tirsdag 26. juni 2012

Mange pinner og mange laken!

Ja, da befinner jeg meg altså på Svukuriset. Hvor er Svukuriset, tenker du kanskje?
Jo, det er faktisk langt, langt borte i Hedmarks mørke skoger (evt. fjell). 

Da jeg på søndag tok bussen til Trysil var jeg i god tro om at bussen til Elgå gikk denne søndagen. Så da jeg gikk på Femundsbussen (man må nemlig bytte buss tre ganger) og sa til den veldig hyggelige bussjåføren at jeg skulle til Elgå fikk jeg bare "Går'ttno buss ått Eljå i da'." Nehei? Det viste seg nemlig at busselskapet Åmot-Engerdalen for første gang noen sinne (og også så klart den dagen jeg skulle reise) var overoppdatert. De hadde lagt ut sommerrutene på nettet, men de rutene trådde ikke i kraft før på mandag. Det orka desverre ikke sjåføren å fortelle meg før jeg spurte. 

Etter en og en halv time på bussen gikk jeg av - i et kryss. Og der ble jeg. Jeg satt der med sekk og bæreposer på en stubbe midt i absolutt ingenting, og alle som kjørte forbi lurte på hva i all verden jeg gjorde der. 

Tilslutt, etter 35 minutter, kom Tale kjørende i en bil som rett og slett var dekket av lyse hår! Hekla er i sin beste røyteperiode nå, og det merkes kan man vel si. Etter to minutter så jeg ut som en James Bond fra 60-tallet: godt dekket av hår.  Likevel, tantegliset var fort på plass, for hva gjør vel litt hår i tenna og i desserten?












I går ble jeg sendt ut på romsjekk. Det skulle nemlig ankomme 25 (!) pensjonister og de hadde blitt lovet enkeltrom fra DNT Sentralt. Det er ikke mulig å gjøre her, da hadde de tatt opp alle rommene. Jeg ble uansett sendt ut for å skifte sengetøy, og jeg skal si jeg skiftet sengetøy! På nærmere 20 senger ble det og på den veien sloss jeg med noen 80-tallsdynevar fra helvette som verken var rett eller vrang!

Tale og jeg deler rom, det er veldig koselig. Kanskje bortsett fra at jeg i natt hadde satt meg opp og kjeftet på Tale i halvsøvne. I mitt hodet bråket hun veldig fælt, men jeg hadde da satt meg opp og sagt, med en ufattelig streng stemme: TALE! NÅ FÅR DU VÆRE STILLE! 
Jeg begynner jo etter hvert å bli kjent som en hyggelig sovekompis.

Ellers er det ikke mye som foregår her. Enda. Det er kaldt og surt og vått og ingen sol. Grønn vinter!








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar