USA #5

Da har enda en uke her gått. Det er skummelt hvor fort tiden går, og jeg og amerikanerne kikker rundt oss for muligheter for meg til å bli lenger.
Forrige lørdag var Eds bursdag og da troppet en hel haug av familien opp. Han har nemlig tre brødre og to søstre og de fleste kom, med mann/dame. Faren til Ed kom også, han er en 82 år gammel superkonservativ republikaner som satt på enden av bordet og kom med kommentarer. Da jeg knakk koden med han var han morsom nok og jeg fikk en god bekreftelse tilbake ved at vi røykte sigar sammen. Hele den mannlige delen av familien ble kalt inn på teppet for å lære meg å røyke pinnen riktig, tenne den på nytt og alt annet mulig.

Etter familiebursdagen var det meningen at Hannah, Anna og jeg skulle til Redhook til Sams bursdag, men (ikke uventet) femten minutter før jeg skulle bli hentet tekstet Anna og sa det ble litt langt. Og det er det også, avstandene her er utrolige! For å reise til Redhook er det 80 minutter for oss. I tillegg hadde jeg ikke skyss tilbake. Planen var å reise til festen, sove der og få skyss  dagen etter med Irene som skulle inn til New York City. Da kunne jeg møte Camilla og Reidar der og få skyss hjem på kvelden. Den gang ei. Vi endte med å drikke vin på verandaen til Hannah, noe som også var helt greit.

Jeg vet jeg har sagt det før, men det er helt utrolig hvor hvit Lenox er. Det er kun rike, hvite mennesker som bor i området, og jeg har kun sett to svarte mennesker iløpet av snart tre uker. Gatene i Lenox ser ut som gatene i Desperate Houswives og folk kler seg i beige pressbukser, skjorte og lyserosa v-halset genser kjekt om skuldrene. Dette mens de spaserer rundt i hagen sin med rosesaksen. Lenox er også stedet mange kjendiser kommer for å hvile. Det er et digert "hvilehjem" rett utenfor sentrum med vakt og bom og hele pakka.

Denne uka startet med at jeg holdt mine første timer alene. Jake fikk damebesøk og tok derfor dagen av. Det gikk overraskende greit, jeg ga dem i oppgave å definere og gi oppmerksomhet til et området i rommet man vanligvis overser. Hjørner, under bord, små kanter og så videre. På slutten hadde vi gjennomgang hvor hver enkelt forklarte hva de hadde gjort og hvorfor.  Vi snakket om hva de følte om området de hadde valgt før og etter, materialbruk. Ti-, elleve- og tolvåringene var litt trege, de tenkte for mye og er litt ufokuserte på noen oppgaver. Åtte- og niåringene var fantastiske. De tok oppgaven så bra og lagde noen utrolig fine saker.

Flott samarbeid mellom Ella og Mone. Jeg tenkte det var en dame, så jeg tegnet høyhælte sko og sigarett, mens Ella tegnet tåteflaske og babysløyfe.

Om jeg noen gang får tantebarn håper jeg den blir som Clementine (eller Aimes, men han er ikke på dette bildet).

Tirsdag  var Jake tilbake og vi startet på et større minibyggeprosjekt. Vi tok med barna til The Visitors Center, besøksentret til Omi som ligger tre hundre meter unna campen. Der var det en utstilling med 3D-tegning, ikke ulikt Calder for de som kjenner til hans arbeider. Vi snakket med barna om kunsten og abstrakte arbeider og deretter fikk de i oppgave å gjøre sin egen. De minste lager et samarbeidsprosjekt på veggen.

For å huske hvilken gruppe barna tilhører lager hver aldersgruppe et gruppenavn. Uheldigvis er de alltid ganske kompliserte. Hver gang Sasha skal rope dem opp eller jeg skal skrive lapper på hyllene blir det krøll.

Onsdag etter jobb stakk Anna, Hannah, Dylan og jeg til Jake for å kjøle oss ned i bassenget. Det er så sinnsykt varmt her og fryktelig fuktig. Der hang vi en god stund mens Hannah utførte flotte triks på stupebrettet og Anna - som nettopp hadde lært om nøkken og Huldra - svømte rundt som en skummel tue. 

Såå kom 4th of July! Jeg var ganske spent på denne dagen, nasjonaldag og greier. Uheldigvis er ikke deres dag like stor som 17.mai, men de får nå gjort ting likevel. Etter en joggetur dro vi til en tennis- og badeklubb hvor Ed og Sasha har tilgang til pga. av Eds foreldre. Som sagt, Lenox er overklasse og jeg får for det meste sett innsiden av øvre middelklasse mens jeg er her. Likevel, jeg sier ikke nei til utdendørsbasseng på en dag med 90 grader F.  Ed brukte timene på å lære Yonas å svømme. Det gikk kjempefint, var kanskje en gjest på land som forble tørr, resten trengte ikke å bade mer den dagen. Yonas svømmer nemlig ikke, han slåss med vannet. Etter en stund med hardtrening ble det litt bedre, men Yonas var ødelagt etter Eds opplegg.

Senere på dagen dro Hannah, Anna, Annas kjæreste, Hannahs eks og noen fler jeg ikke husker navnet på, til Tanglewood. Det er verdens største permanente utescene og stedet med stor S på 4th of July! Jeg tror det var nærmere 30 000 mennesker der på en gang, og i god tro med amerikansk skikk kjører alle. Hele opplegget der var enkelt: de som kom tidlig og var over 40 og som hadde med stoler og satt nærme scenen for å høre musikk. Alle som kom senere, var under 40 og ikke hadde stoler, gikk unna. Det var litt som å være tilbake på Roskilde, du går rundt, snakker med alle, drikker øl og hører litt musikk. Klokken ti var det et vilt fyrverkeri og det var litt det. Vi skulle på jobb dagen etter og sneglet oss mot utgangen. Det gjorde alle de 30 000 andre også, så det tok sin tid. Etter førtifem minutter på parkeringsplassen kom vi oss hjemover.

De røde, superamerikanske koppene finnes på ordentlig! De kalles Solo cups og brukes til alt!

Fredag lagde vi fest hos Sasha etter jobb. Jeg skulle diske opp med aubergine- og potet i form og sendte med Sasha en handleliste. Hun kom tilbake med den største jævelen av en augbergine jeg noen gang har sett. Jeg vil tro den er litt genimanipulert. Det samme med megaløken på siden.

De andre kom og Sasha hadde kjøpt inn nok bobler. Alle ble frykelig fnisete og tullete - som man ofte blir av bobler. Deretter ble vi tatt med inn på Ed og Sashas bad (de har tilsammen tre bad, fire doer) hvor det var boblebad. Med skiftende lys og cava satt vi delvis i, delvis utenfor boblebadet mens vi hadde svært seriøse samtaler. Det var som å være på fest i Real Housewives of Orange County

Lørdag 6. var det duket for det årlige 4th of July-festen (to dager etter) til en rik kunstsamler som jobber på Omi. På astfalten mot huset hans har har fått en kunstner til å lage mønster på veien med hjulene - vi er på det nivået. Han har også en enorm metallskulptur i hagen.
Hele festen var også sånn man ser på film. Rike, kreative mennesker fra New York utenfor et digert hus, foran et passe stort basseng. Rundt omkring er det barer med servitører som gir deg akkurat det du vil ha. Du kan jo si jeg var glad jeg hadde byttet ut flippflopsene mine med et par finsko fra Sasha. Fyren som eier huset er også venn med Hillary Clinton, det vet jeg fordi han på doen i førsteetasje hadde hengt opp bilde fra hennes besøk og det svært personlige takkebrevet hun sendte i etterkant. Lurer på om 'a Hillary vet at hun henger på en do.

På denne festen møtte jeg igjen en del av kunstnerne fra Ledig House, Omi sin artists in residence. De er utrolig koselige og det var hyggelig å se dem igjen. Jeg brukte også hele kvelden til å snakke med en kunster fra Tel Aviv som viser seg å være ganske stor! Han skal blandt annet stille ut på Veneziabiennalen som jeg skal på! Jeg er supergira!

Så skal jeg avslutte med å klage over myggstikkene mine. I Norge reagerer jeg ingenting, men her har de monsterbygg som spiser meg opp. Jeg synes ikke det synes så godt på bildene, men nesten hver centimeter av leggene mine er dekket av stikk. Tærne inkludert, de er som små, hovne pølser. Ukult.

Og forresten: jeg tror ikke jeg kommer hjem igjen. Å leve med å snakke engelsk er helt fantastisk. Hele måten jeg uttrykker meg på er endret og det er så flott. Såeh, vi sees til jul.