Såpe, dusj og stillhet?

I dag våknet jeg kl 08 av noe forferdelig leven over meg. Det viser seg at huseieren skal flytte inn over oss, og skal pusse opp. Hva de drev med aner jeg ikke, men det hørtes ut som de slapp bowlingkuler i gulvet og ned trappa.
Ingenting er som å våkne tidlig etter Roskilde, da drømmen var å sove lenge. Jeg fant også fort ut at jeg hadde post-festivalfeber. Jeg krøket meg rundt i sengen en stund før jeg sto opp og syntes ufattelig synd på meg selv. Fire kopper grønn te og noen runder Dr.Phil senere satt jeg fortsatt i sofaen.
Jeg hadde til min irritasjon innsett at iPoden min var død. Den ble litt fuktskadet på Roskilde (se innlegget under for rikere detaljer om været vi hadde) og på bussen i går begynte den å gjøre opprør. Det var som om en usynelig hånd trykket på den og bestemte at jeg skulle bytte sang hvert femte sekund. Inn på bildegalleriet ville den også, stadig vekk.

Etter en stund i sofaen innså jeg til min skrekk at jeg ikke hadde gått i dusjen kvelden før. Svettelukta hadde jeg tydeligvis blitt immun mot, og møkket sjenerte meg ikke.
Etter en dusj så jeg plutselig det ordentlige skillet jeg hadde fått. Godt fornøyd.

Tilslutt kom jeg meg ut av huset for å levere iPoden til Eplehuset for hjelp. Det var tydeligvis noen andre som også hadde tenkt, og jeg satt tre kvarter i kø. Feberen økte og jeg så ut som et slakt der jeg satt i vinduskarmen. Da det endelig ble meg fikk jeg vite at poden måtte tre uker på reperasjon og jeg måtte legge ut med 1800 kr. Morzomt.

Hjemme igjen innså jeg at vi skulle ha visning 15 minutter etter (vi hadde fått ja fra ei, men dagen før overtagelsen fikk jeg melding om at hun ikke ville ta over likevel. Så mye for å være voksen og ansvarlig). Leiligheten så ikke presentabel ut, og jeg stressryddet som en gud. Så klart kom en fyr mens jeg drev på, så jeg mistenker at jeg virket som en stresset, sur gammel tante som ryddet og flyttet på ting. Som en bonus hadde jeg en mindre sexy whiskeystemme som jeg presenterte meg med.
I det nummer fem hundre var innom, gikk brannalarmen. Jeg hadde multitasket meg til helvette ved å steke linseboller mens jeg pratet (evt. hørte på noen av de som var innom. Ei skravlet så jeg trodde jeg skulle gnage av meg fingrene).
Plutselig var leiligheten grå og alarmen var over hele huset. Jeg fløy rundt for å ta opp dører og vinduer, men ingenting hjalp. Tilslutt løp jeg ned i kjelleren etter tips fra en nabo, og der hang boksen hvor alt kontrolleres. I full fortvilelse fikk jeg tak i en fyr med lommelykt og vi nærmet oss boksen med ærefrykt. Et feil tastetrykk og jeg var sikker på at bygningen ville gå i lufta. Vi testet tilslutt nøkkelen som hang på boksen. Plutselig ble det helt stille.
De besøkende får min garanti på at brannalarmen funker 100 %.

Nå skal jeg snart putte meg langt under dyna og glede meg til bygningsarbeiderne og nye visningsfolk kommer i morgen.