USA #6

 Da har enda en uke her gått og vi er halvveis i campen. Denne uka har det vært over 80 barn og du kan jo si det har vært en håndfull. Svømmetid og lunsj har blitt delt i tre og hver dag er forskjellig. Det har vært litt slitsomt siden vi ikke kan få noen rutiner på ting. Det er ganske slitsomt å ha en gruppe, gå til svømming, ha lunsj og deretter har tre grupper på rad uten pause - særlig med de minste barna på slutten.  Denne uka begynte med at Jake ga barna i oppgave å lage sin egen restaurant med meny og hele pakka. Menyen skulle inneholde forrett, hovedrett og dessert og skulle gjøres så pent som mulig. Senere skulle de få lage maten i leire. Det var interessant å lage menyer med barna, noen satte i gang med en gang og er tydeligvis vant med å spise ute på snasne steder. Mye moderne og interessant mat jeg ikke smakte før jeg var tjue.
Det var også en del interessante skrivefeil ute og gikk. Ei på ti holdt på med drikkemenyen da jeg kom forbi, der sto det "DRINKS: Diet Cock". En annen en hadde Chocolate Moose til dessert, den er jeg spent på.

 

Denne uka har jeg sovet litt her og der. Søndag flyttet jeg til Hannah som hadde huset for seg selv. Planen den kvelden var å grille og drikke noen øl, men plutselig dukket den ene etter den andre opp og det hele utviklet seg til en skikkelig spontan hagefest.  Jeg skulle med kunsterne fra residencyen til MASS MoCA tirsdag morgen (MASS MoCA er Nord-Amerikas største kunstsenter, rett ved oss) og jeg synes egentlig det var helt greit. Tanken på 80 barn, 33 grader og liten tømmermann er ikke så moro. MASS MoCA var enormt, men utstillingene var desverre ikke så bra som jeg trodde. Xu Bing, en kinesisk kunster, hadde en stor utstilling og den var veldig interessant, resten var varierende.

Tirsdag til onsdag skulle jeg sove hos Jake. Da jeg kom av bussen fra MASS MoCA hadde han besøk og ba meg om å gå hjem til seg. Det er ikke langt, men jeg skulle gå gjennom Omi sin eiendom, gjennom skogen og da skulle jeg se huset hans. Det kunne så klart ikke bli så enkelt. Jeg hadde på meg svarte bukser og gikk rundt i stekende sol, mer og mer frustrert. Tilslutt havnet jeg i et surrealistisk boligfelt og måtte ringe på et hus for å spørre om veien. Nå går jeg heller omveien. Jake sin kompis jobber på et vildhjem (jeg kommer ikke på det norske ordet for det nå) for dyr og hadde med seg en kassemed noen fugleunger han passet på. De var fryktelig små og veldig søte, og sjarmerte meg i senk!

Ikke så mye å si her egentlig, annet enn at Alessandro er DJ og Jake ble veldig engasjert i musikken. Her står han og danser på bordet mens han fekter med armene.

Restaurantmaten lages. Uheldigvis var det noe feil så det meste av arbeidene sprengte i ovnen.

Skilt mellom Pittsfield og Lenox

Onsdag var Mossy, Hannah, Irene, Carina og jeg invitert til middag til to fransk-amerikanske tvillinger som er på campen. De er veldig søte og de ga oss invitasjoner på gamle postkort. Da vi kom opp på eiendommen begynte jeg å måpe. Huset vi besøkte er feriehuset deres, og feriehuset har et ekstrahus. I ekstrahuset er det treningsrom, badstue, atelie for moren, gjesteleilighet og sportsrom. Hovedhuset var så fancy at jeg ikke kan forklare.

 

Tiåring med mye sukkerrrr

 

Denne uken var også litt spesiell. Kunstnerne som har vært i residencyen her jobbet mot sin siste uke og det avsluttes alltid med en stor fest og en fancy brunsj dagen etter. Brunsjen etterfølges av Open Studio (en utstilling i hvert studio). I år var det noe helt nytt, Camp Omi skulle være med å vise frem hva vi gjør på campen. Det var, ifølge Sasha, stort, siden campen aldri har fått den bekreftelsen den fortjener. Vi jobbet derfor med oppgaver som kunne vises frem på dagen med stor D. Pinnene var en del av en større performance (som desverre ikke ble vist). 

 

Jake og jeg satte barna i gang med å definere en "boks" ute, mellom noen stolper. Så mye garn de kunne få rundt disse stolpene. Det var ikke så vanskelig å få dem til å gjøre det, problemet var å få dem til å stramme tråden og ikke kaste tunge garnsneller i hodet på andre.

Deler av installasjonen til Field Studies-gruppa. De samlet alt vannet de kunne finne i området i forskjellige kopper, og hang opp i en kjetting.

 Fredag ettermiddag dro vi til Redhook for å lage fest i huset til Sam. Det var bare Jake, Dylan, Sam og meg, men vi hadde trua. Det vi ikke hadde regnet med var hva regnestykket 80 barn, fem dager, sterk sol og to øl gjør med en person. Innen klokken 12 hadde vi alle sluknet. Før det derimot brukte vi store deler av kvelden med å høre på Jake og Dylan. Dylan rapper og Jake har nettopp begynt med remix-DJ-saker. Jake fant derfor en sang, remixet den der og da, og Dylan rappet på impro. Utrolig morsomt å høre på og underlig at folk kan være så god med ord så fort.

 

 

 

 

 

 

Sam i sjefstolen med et glass rom og den svart jaguaren som vokter på siden.

 

 

Lørdag var det duket for Dance & Dinner for kunsterne, ansatte og andre i området med kreative aner og mye penger. Vi startet hos Jake siden han bor nærmest. På oppfordring kjørte Jake helmatch med sokker, shorts og skjorte i samme farge. Festen var i et kjempemessig telt og det hele så ut som et amerikansk bryllup med dansegulv og rundebord for åtte stykker. Hvordan det så ut var egentlig ikke så farlig, det var nemlig åpen bar. Etter noen runder snek vi med oss noen vinflasker, kom oss hjem til Jake hvor vi hadde nattbading og hvitvinsdrikking i nattemørket. Der endte vi med å ha en ekstremt heftig diskusjon om kjønn og feminisme, noe som egentlig er rart siden vi alle i bunn og grunn var helt enige. 

Søndag morgen var ikke så morsom. Vi skulle møte i samme telt som dagen før for brunsjen - klokken 11. Vi kom subbende inn og så hakket mindre snasne ut enn resten av forsamlingen. Det merket jeg kanskje spesielt godt siden Yonas og jeg måtte reise oss så alle kunne se de utenlanske counsler'ene. 

Open Studioes var kjempespennende. Etter å ha senet rundt studioene en stund for å kikke på halvferdige arbeider er det moro å se hva det egentlig er. Jeg er veldig interessert i flere av kunstnerne som har vært her, de har noen veldig bra arbeider!