelig mye. Det kunne høres et stort kollektivt ”åh” den morgenen vi innså at hun hadde kjæreste.

Så kom åpningskvelden for konserter, og jeg hadde, i følge Tilla, lyst til å være med på PJ Harvey-konserten. Jeg hadde tydeligvis også lyst til å stå lenge, lenge i kø. Da vi endelig kom inn på Arena hadde jeg fått tidenes plass, nemlig bak et par som var både veldig fulle og veldig kåte. Dette kunne man lett merke av den heftige kroppskontakten. Jeg som sto rett bak, og i kjekk albuehøyde, fikk jo merke dette. Etter fire albuer som sneiet nesa og tre fingre i øyene, spurte jeg høflig om de kanskje kunne passe på dvergen bak dem. Usikker på om jeg burde ha gjort det. Krafsingen og klingen ble ikke bedre, men nå ble jeg tilbudt vin i lange baner. Jeg var ikke veldig gira på kjip, søt pappvin, men de spurte og spurte og plutselig hadde jeg jaggu to bestevenner i tillegg til flate tær og nesten knust nese. Da konserten endelig var ferdig var jeg blitt en bitter gammel dame.

Da vi kom tilbake til campen den kvelden hadde teltet takket for seg. Hele lå nede. Vi strammet og gaffateipet alt vi var gode for, og det sto – til dagen etter.
Morgenen etter var det totalt drittvær. Jeg våknet kl 08 av at hele det våte teltet hadde rast sammen over meg. Siden jeg ikke hadde glidelås hadde det jo også regnet bra inn. Derfor var det ut å stramme og gaffe. Det holdt ca to minutter før jeg måtte ut igjen. Da var jeg skikkelig blid. Da jeg skjønte at det var soveposen og ikke jeg som var våtest, ble jeg enda mer fornøyd.

video

Da jeg våknet en morgen. Såklart blåser det ikke så heftig da jeg filmet, men en følelse får en jo.

video

REGN!


Heldigvis klarnet været opp før kl 13 (og bra var det, da satt vi i kø til Kaizers) og det ble dødsvarmt. Noen timer senere åpnet himmelen seg og det regnet kuer og kameler. Jeg fant ut at regnjakka mi ikke er veldig vanntett. ”Lett regn og vind” står det inni. Det tordnet så det ristet i bakken og det lynte rosa. Veldig fascinerende! Vi kom oss, altfor sent, inn i en av konsertteltene hvor vi så på vannet som bøtta ned. Jeg så det, og erklærte min sovepose for våt.

Her er en artikkel fra vg.no om været, verdt å se.

http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=10096301

video
Kaizersstemning!


video



Gøy med telt! Tilla sitter klar med gaffateipen.

Ene kvelden satt vi utenfor teltene og drakk, kom det en gjeng med fire svensker forbi. De satte seg ned, og ene fyren pratet og pratet. Dette var verdens morsomste fulle svenske, og attpå til fra Skåne. Usikker på hvor morsom han er å sitere, men jeg prøver.

”Jäg er lika full som et egg”, ”Jäg har nok drukket for mycket, for att tenka på min munnhygien”,
”også trodde polisen dom hadde gjort et skikkelig funn i teltet, och så var det bara min kompis’ insulinsprøytar”, ”… Och så blir han kastade ut av sjukehuset, och hva får han med seg? Inte insulinsprøytane, nej, en halvtom flaske Jäger och non tomme ølflaskor”.















Da vi ventet på Deadmau5-konsert, fikk jeg selskap av to menn på benken. Jeg ble helt most, og følte meg ufattelig liten.

Jeg har da også fått høre at jeg ser ut som en hipster dyke på tur. Derifra overskriften. Iført slappe bukser, stor skjorte og med Fjällrävensekk var jeg et offer for kommentaren. Meget mulig det stemmer. Jeg ser det ikke som noe stort problem, sett at de fleste andre i campen går kledd ganske likt.

Ellers har turen vært rabarbra. Jeg har sjekket ut store deler av hva vegetarmenyen Roskilde har å by på (den er absolutt bra!). Tilla brukte halve festivalen til å skryte av en ”app” på telefonen som het Appertizer eller noe, hvor man kunne skrive inn matønsker og så se hvor på området det lå. Da jeg til syvende og sist spurte etter den fancy greia, hadde hun ikke nett. Holder meg til skjema på papir jeg az.

Jau sau!






Jeg elsker Roskilde når man ser slikt. Et helt tre fullt av stoler.


Kveldens kreative innslag. Silja og Camilla lager norske flagg ut av det danske.







Tilla og Linn var klare for sjørøverfest. Nå ser de mer ut som trailersjåfører, men det var forsøket verdt.



Vi fant bilen med "Frellsen Kaffe",



... og rett etter møtte vi jaggu meg en haug med gutter fra en Munkecamp.


Slitne folk venter på bussen hjem.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar