Vi skulle så klart ikke bare angripe en ukjent frukt med nebb og klør, vi skulle selvfølgelig også lage julepynt. Til dette hadde vi gått til innkjøp av appelsiner, kanelstenger og anis. Dette skulle så festes på en snor og være til stor glede og fryd.
Det hadde jeg nemlig sett på markedene i Budapest. Så lett - eller vakkert - ble det ikke.
Den første slåsskampen med gresskarene. Her klarte jeg faktisk å sette kniven bom fast og måtte inn med en annen kniv for å komme løs. Da satt så klart nummer to fast.
Før det skulle brukes til pynt, slang vi det oppi som ekstra smak.
Det sto "sil puréen" i oppskriften. Noen puré fikk ikke vi, heller en suppe som så ut som røde linser.
Etter flere aggressive runder med håndmikseren, fikk vi litt juice ut.
Herlig, høy albueføring.
JULEPYNT. Hurra.
Jævlig fornøyd med denne fine snoren med en halvstekt appelsinskive, kanelstang og anis på, altså.
Det var jammen Linn og.
Siden vi begge lider av store tålmodighetsvansker, guffa vi på med 275 grader og grillfunksjon.
Sjekk den ekstremt snasne pynten i vinduet. Et stk kanelstang med rød tråd, et stk anis med rød tråd. Så enkelt, men du store så dekorativt.
Barte-appelsin!
Etter at den store begeistringen har lagt seg, ser jeg kanskje at det ikke var så pent.
Linn lagde appelsinpynt som lignet litt på jakkene til gutta på Blitz.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Juicen ble faktisk veldig god. Etter mange runder og mye søl fikk vi puttet oppi alt som trengtes. Vi lagde rundt fire ganger så mye som oppskriften sa, men hvem klarer å beregne hvor mye 3 dl gresskar er, kun ved å kikke på den?
Julepynten ble kanskje ikke så fin som i Budapest, og det kan ha noe med det røde garnet å gjøre, eller de slappe appelsinene. Likevel var det veldig moro, og vi var flinke til å oppmuntre hverandres slappe kunstverk mens vi holdt på.
De moste restene av gresskaret står nå i kjøleskapet sammen med potetmel og hvitløk, i vente med å bli burgere.
Moroa fortsettes på søndag, bare å delta. Ta med egen saks!
